Brødbaking i koronatida

 Allerede i mars, da perioden med påtvunget hjemmekontor og sosial isolasjon starta, hadde jeg planer om å benytte all den fritida vi nå så ut til å ha framfor oss til brødbaking.

Nå skulle det bli herlig hjemmebakst og nydelig duft i huset, om ikke hver dag, så titt og ofte.

Jada. 

En god stund kunne jeg forsvare den manglende bakelysta med mangelen på gjær i butikkene. Hver gang vi var i butikken svingte jeg innom både kjøleskapet og bakehylla, men nei. Der var det stadig tomt for både fersk og tørr gjær. Gjær-jakta ble jo også påvirka av at vi oppsøkte butikker så sjelden så mulig, men mangelen på gjær i huset var en plausibel unnskylding forklaring på manglende velduft fra kjøkkenet.

Etter en måned eller to (mista tidsaspektet etter hvert) fant jeg denne nødvendige ingrediensen. 

Nå var ikke gjærmangel en hindring lenger. Men så kom lysere tider, litt mer sosialisering utendørs i vårsola, 17. mai og så videre. Vår og sommer gikk uten hjemmebakt brød. 

Det var jo ikke sånn at jeg glemte prosjektet helt, jeg brukte perioden til å lete etter gode brødoppskrifter jeg kunne lagre i det etter hvert så velfylte arkivet mitt, Pinterest.

Men denne uka var dagen her - sånn veldig plutselig egentlig. Søndag kveld skrolla jeg rundt på Pinterest og fant overskriften: Verdens beste kokker dro til Norge for å spise havets delikatesser, men det var et eltefritt brød som stjal all oppmerksomheten. Det sjal min oppmerksomhet også. Jeg måtte klikke meg inn for å sjekke ut dette fantastiske brødet som ikke bare tante Gunn eller bestemor Gerd likte, men som de aller beste kokkene i verden hadde lagt sin elsk på. 

Og dermed ble brødbakedrømmen min oppfylt. Eltefritt og nokså enkelt å få til, med få ingredienser. Den ferske gjæren fra vårens jakt fant jeg ikke igjen (sikkert gått ut på dato), men jeg hadde samtidig sikra meg en pakke tørrgjær. Litt oppvask ble det og jeg synes det er litt skummelt med den glovarme gryta ut og inn av ovnen, men resultatet kan karakteriseres som vellykka. 

Nå ble ikke mitt brød sånn at jeg tror verdens beste kokker - eller andre brødspisere - vil dåne av begeistring akkurat, men det smakte godt. Og ikke minst kunne jeg krysse av dette på lista og kæsje inn noen husmorpoeng for min egen del. 

Brødets opphav er Mari Røttingsnes Westlie med matbloggen Fru Timian, og oppskriften er altså så enkel at selv jeg fiksa det:

450 g hvetemel

1 ts salt

4 g fersk gjær eller 1 g tørrgjær

3,5 dl romptemperert vann

1 ss olivenolje

Litt rugmel til å drysse brødet med

Bland alt sammen og sleng i en bolle du har smurt med olivenolje til heving under plast og klede i 12-14 timer. 

Dryss et godt lag med hvetemel på bakebordet og hvelv deigen ut. Brett inn kantene mot midten. 

Dryss et tykt lag med rugmel på rent kjøkkenhåndkle og flytt deigen over dit med brettekantene ned. Dryss (mye dryss her....) et lag rugmel over brødet (jeg mangla det, brukte bygg, aner ikke om det hadde noe for seg). Legg et klede over for etterheving i to timer. 

Sett en jerngryte med lokk i ovnen og sett denne på 240 grader. 

Ta gryta ut av ovnen (obs, obs, veldig varmt. Tykke grytekluter påkrevd.) Skyv brødet fra kjøkkenhåndkleet over i gryta, sett på lokket og sett inn i ovnen (igjen, husk grytekluter). 

Stek i 30 minutter. Ta av lokket og stek i ytterligere 15-30 minutter. 

Med grytekluter på hendene, hvelv brødet ut på rist og avkjøl.

Spis!

Skal jeg nevne én negativ ting (i tillegg til to bakeboller og en jerngryte til oppvask), må det være at jeg fikk brukt så liten mengde av den der gjæren det var så mye styr å få tak i ...

Elisabeth, endelig korona-baker

Nytt år, nye oppskrifter - krydderkake

Godt nytt år, folkens.

Et nytt år byr på nye muligheter bla bla bla.

Denne bloggen har blitt et smart sted for meg å lagre matoppskrifter, veiledninger for kreative krumspring og så videre. Så da er det kanskje ikke så rart at årets første innlegg handler om kake.

Denne krydderkaka fikk jeg servert like før jul, og den var bare helt fantastisk saftig og god på smak. Nå skal det sies at mitt første forsøk ikke ble fullt så fantastisk, men den var absolutt helt innafor. Det er noe med den måleenheten "kopper" som kan bli litt ymse, men forholdet mellom ingrediensene skal jo bli noenlunde likt, da... Så nå lagrer jeg oppskriften her, for meg selv og kanskje for andre som vil teste den ut.

Toves krydderkake

2 kopper rosiner
2 kopper vann
1,5 ss smør
1,5 kopp sukker

Kokes i fem minutter

1 pakke sukat (kan droppes, jeg hadde ikke det denne gangen)

1 ts kanel
1/3 ts revet muskat
1/2 ts nellik
1 ts natron
1,5 ts bakepulver
3 kopper hvetemel

Alt blandes (jeg brukte kun håndkraft) og puttes i en smurt brødform.
Stekes 45-60 minutter på 200 grader.

Elsker at det bare er å blande alt i én operasjon, ikke sånne visp i en bolle, bland i en annen, rør i en tredje osv.

Neste gang skal jeg bruke en litt mindre kopp og ha i litt mer krydder. Kanskje jeg slår til med sukat også, selv om det ikke blir så godt mottatt av resten av familien. Og er jeg skikkelig i siget og strutter av energi, så drar jeg fram elektrisk verktøy framfor å bruke håndkraft til røringa også.

Lunka krydderkake med et glass iskald melk - mmmm, himmelsk. Det burde du unne deg.



Elisabeth, krydderkakebaker

Simsalabim - to enkle triks for julestemning

Jeg er jo en stor tilhenger av alle enkle, kjappe triks som kan lede til lykke og god samvittighet, mestringsfølelse og hygge.

I år ligger jeg litt etter skjemaet med juleforberedelsene. Ja, det gjør jeg vel egentlig hvert år. Jula handler mye om tradisjoner. Min tradisjon er tydeligvis å starte høsten med gode hensikter og mål om å kreere både det ene og det andre av både pynt og spiselig kos.

Men så tror jeg at jeg har så god tid, og vips så har jeg brukt alle ukene til å samle gode idéer framfor å sette de ut i live. Sukk.

Og egentlig burde jeg strøket juleduken nå, men jeg velger heller å dele mine to beste tips for julekosen.


Stjerne av papirposer

Disse stjerne lager du på fem minutter. Og da snakker vi fem minutter, ikke sånne litt lengre minutter som kokker og andre kreative mennesker opererer med.
Du trenger sju til elleve papirposer, saks og limstift. Disse posene har jeg kjøpt på eBay (under planleggingsrunden i høst), men du kan jo for eksempel bruke de papirposene du kjøpte i et sånt julekalender-kit med klistremerker 1-24, som du aldri fikk brukt.

Lim posene oppå hverandre og klipp en spiss, så slår du ut stjerna og limer første og siste pose i hverandre. Simsalabim, selvvlaga stjerne i vinduet. Ah, for en makeløs julefikser du er!

Her finner du detaljert framgangsmåten (lenke). 


Enkle romkuler

Om du som meg oppdager litt for seint at kakeboksen er tom, enten fordi du slettes ikke har bakt eller fordi noen har spist opp det ene slaget du faktisk hadde bakt, så kan disse romkulene være redningen.

• Bland sammen 3 dl havregryn, 1 dl sukker, 2 ts vaniljesukker og 2 ss kakao. 
• Tilsett 100 gram smelta smør og 2 ss mørk rom. (Bacardi Apple eller lignende går også helt fint, trust me.)
• La blandingen stå i kjøleskapet cirka 15 minutter (mens du lager tre papirstjerner?).
• Form kuler og rull dem eventuelt i strøssel eller kokos.
• Legg på brett og la kjøle i kjøleskapet. 

Simsalabim, selvlaga godteri til gjestene. Ah, for en makeløs julekonditor du er!


Sånn fikser du raskt og enkelt litt julestemning. Herlig, hva?

Tilbake til den skrukkete juleduken.

GOD JUL!

Elisabeth, julefikser med lave ambisjoner

Hytte-scones

På hytta har vi et annet tempo. Dagen ligger der åpen. Vi kan gjøre akkurat hva vi vil, spise is, bade, spille kort, lese bok, vaske håret i oppvaskkummen. Eller vi kan gjøre ingenting, en hel dag uten å gjøre noe nyttig, det er også lov på hytta.

Eller vi kan bake.

Da jeg her om dagen kom over en enkel scones-oppskrift, ville jeg teste den ut med en eneste gang. Det eneste vi ikke hadde på hytta var bakepulver, men nabohytta redda oss der.

Nybakte scones rett før duken blåste bort

Til 12-14 scones trenger du:

5 dl mel
2 ts bakepulver
1 ss sukker
1 ts salt
4 ss smeltet smør eller olje
2 dl væske (juice, yoghurt, melk, surmelk, vann)
rosiner eller bær etter ønske

1. Bland det våte sammen med det tørre. 
2. Bruk en skje til å legge klumper av deigen på et bakepapir. 
3. Stek på 220 grader i cirka 15 minutter. 
4. Dekk på med duk og fint servise og server nybakte scones til en overraska familie som slettes ikke er vant med slik traktering.

Nydelige scones og rask inntjening av husmorpoeng, hva mer kan man ønske?

Elisabeth, hyttebaker

Årets rabarbra-avling i eplepai

Ohoi, nå fortjener jeg husmorpoeng. Ikke bare har jeg huska å høste før St.Hans de få rabarbrastilkene som uten tilsyn har vokst i hagen, men jammen har jeg ikke brukt dem også!

I skrivende stund fylles kjøkkenet av duften av pai, ikke bare en, men to paier har jeg bakt. Ute høljregner det og jeg ignorerer isbilens forsøk på å tilkalle min oppmerksomhet med sine pling-plong.

Årets rabarbra-avling til tining. Ja, den måtte en tur innom fryser'n først. Jeg hadde ikke lyst eller anledning til  bake samme dag som høsting, og siden jeg ikke aner hvor lenge rabarbra holder seg i kjøleskapet......

Jeg har brukt den samme, lettvinte paioppskriften som alltid. Opprinnelig var den med rips (lenke), men jeg har tidligere testa den ut med pærer også. 

Denne gangen har jeg brukt epler og rabarbra, samt epler og nektarin. Jeg innbiller meg at all slags frukt og bær kan brukes. 

Oppskrift:

• Legg oppkuttet frukt eller bær i en ildfast form
• Strø over en blanding av 2 dl sukker og 3-4 spiseskjeer potetmel
• Smelt 300 gram smør, som blandes med 4 dl havregryn, 4 dl mel og 1,5 dl sukker og fordel massen over frukten i formen.
• Stek på 200 grader i cirka 35 minutter.

To smuldrepaier på vei ut av ovnen. Ja, jeg stoppa opp for å nyte synet, og tok et bilde. Gammel blogg-vane.
Grillvotten er forresten egen produksjon den også.

En genial måte å rydde i fruktfatet på. Denne gangen var det epler, nektarin og selv-odla rabarbra som var tilgjengelig. Nå veit jeg ikke ennå om disse kombinasjonene var vellykka, men jeg satser på det. 

Det både ser og lukter lovende.

Den ene paien skal være med i bursdagsselskap i morgen, den andre skal jeg straks frakte under en paraply bort til venne-middag. Tudeluuuuu.

Fin fredag!


Elisabeth, pai-baker med rabarbra-avling

Blogging og smult

Denne bloggen ligger tidvis i koma, stakkar, men litt pust er det fortsatt igjen. Det har ikke alltid vært sånn. For noen år siden var jeg veldig aktiv og posta periodevis mer enn ett innlegg om dagen.

Jeg kan diskutere lenge med meg selv hvorfor den tida er forbi, hvorfor ting er annerledes nå, men det som er sikkert er at den perioden i livet mitt har fått konsekvenser. Positive konsekvenser.

Vi var en hel gjeng med bloggdamer, mange en motvekt til de pene, glansede, som fikk god kontakt. Vi levde i en egen bloggsfære og ble etter hvert godt kjent. Noen av disse bloggvennene ble også venner IRL, som kidza sier. (Eller sier kidza virklig det, eller er det noe vi kjerringer tror, og hvor lamt er det egentlig å skrive kidza med z? Whatever.)

En av disse bloggvennene som jeg også har kontakt med i virkeligheta, er Åshild (Bestemors Hage).
Hu er et skikkelig kvinnfolk med orden i sakene, pedagogiske evner og et stort hjerte.

Da flere av oss kommenterte hennes smultring-innlegg et år, og bekjente vår smultskrekk, gikk det ikke upåakta hen. Åshild merka seg dette og huska det, for så å året etter invitere oss på smultringsteking hjemme hos henne.

I en alder av 42 fikk jeg altså endelig lov til å steke smultringer, les om debuten her (link).

Så tre år på rad har Pia (Pias verden) og jeg fått lov til å leke husmødre hjemme hos Åshild. Etter tre år kan det vel kalles en tradisjon, eller hva?

I år blei det rundt 350 deilige, velsmakende (ja, vi smaker litt en del underveis) smultringer. Jeg føler meg aldri så huslig som når jeg sitter på toget hjemover osende av smult og med snippsekken full av hjemmelagde ringer. Ah, herlig mestringsfølelse, takket være snille Åshild.

Fryser'n er full av smultringer, nå føler jeg liksom jeg er i rute til jul. Ha ha, den følelsen endres snart når jeg finner ut at jeg ikke har bestilt nok julekort. Det er også tradisjon, serru.



Elisabeth, glad i smultringer og tradisjoner

Raske og enkle eplepaibiter

Her om dagen fant jeg en oppskrift på "apple pie bites" på en amerikansk blogg. De så gode ut, og da vi hadde igjen mye frukt på kontoret og ble bedt om å ta med noe hjem før helga, sikra jeg meg noen epler og så mitt snitt til å lage sånne eplepaibiter. Man kan jo ikke la mat/frukt gå til spille, sant?

Men som det ofte er med amerikanske oppskrifter inneholdt også denne noe jeg ikke fant på min lokale matbutikk: Ferdig søt deig. Over there finnes det visst et stort utvalg av ferdige kakedeiger, sånne rør med masse som man bare kan skjære skiver av, steke og skryte på seg hjemmebakt. Jeg er litt usikker på om dette er fremskritt eller om det tvert i mot er en fordel at vi fortsatt må blande sammen ingredienser selv her på berget. Jeg syntes det var merkelig da de ferdige posene med mel til brødbaking kom på markedet. Likeså posene med vaffel- og pannekakerøre. Nå, etter en stund, virker det ikke så merkelig lenger.

Men lage sin egen deig? Nei, man trenger jo ikke det. Jeg vurderte å bruke ferdig pizzadeig, men fant kun for langpanne og siden mitt hode sa "rund", gikk jeg tomhendt fra kjøledisken.......og endte opp med butterdeig i stedet. Jada, ferdig butterdeig er heller ikke rund i formen. Artig hvordan hjernen kan svitsje om ved forflytning fra kjøledisk til frysedisk.

Nok om det.

Butterdeig, epler, brunt sukker, smelta smør og kanel: Klar for eksperimentering på kjøkkenet.

Det ferdige produktet kan i sjeldne tilfeller bli noe annet enn summen av de gode ingrediensene.


Heldigvis ikke denne gangen.

Resultatet ble ikke sånn glansapapir-estetisk, men godt smakte det. Det er jo det viktigste. En lun sånn en med en dæsj vaniljeis, mmmmmmm høres ikke dumt ut. Kjekke å frakte med seg på tur er de også. Eller som et alternativ til langpannekaka til neste dugnad.


Oppskriften er enkel og grei, akkurat sånn jeg liker det:

• Kjevle litt ut butterdeigplater som har ligget framme til tining ca. 20 minutter.
• Del hver plate i tre trekanter.
• Pensle med smelta smør, strø sukker og kanel på.
• Rull inn en eplebit (skallet beholdes på).
• Pensle med smelta smør og dryss kanel.
• Stekes på 200 grader i 25 minutter.
• Servér.

Bon appétit!
Eller "dig in", sier de kanskje over dammen?

Elisabeth, eplepaibiter-baker

Dagens oppdagelse #69

Tre voksne og to barn kan lage over 300 smultringer på noen timer.

300 og noe smultringer (vi spiste et ukjent antall underveis)

Vi gjentok suksessen fra i fjor, som du kan lese mer om her.  

Rause, tålmodige Åshild åpna nok en gang sitt praktiske, velutstyrte kjøkken, og sørga for at Pia og jeg nok en gang kunne føle et glimt av husmorfølelse og mestringsevne over smultgryta, 

Høy husmorfaktor. Smultgrytesjef med datter i hjemmesydd forkle.

I år hadde vi tatt med oss døtrene våre, så nå er kunnskapen sikra for neste generasjon også.

Eller, vi er vel ikke helt ferdige utlært. Vi har tross alt ikke vært med å lage deigen, men kommet til dekka bord og klare smultgryter. Men min elleveåringen er i det minste flinkere enn meg til til å stanse ut sånne rundinger av deigen. Det er greit, jeg kan passe smultgryta, jeg. 

100 smultringer i fryseren gjør noe med selvtilliten. 

Elisabeth, smultringbaker

10 skritt til et øyeblikks heltestatus

Ofte er jeg den masete mora som forlanger at rommet skal ryddes og søpla tømmes. Jeg er den pirkete mora som sjekker leksene og påpeker slurv og manglende to streker under matte-svaret. Jeg er den sure mora som stønner over hinderløypa av bag, sekk, sko og sykkelhjelm i gangen. Jeg er mora som sukkende påpeker at skittentøyet ikke finner dunken uten hjelp, og slettes ikke vasker seg selv. Jeg er den kjipe mora som ikke sier ja selv om "alle andre får lov".

Men av og til får jeg lov til å være supermamma, et øyeblikk får jeg være helt.

-Jeg trenger forkle til mat og helse på tirsdag, opplyser tiåringen.

-Men du har da et forkle, det rosa med prinsesser på, prøver jeg meg.

-Men mamma, det forkleet er så barnslig.

Ja, det er nok det.

I skapet fant jeg et kjøkkenhåndkle, et glimrende utgangspunkt for å mekke et forkle til en sjetteklassing som skal ha "mat og helse". En mulighet for å oppnå et øyeblikks heltestatus.


Ti-trinns program for helter

Du trenger;

• 1 kjøkkenhåndkle
• 220-230 cm lang snor eller kantbånd
• Symaskin

1. Mål  13 cm fra toppen på langsidene på kjøkkenhåndkleet, marker med en nål.

2. Mål 8 cm fra midten på kortsiden og marker punktet med en nål.

3. Stryk inn hjørnene etter markeringene fra steg 1 og 2.

4. Klipp av hjørnene ca. 2-3 cm fra strykebretten.

5. stryk inn de avkutta kantene, først en gang, brett og stryk igjen.

6. Gjenta i det andre hjørnet

7. Sy en rett søm langt nok fra kanten til at du får plass til å træ inn det båndet eller snora du har planer om å bruke

8. Klipp til passe lengde snor eller kantbånd. Bruker du kantbånd, stryk den dobbelt og sy en søm så langt ut mot kanten som mulig (pass på at du syr gjennom alle lag). I følge elleveåringen er det viktig at båndet er langt nok til å kunne knytes foran på magen, det er nemlig slik proffene gjør det.

9. Træ i båndet i løpegangene på kjøkkenhåndkleet, unnskyld forkleet, først nedenfra på den ene siden og deretter ovenfra og ned på den andre siden.

10. Voila! Sol deg i glansen, kjenn på mestringsfølelsen, motta hyllest og cash inn både husmor- og foreldrepoeng.


Elisabeth, helt for et øyeblikk

Detaljert dypdykk i fortida

Jeg har ryddda.

Eller, mer presis så lette jeg etter noe, men fant noe helt annet.

Jeg fant min gamle, slitte favorittlommebok i skinn med ødelagt lås. Inni den var det mye å studere.

Visittkort med mitt navn og tittelen "salgssekretær" under. Sekretærer finnes vel knapt i privat næringsliv lenger? Straks kom minnene om den gjerrige sjefen som kladda brev på alle små papirlapper han kunne finne, inkludert de hullete strimlene man rev av det meterlange papiret etter at det hadde kommet ut av matrise-skriveren. Både sjef og skriver er bytta ut for lengst.'¨

Avisannonsen som ble rykket inn i Aftenposten da jeg solgte min førstekjøpte bolig i 1998. Sort-hvit annonse med en tekst som skulle friste folk til å møte opp på førstkommende lørdag. Jeg husker ikke hvor mange som kom på visning, men leiligheten ble solgt til over takst, 465 000 norske kroner for 39 kvadratmeter. Det hadde vært mer overkommelig for unge som skal inn på boligmarkedet i 2014 enn dagens priser.

Laminert pressekort fra den tida jeg jobba i nærradio, med bilde av en rynkefri Elisabeth. Et bilde tatt i en fotoboks, sånne fantes "over alt" og jeg har fortsatt en konvolutt med gode fotoboks-minner fra ungdomstida.

Det var mer i den eska jeg fant lommeboka i, Der var brillene jeg fikk i 1990, en måned etter at jeg hadde begynt på folkehøyskole. Det var et nederlag å måtte begynne med briller, men jeg var ikke den eneste med runde studentbriller på den tida. Runde briller og skjerf til de over-sized klærne. Det er er paradoks at på den tida hvor jeg kunne ha kledd mer trangtsittende tøy, var moten den helt motsatte. Akk ja.

Jeg fant min første mobiltelefon. En svært kladd som ikke hadde fått plass i dagens veske-lommer. Jeg har vesker fra den tida da det ikke fantes mobil-lommer også. Verden og vare-produksjonen utvikler seg i takt med samfunnets behov. Vi trengte ikke mobil-lommer i veskeforet for 25 år sida.

Det dukka opp et engangskamera også. Det ble aldri brukt. Mon tro hva de hadde sagt om jeg dukka opp med det nede på FotoKnudsen og ba om fremkalling? Kanskje sånne kameraer og filmer fortsatt er i omløp, at det bare er jeg som synes det er nokså forhistorisk siden jeg ikke har knipsa med noe annet enn mobilen de siste åra? Jeg tror sjansen for at den kvisete lørdagshjelpen hadde stirra rart på meg og engangskameraet likevel er stor.

Jeg ble sittende en stund og studere disse tingene, erindre episoder fra samme tidsperiode. Noststalgi. Så mye man har opplevd. Og ennå er jeg bare 43!

Neste gang jeg finner den nedstøva eska med "diverse" skrevet med sprittusj på, kanskje om ti år, blir den mobiltelefonen en enda større overraskelse. Kanskje brillene har blitt moderne på nytt? Og jeg har sikkert rukket å glemme igjen at jeg en gang var salgssekretær. Håper jeg da også kommer på historiene om den gjerrige sjefen. Så kan jeg le enda en gang av det hele.

Dagens oppfordring får bli; Har du en eske lengst inn i skapet eller kottet som du ikke har åpna på et par tiår, ikke fall for fristelsen å kaste den uåpna. Kanskje den inneholder noen spennende skatter fra din egen nære fortid.


Elisabeth, nostalgisk

-Send kaka oppover hit a!

-Send kaka oppover hit til oss også, da! Vi er en stor gjeng som en varm og god sommerdag har lekt, grilla og kost oss. En sånn dag som de som har anlegg for sånt, reflekterer over livet, vennskap og kjærligheta. Inntil myggen blir for plagsom. Nå er det klart for kake og voksen-kaffe rundt terrassebordet.

-Jada, jada. Vent litt, må bare ta bilde av kaka først.

God kake forsvinner fort

-Sånn, her kommer den, ta i mot.

Minutter etter var fatet tomt og folk smattet lystig. Komplimentene hagla, noe som er ekstra hyggelig når man har tatt en sjanse og laga noe for første gang, noe man ikke har smakt sjøl.

-Mmmm, jeg må få oppskriften av deg.

Gjest fikk oppskrift, og det tenkte jeg bloggens lesere også skulle få. Gode, enkle oppskrifter bør deles. En frisk ostekake som ikke trenger steking er perfekt på nydelige, sosiale sommerkvelder. Den passer sikker om du er aleine også, ditt sosiale liv eller kakefråtsing skal jeg ikke legge meg opp i.

Oppskriften er visst opprinnelige fra berømte Nigella Lawson.

Jeg synes ofte det blir litt mye fyll og litt lite kjeksbunn på ostekaker, så jeg har justert litt på denne oppskriften også. Og så liker jeg godt at den er uten gelé og dermed litt mykere i konsistensen. Dessuten er den såpass nøytral i smaken at du kan ha hva du begjærer på toppen, velg smak selv.


Frisk ostekake med valgfri smak

1. Knus ca. 200 gram (1/2 pakke) Digestive-kjeks i en kjøkkenmaskin.
2. Bland inn 75 gram mykt smør.
3. Trykk blandingen ned i en form som er ca. 20 cm i diameter. Jeg har en sånn kjekk Bake it Easy fra Porsgrunn Porselen, den er helt suveren til ostekaker og paier.
4. I en bolle, visp sammen 300 gram Philadelphiaost (skikkelig vare, ikke lettvarianten), 1/2 ts saft fra sitron, 60 gram melis og 1 ts vaniljesukker (som man helt sikkert kan sløyfe)
5. I en annen bolle visper du 2,5 dl kremfløte til krem.
6. Bland innholdet fra de to bollene sammen.
7. Bruk en slikkepott og fordel blandingen over bunnen.
8. La stå kjølig i minst 3 timer (gjerne over natten).
9. Sleng på noe godt på toppen. Jeg valgte jordbær og blåbær denne gangen. 
10. Server, nyt, cash inn husmorpoeng og ta i mot komplimenter og spørsmål om oppskrift. Da kan du bare henvise til denne bloggen - praktisk!

Smatt, smatt.


Elisabeth

Slik steller du i stand den perfekte 17. mai. Og slik. Og slik....

Det er litt å stelle med før den store dagen. Den syttende mai, altså. Flagget må selvfølgelig strykes, mens vi i år igjen diskuterer om det er greit at noen vifter med et flagg med andre farger og striper enn vårt norske kors i rødt, hvitt og blått.

Og hvor er egentlig syttendemai-sløyfene blitt av? Bare å sette i gang med å hekle en da.  Hurra!

Bilde lånt fra Solstrikke

Så må du plante blomster i krukker og finne noen glade kvister som settes i et nostalgisk melkespann på trappa. Og flaggstanga er nymalt og fin. Plenen er raka og blomsterbedet luka. Velkommen skal dere være, hurra!

Festbordet skal pyntes med stearinlys og servietter og alt som mætsjer rødt, hvitt og blått på mest mulig kreativ og oppfinnsom måte. Gjerne med egenproduserte vimpler og pomponger som du så på en blogg et sted. Ikke glem bordkortene. Hadde det ikke også vært festlig å dekorere dopapiret med norske farger? Barna hjelper sikkert til. Hurra!

Du må pynte deg selv og familien også. I følge Minmote er det ikke er teit å gå i rødt, hvitt og blått på nasjonaldagen. Det ser ut som det er poppis med høyvannsbukser igjen også. Hey, nesten som Levi's 501 på 80-tallet! Og hvite sokker også, gitt. Da er det vel bare å finne fram de hvite Mephistoene fra ungdomsskolen. Hurra!

Tilbehøret, eller accessories, er også svært viktig. Den rette veska, skoene og pynten må til. I år har jeg fått med meg at det foreslås blomsterkrans i håret. Du skal jo holde hånda med flagget høyt hevet, kan like godt holde på kransen i stiv kuling mens du er der oppe. Blomsterkransen lager du selvfølgelig selv.

Jeg anbefaler skulderveske. Da har du én hånd til flagg/blomsterkrans og én til barnehånd/is/pølse/fløyte/brus og alt annet du må bære for andre familiemedlemmer. Når det gjelder sko så vil nok enhver korpsmusikant mene at du bør la komfort gå foran forfengelighet og gå for joggesko (eller Mephisto fra 80-tallet) framfor snertne sandaler, men et par ukomfortable sko kan være den unnskyldninga du trenger for å slippe å gå i barnetoget. Vi kan jo ikke legge operasjon av tå til 16. mai hvert år.

Jeg anbefaler vannfast mascara på den store dagen. Uansett om det skyldes bedårende små i barnetoget eller drittværet, å se ut som en som spiser kattunger til frokost og tapper det røde i glasset rett fra småbarn, er ikke sjarmerende.

Og så var det håret ja, det må jo også få oppmerksomhet. Slik lager du den perfekte bundadsfletta. Det er bare å sette i gang og øve.

Fra vg.no

Du skal ikle deg bunad, ja? Den som har krympa enda ett hakk siden i fjor? Hurra for det og lykke til. Bunadsstell og forberedelser tilknyttet det festplagget er en tidkrevende affære har jeg forstått. Hvor mange søljer skal du bruke, trenger du belte? Hvordan stryke den hersens skjorta så den ser ut som noe flottere enn en vaskefille med håndbroderi? Kan man bruke paraply til bunaden? Famileråd må til. Og hodepinetabletter? Mulig du kan få hjelp hos Hjelpetelefonen. De reklamerer jo med "Alle som vil snakke eller skrive om livets utfordringer kan ta kontakt med Hjelpetelefonens tjenester". Bunad må jo sies å være en utfordring? Noen av oss har funnet det utfordrende nok bare å velge bunad, og er fortsatt uten fast festantrekk.

Men det er ikke bare det ytre som må være i orden den syttende. Vi skal smøres innvendig også. Hurra!

Og hvor mange pavlovaer trenger man til 17. mai? Ganske mange, i følge vg.no

Kakepynten må selvfølgelig også være i rødt, hvitt og blått. Fortvil ikke, her kan Freia være til hjelp. De har pelt ut non-stop i de riktige fargene og tilbyr nå en jubileumsutgave med kun norske farger. Puh.

Men det holder selvfølgelig ikke med kun pavlova-kaker på den store dagen. I tillegg till is, pølser, brus og popcorn i skolegården for oss som er forplikta til sånt, skal det diskes opp med laks, eggerøre, Waldorfsalat, spekemat, pai, foccacia, pastasalat, rømmegrøt, smørstekt asparges, oster på fat og en kreativ fontene av reker. Minst. Om du ikke er sikker på hvordan du får den der eggerøra perfekt, så finnes det eksperter som forteller deg det. For det var visst egg å få tak i likevel.

Et raskt googlesøk senere har du fått tips til minst sytten 17. mai-menyer. Eller ligger svett under kjøkkenbordet og lurer på om du skal juge på deg en hissig, smittsom infeksjon og avlyse hele festen. Det er jo litt sant med den der smittsomme infeksjonen. Forventning heter den.

Ha en perfekt 17. mai, hurra!


Elisabeth, som finner en kjole i skapet, slenger noe skinke på et fat og går på besøk


PS. Husk at cake popsene denne dagen må være i rette farger. 

Lånt fra matoppskrifter.no

Lat mor leverer "kake". Og noe som faktisk er praktisk.

-Ja, og så må du levere kake til foreldremøtet.

-Hmpfh....


Levere kake til et foreldremøte jeg ikke selv kan delta på? Da gidder jeg i alle fall ikke legge meg i sæla og diske opp med de lekreste kanelboller eller smukkeste cupcakes. (Ok da, jeg hadde aldri klart å levere de lekreste kanelboller og de smukkeste cupcakes uansett.) Jeg vil jo tross alt ikke være der og overhøre smattelydene og lovprisinga. Bortkasta innsats med andre ord.

Kake til foreldremøte som foreldre skal spise, ikke kake som skal selges til inntekt for ny fane eller klatrevegg eller hva det er det spares til? Ok, da er det lov å bli en smule lat.

First Price-lat.

Billig kjeks fra First Price er vanskelig å kamuflere som hjemmebakte, men det er mulig å gjøre de litt mer innbydende.


Man klipper og bretter en papptallerken og vips har man en artig skål.

Prikken over i-en, toppen av kransekaka, rosinen i pølsa: En mætsjende serviett dandert oppi skåla før du pøser på med kjeksa. Ingen vits å være gjerrig på kjeks, det koster tross alt kun en tier eller noe, så her kan man være raus.

Se for deg følgende: Skåla fylt med store, butikkjøpte sjokolade-cookies. Det hadde jo ikke vært noe merkelig om noen tok de for å være hjemmebakte om de ble presentert i en slik hjemmelaga skål, ikke sant?

Genialt, hva?

Det andre geniale er jo at denne papptallerken-skåla er sabla praktisk.

Kjapp å lage og kan kastes etter bruk. Du slipper å huske å plukke opp kakefatet eller bolle-kurven etter endt arrangement. Det er befriende!

Er man litt fingernem, klarer man sikkert å lage en større variant av et pappstykke.

"Men hvordan klipper og bretter jeg egentlig? Hvordan kan jeg  oppnå denne herligheta",  spør du deg vel høyt om nå.


Jo slik:

Voila! Lett som en plett.



Elisabeth, lat, men litt kreativ

Og så litt husmorblogging

Ja når dette har utvikla seg til å bli en interiørblogg, så er ikke veien lang til å bli en husmorblogg heller.

Nå som påskeferien er over kan det være greit å ta fatt på alle de kjedelige husmorsyslene igjen (for de som har tatt ferie fra det) og hva er vel mer kjedelig, og ikke minst griste, enn å rense filteret i avtrekket over komfyren? 

Men fortvil ikke, her kommer et tips for hurtig av-fetting.

Til denne øvelsen trenger du:

• 1 grisete filter
• 1 stor kjele
• vann
• 3-4 spiseskjeer bakepulver
• 1 komfyr som fungerer

Finn fram den største kjela du har og kok opp vann. Oppi gryta slipper du det grisete filteret. Deretter heller du i litt av bakepulveret, litt av gangen for dette bruser. Kanskje det bruser nok til at en kjemi-interessert, kvisete tenåringssønn fatter interesse for kjøkkeneksperiementet? Intet gleder en sliten husmor mer enn om hun kan lure kjedelige plikter over på andre familiemedlemmer.

Men altså, ha i bakepulveret litt etter litt og la magien skje.

Fettet løsner fra filteret og gir vannet i kjela en farge du ellers bare finner på triste sykehjemsvegger.

Snu filteret den andre veien (om du da ikke har en megasvær kjele så hele rista allerede er drukna).

Bruk gjerne en oppvaskkost om du føler deg inaktiv ved å bare stå og se på magien. Eller gjør noe helt annet nyttig i mens. Vi husmødre sitter jo aldri stille og tvinner tommeltotter.

Voila! Rent filter.



Når du er ferdig med dette grisearbeidet kan du jo gjøre deg lekker ved å lakke neglene. Da kan dette tipset om tørr neglelakk på 30 sekunder komme til nytte.


Elisabeth

PS. Om noen har et tips om hvordan man renser sluket på badet på en morsommere og mer lettvint måte, så mottas det med takk. Et stort takk.

Operasjon Brun Saus - forsøk 2

Jada, jeg fortsetter med krumma rygg og pågansmot i det store sauseprosjektet mitt.

Her gjelder det å finne middager som krever brun saus. Og hva er det mest nærliggende da? Jo, kjøttkaker selvfølgelig!

Vi kan jo ikke servere noe blandingsprodukt fra frysedisken på Spar, nei hjemmelaga saus krever hjemmelaga kjøttkaker!

Forrige forsøk resulterte i en helt grei saus, men litt lys i fargen, så ved forsøk nummer to var jeg spesielt skjerpa på dette punktet. Her gjelder det å ha is i magen og brune, brune, brune så lenge man kan før krafta helles i. Det er i alle fall det jeg har konkludert med etter å ha angrepet saken med hjernecellene og et forsøk på logisk tenking. Brune, ikke svi. Jada, jeg har hørt om sukkerkulør, men det anses som juks i de indre sausekretser. Og det er jo i de kretser jeg ønsker å bevege meg inn i.

Full fokus ved komfyren, med forkle, hårnett, alle redskap i beredskap og alle ingredienser parat. Brune, brune, brune, ikke svi. Brune, brune, brune, ikke svi. -Uææææ, svir det seg nå? -Nei, litt til......Nå? Ja, nååååå, hvor er krafta?

Som du skjønner så kan det være en nervepirrende affære å koke saus!

Forsøk nr. to ble veldig ganske så vellykka, synes jeg.

God på både smak og farge. Litt tykk. Muligens fortsatt litt lys, men det kommer seg, det kommer seg.

Vi fører inn i saus-journalen:
Prosjekt Bruns saus 2014, forsøk 2
Pluss: Uten klumper, ok smak, godkjent farge
Minus: Litt tykk


Hvilke andre middager krever brun saus, mon tro? Forslag mottas med takk. Etter litt avslappende meditasjon eller yoga er jeg straks klar for et nytt forsøk.


Elisabeth, på sauskjøret

Operasjon Brun Saus - forsøk 1

Er det normalt å stå ved komfyren og røre i en gryte med brun saus sånn cirka klokka halv elleve en søndagskveld?

Ja, om du har som mål å lære deg å lage brun saus så!

Takk for alle velmente råd og heiarop ved kunngjøringen av mitt mål for 2014. Et år har som kjent 12 måneder, et hav av tid, så jeg tenkte vel at jeg ikke måtte sette i gang med den sauslaginga sånn akkurat med det samme, sånn samme måned som man hadde bestemt seg. Et så viktig prosjekt må gjennom alle nødvendige faser, å bygge seg opp motivasjon og mental styrke, er for eksempel essensielt.

Men så begynte det å hagle inn meldinger fra nord til sør, fra øst til vest: "Hvordan går det med sauseprosjektet?", "Har du laget saus ennå?", "Hatt kjøttkaker med hjemmelaga saus til middag i dag?".

Når man i tillegg opplever at noen  begynner å skryte hemningsløst over egne saus-ferdigheter og nærmest daglig sender meldinger av typen "I dag har jeg servert lammestek med en aaaaaaldeles nydelig rødvinssaus", så begynte det å bli svært irriterende.

Enda mer irriterende var det å få svar som "En dæsj smør og deretter melmengde tilpasset smørmengden", når man forsøkte å be om veien til sånne aaaaaldeles nydelige sauser.

Irritasjon kan faktisk fungere som utløsende faktor, viser det seg. Vips hadde jeg sist søndag  forflytta kroppen fra sofaens lune favn, og befant meg foran komfyren med gryte, visp, smør, mel og buljong. (Jada, det bør helst være kraft kokt på ei eller anna knoke, men ingen trodde vel ærlig talt at noe sånt fantes innerst i veien?)

Full konsentrasjon, røre hele tiden, ikke brenne smøret, ikke brenne melet, røre, røre, spe med varm buljong, unngå klumper, unngå klumper, spe litt til, røre mer, spe, spe, spe, rør, rør, rør, koke, koke, overhøre Mannens undrende spørsmål om hva i all verden jeg driver med, røre, krydre litt kanskje?

På 15 minutter hadde jeg mekka en saus!

Voila!

La meg få påpeke; en klumpefri saus!
ok, den blei litt lys i fargen, men det tar jeg igjen på den aaaaaaldeles nydelige framstillinga, eller hva?

Da fører vi inn i saus-journalen:
Prosjekt Brun Saus 2014, forsøk 1
Pluss: Uten klumper, ok smak
Minus: Litt lys

Veldig, veldig fornøyd, en strålende start, om jeg må si det selv. 

Man kan kanskje ikke tildele seg selv husmorpoeng hver gang man lager brun saus, men for dette første forsøket, på en søndag kveld, uten at det var noen kjøttkaker som venta på å bli omfavna av varm væske, så er jeg raus med meg selv. Hele 20 poeng....nei, la oss si 25, tildeles for bragden.

Om du også er en sause-vegrer, men ble inspirert nå. Om du også har venner som bare håner deg og ikke vil dele sause-kunnskapen sin, da finnes heldigvis internett og youtube, som kan fortelle deg mengdeforholdet mellom smør og mel. Hurra for Youtube og  MatPrat. Snurr film, lag saus. Vel bekomme.








Elisabeth, sausdebutant 

Glede seg til å vaske badet??? Og et tips som faktisk er nyttig

Det kommer vel ikke overraskende på noen at jeg ikke akkurat er superoverbegeistra for husvask.
Så derfor var jeg en smule skeptisk da jeg så denne overskriften på dagbladet.no.

Skeptisk og nysgjerrig, får jeg si. Glede seg til å vaske badet??!! Hallo?

Om Colin Firth satt på dasslokket og proklamerte kjærlighetsdikt så lenge jeg holdt på å gnikke gulvflisene, da....kanskje da, ville jeg ha styrta hjem fra jobb hver ettermiddag og gleda meg til å vaske badet. Muligens.

Men man må jo vaske badet, enda så kjedelig det er. Så jeg gjør det altså, en gang i blant. Kunne denne oppgaven gjøres mer effektivt? Alltid åpen for tips der, så jeg klikka meg inn på dagblad-tv.

Tabloidoverskrifter.....akk. Ok, det handla om noe nærliggende, men ikke flisskrubbing som jeg trodde. Nei, det dreide seg om rense dusjhodet! Åååååkei, det er nok et forsømt område innerst i veien, må jeg ærlig innrømme. Greit, vann og eddik over natta. Ok.

Her kan du se videosnutten.


Men helt skuffa blei jeg ikke, for lenger ned på sida fant jeg et tips som passa bedre inn i min hverdag.
Nemlig hvordan man får tørr neglelakk på 30 sekunder! Aha, genialt!

Man dypper rett og slett de nylakkerte fingrene ned i kaldt vann.
Jeg har testa det flere ganger, det funker!

Neglelakkeringa er typisk det siste jeg gjør før vi ramler avgårde til festligheter. Veldig ofte finner jeg ut at jeg ikke rekker å lakke OG vente på at det skal tørke før jeg drar på meg kåpa. Veldig ofte gjør jeg det likevel, fordi jeg tror at jeg skal klare å åle armene gjennom ermene. Veldig ofte mestrer jeg ikke det. Veldig ofte er jeg på fest med skrukkenegler. Og andre ganger lakker jeg neglene på vorspielet. Cava og neglelakk er flott kombo.

Men nå har jeg altså fanga opp dette trikset som gjør at jeg rekker den lakkeringa nærmest på vei ut døra. Aldri mer skrukkenegl-fest på meg!


Elisabeth, skrukkenegl-fri

Om 45 minutter kan du meske deg med julekaker

Jeg liker å være effektiv. Jeg liker julekakene jeg kaller brune pinner. Det er en god kombinasjon, for de er raske å lage.

Lune brune pinner og kaldt melk

I motsetning til enkelte tabloid-overskrifter, dette innleggets overskrift juger ikke. Om 45 minutter fra nå kan du ha nystekte, deilige kaker å putte i munnen!

Da har jeg lagt til de minuttene det tar å lese dette innlegget. Forutsatt at jeg ikke går bananas med innskutte bisetninger, roter meg rundt i en eller annen tankerekke og at jeg faktisk kommer til saken. Ok, det forutsetter at du har kake-ingrediensene i huset og ikke må slenge på jakka, trosse vær og vind og kjøre fire mil til nærmeste butikk og at butikken er åpen og at de ikke er utsolgt for vaniljesukker eller hva det er du mangler. Sånt er utenfor min kontroll og jeg kan ikke lastes for at tidsskjemaet sprekker. Ærlig talt.

Øh, det var det med tankerekker og innskutte bisetninger.....Ok, rett til saken:

Du trenger en kjøkkenmaskin, men den trenger ikke være fænsi

Det finnes flere ulike oppskrifter på brune pinner, eller colakaker som noen kaller det, med eggeplommer og det ene og det andre. Sånt driver ikke jeg med, det skal være mest mulig enkelt og dermed effektivt.  Jeg dropper også knuste mandler på toppen, men det er av allergihensyn.

Du trenger:

200 gram smør
2 dl sukker
2 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
2 ss lys sirup
5 dl hvetemel


Gjør følgende:

1. Sett ovnen på 200 grader (helt nødvendig som første punkt, ellers sprekker tidsplanen)
2. Rør smør og sukker hvitt. 
3. Ha i resten av ingrediensene
4. Del deigen i fire deler
5. Rull hver del til en pølse som legges på stekeplate og presses ned
6. Stek i cirka 13-15 minutter mens du rydder benken og setter på kaffen. (Selv foretrekker jeg kald melk til nystekte kaker, men jeg legger meg ikke opp i hva andre måtte velge)
7. Ta ut av ovnen og skjær skrå pinner mens det fortsatt er varmt
8. Nyt!

Skjær mens ennå varm

Håper du vil teste ut oppskriften. Ikke minst for å bevise/motbevise min påstand om tidsbruk.

Fyll kakeboksen

Lykke til!


Elisabeth

Endelig gammel nok til å passe smultgryta

I min barndom kom smultringene ved juletider i posten fra mormor i Trøndelag. Mormors smultringer var det beste jeg visste. Det var godt, det var eksklusivt. Jeg fikk ikke spise så mange jeg makta.

En gang prøvde Modern seg på smultringbakst også. Jeg ble jaga på dør, fordrevet fra mitt eget hjem, til mitt eget beste. Smultgryter er farlige greier, de kan ta fyr og eksplodere. Huset kan sprenges i lufta og hele familier utslettes i jakten på den gode fettringen til jul.

Skrekkhistoriene om smultgryter er mange og jeg har aldri en gang sett en smultgryte i aksjon. Så påpasselig har jeg vært. Jeg har da livet kjært. Svigermor har forresten satt livet på spill hvert år for å tilfredsstille sin smultringhungrige svigerdatter. Ære være henne.

Men jeg har altså holdt meg langt unna smult-bomba. Til nå.

Endelig, i en alder av 42, fikk jeg oppleve smultringbakst!

Endelig var jeg tøff nok til å delta på denne førjulsaktiviteten.

Endelig var jeg gammel nok og ansvarsfull nok til å vokte en smultgryte. 

Endelig kan jeg spise så mange smultringer jeg makter.

Det handler om å finne en proff lærermester. Min lærermester var Åshild, som raust åpna sitt hjem og satte av en hel søndag til å stikke hull på smultringjomfrudommen til Fru Storlien, Pia og undertegnede. 

For en opplevelse! En opplevelse av mestring, ikke minst.

Åshild dirigerte og kjevla, Barbro stakk ut ringer, Pia la deigringene oppi gryta og jeg var selveste smultgrytesjefen med ansvar for å vende og ta opp de ferdige smultringene til rett tid. Et nydelig, velfungerende samlebånd.

Ikke ett øyeblikk var jeg redd smultgryta skulle eksplodere. Eneste gangen det blei bittelitt farlig var da Pia på uelegant vis slang nedi ei deigring samtidig som jeg skulle ta opp ei som var ferdig og smulten spruta litt. Men etter å ha fått tilsnakk skjerpa den kløna seg.

Fem ting må man passe på:

1. Ha oppsyn og reguler varmen 
2. Ha et grytelokk i metall lett tilgjengelig for å kvele eventuelt rasende smult som truer med å ta fyr.
3. Ikke ha på vifta over ovnen.
4. Ikke flytt på gryta, la den stå på komfyren og kjølne etter bruk.
5. Ikke slipp til klønete folk rundt gryta, den bør voktes av en ansvarfull person med de rette instinkter.

Da går smultringbaksten/kokinga/laginga/stekinga (aner ikke hva som er rette betegnelse) som en lek.

Noen timer og 300 smultringer senere lukta vi frityrgryte, var gode og mette av prøvesmakinga, innkasserte tusen husmorpoeng hver og posta bilder av bragden på både facebook og instragram. For man lar ikke en slik skryte-sjanse som vil stresse alle de som ikke er i rute til jul gå fra seg.

Elisabeth, mett og fornøyd med julebakst i fryser'n