søndag 31. august 2014

Tette kjertler

Dette kunne vært historien om den ni måneder lange ventetida for å få utført mammografi på et offentlig sykehus i dette landet.

Dette kunne vært historien om når du ringer lenge etter at "antatt ventetid" er utløpt  og sykehuspersonalet kvikt oppfordrer deg til heller å oppsøke et privat sykehus så de selv kan stryke en pasient fra sin lange liste.

Det kunne vært historien om hvor utilpass man kan føle seg når noen fremmede haler i puppa dine, og hvor ubehagelig det er å stå klint inntil den der maskina.

Det kunne også vært historien om engstelsen da legen tydeligvis så noe på bildene, og innkalte meg til ultralyd. Om alle de vonde tankene jeg rakk å tenke før ultralyden avkrefta det skumle scenariet, og jeg kunne gå letta derfra.

Men siden dette stort sett er en fjaseblogg, er det i stedet  historien om da jeg sto avkledd foran maskina med de to glassplatene hvor brystene mine straks skulle skvises mellom. Da den hvitkledde som betjente torturmaskineriet titta ned på frontpartiet mitt og sa: -Du har tette kjertler, så dette kommer til å gjøre litt vondt.

Det var første, og forhåpentligvis siste, gang jeg skulle ønske jeg hadde noen slappe, lange jur til pupper!






Elisabeth, med tette kjertler i front


Illustrasjonen er stjålet fra nettet, opphav ukjent.

søndag 24. august 2014

Detaljert dypdykk i fortida

Jeg har ryddda.

Eller, mer presis så lette jeg etter noe, men fant noe helt annet.

Jeg fant min gamle, slitte favorittlommebok i skinn med ødelagt lås. Inni den var det mye å studere.

Visittkort med mitt navn og tittelen "salgssekretær" under. Sekretærer finnes vel knapt i privat næringsliv lenger? Straks kom minnene om den gjerrige sjefen som kladda brev på alle små papirlapper han kunne finne, inkludert de hullete strimlene man rev av det meterlange papiret etter at det hadde kommet ut av matrise-skriveren. Både sjef og skriver er bytta ut for lengst.'¨

Avisannonsen som ble rykket inn i Aftenposten da jeg solgte min førstekjøpte bolig i 1998. Sort-hvit annonse med en tekst som skulle friste folk til å møte opp på førstkommende lørdag. Jeg husker ikke hvor mange som kom på visning, men leiligheten ble solgt til over takst, 465 000 norske kroner for 39 kvadratmeter. Det hadde vært mer overkommelig for unge som skal inn på boligmarkedet i 2014 enn dagens priser.

Laminert pressekort fra den tida jeg jobba i nærradio, med bilde av en rynkefri Elisabeth. Et bilde tatt i en fotoboks, sånne fantes "over alt" og jeg har fortsatt en konvolutt med gode fotoboks-minner fra ungdomstida.

Det var mer i den eska jeg fant lommeboka i, Der var brillene jeg fikk i 1990, en måned etter at jeg hadde begynt på folkehøyskole. Det var et nederlag å måtte begynne med briller, men jeg var ikke den eneste med runde studentbriller på den tida. Runde briller og skjerf til de over-sized klærne. Det er er paradoks at på den tida hvor jeg kunne ha kledd mer trangtsittende tøy, var moten den helt motsatte. Akk ja.

Jeg fant min første mobiltelefon. En svært kladd som ikke hadde fått plass i dagens veske-lommer. Jeg har vesker fra den tida da det ikke fantes mobil-lommer også. Verden og vare-produksjonen utvikler seg i takt med samfunnets behov. Vi trengte ikke mobil-lommer i veskeforet for 25 år sida.

Det dukka opp et engangskamera også. Det ble aldri brukt. Mon tro hva de hadde sagt om jeg dukka opp med det nede på FotoKnudsen og ba om fremkalling? Kanskje sånne kameraer og filmer fortsatt er i omløp, at det bare er jeg som synes det er nokså forhistorisk siden jeg ikke har knipsa med noe annet enn mobilen de siste åra? Jeg tror sjansen for at den kvisete lørdagshjelpen hadde stirra rart på meg og engangskameraet likevel er stor.

Jeg ble sittende en stund og studere disse tingene, erindre episoder fra samme tidsperiode. Noststalgi. Så mye man har opplevd. Og ennå er jeg bare 43!




Neste gang jeg finner den nedstøva eska med "diverse" skrevet med sprittusj på, kanskje om ti år, blir den mobiltelefonen en enda større overraskelse. Kanskje brillene har blitt moderne på nytt? Og jeg har sikkert rukket å glemme igjen at jeg en gang var salgssekretær. Håper jeg da også kommer på historiene om den gjerrige sjefen. Så kan jeg le enda en gang av det hele.

Dagens oppfordring får bli; Har du en eske lengst inn i skapet eller kottet som du ikke har åpna på et par tiår, ikke fall for fristelsen å kaste den uåpna. Kanskje den inneholder noen spennende skatter fra din egen nære fortid.


Elisabeth, nostalgisk





lørdag 16. august 2014

Monsen, bønder, folket - og resten av oss




Dette var forsida av Dagbladet fredag.

Bønder skjeller ut Monsen. Folket hyller ham.

Og så har du resten av oss.
Vi som er glade i de fleste dyr og mener det er dumt å skyte dem, men som synes det er ok med sauehold og liker en porsjon fårikål hver høst.

Vi som ler høyt av forslaget om bæsjeposer til sauene, men tar det som en selvfølge at hundedritt plukkes opp, men tviler på at det gjøres når hund og eier ferdes langt uti villmarka, selv ikke om et tv-team henger på slep.

Det er vi som trekker på smilebåndet av de tusener som møtte opp på minnestund for ei bikkje, men først og fremst er overraska over oppmøtet og engasjementet og lurer på om de samme menneskene tenner lys for barna på Gaza.

Det er oss. Jeg tror det er mange av oss. Mange som hverken hyller eller skjeller ut, men som i Dagblad-redaksjonen ikke anses for å tilhøre "folket".

Jeg hverken hyller eller skjeller ut naboen som i skrivende stund snekrer opp en hundegård helt inntil thujahekken som skiller terrassene våre. I følge vår tiåring er den nyinnflytta firbeinte ved siden av en "sånn hund som Lars Monsen har". Jeg har ikke sau. Heller ikke gevær.

God helg.

Elisabeth

torsdag 14. august 2014

SDS: Trusepose for dummies

Etter kommentarene i innlegget om truseposer til folket å dømme, er det virkelig et behov for truseposer der ute. La oss sammen frelse folk fra kaotiske kofferter.

Som lovet, her kommer en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten for å skape en (eller flere) stoffposer.

Dette er helt basis for alle drevne sydamer, men da jeg selv var helt fersk ved symaskina, satte jeg stor pris på slike inngående beskrivelser av hvordan man skulle skape de enkleste ting. Derfor håper jeg noen finner dette innlegget nyttig. Om jeg kan inspirere i det minste én person til å overkomme frykten og lete fram symaskina fra loftet, så blir jeg superglad.


Trusepose for dummies

Du trenger: Stoff (2 x 70x40 cm), symaskin, strykejern, en snor, sikkerhetsnål og rett innstilling.

Dette klarer du!





1 Klipp ut to stoffbiter med lengde 70 cm og høyde 40 cm. Det ene stoffet blir fór, det andre ytterstoff.

Dette synes jeg ikke bare er den kjedeligste delen av syjobben, men nesten den vanskeligste. Jeg er utrolig dårlig på å klippe rett. Kan man skylde på skjeve hornhinner, mon tro? Vær nøye slik at stoffbitene har samme lengde og bredde samt at  de to blir like store. Et tips er å bruke stoffer med et mønster som gjør det lett å klippe rett. Det er fordeler og ulemper med det. Har for eksempel posen din horisontale striper, er det også avslørende om sømmene øverst og nederst ikke er blitt heeelt rette.

Det kan også være klokt å velge to stoffer i like fargetoner, altså ikke kontrastfarger. Da kan du bruke samme tråd gjennom hele prosjektet, om du er opptatt av sånne detaljer.




2 Brett hver av stoffbitene i to med rettsiden av stoffet inn mot hverandre.

3 Sy rettsøm med stinglende ca. 1,5-2 som den røde streken på bildet under viser. I ytterstoffet skal vi ha en løpegang så du kan snurpe posen, derfor er det et opphold i sømmen ca. 5 cm fra toppen. I foret må det være en åpning i bunnen slik at vi får vrengt posen når vi har sydd de to delene sammen.

Sy ca. 1 cm fra kanten, det er dette vi kaller sømonn. Et tips er å bruke symaskinas fot (der nåla sitter, den du legger ned på stoffet før du syr) til hjelp. Plassér fotens høyre side kant i kant med stoffets høyre side og hold samme avstand til kanten hele veien mens du syr. Se bildet under punkt 8.

Siden du var lydig nøye med klippinga under punkt 1, er det også lurt å være nøye når du nå syr. Da blir alt så mye enklere senere.







4 Nå har du to deler pose, på tide å sette det sammen til en nydelig foret pose. Begynn med å vrenge ytterdelen slik at stoffets rettside er ut. Fór-delen har fortsatt vrangsiden ut.

5 Legg ytterposen (med rettsiden ut) nedi foret (med vrangsiden ut) slik at rettsidene av stoffet ligger mot hverandre. Det er dette som kalles "rette mot rette" i proffe sømforklaringer.

6 Pass på at sidesømmene i de to posene ligger oppå hverandre før du syr sammen. Et tips for å sjekke om de gjør det, er å stikke en knappenål midt i sidesømmen på den ene posen og se om den kommer ut midt i sømmen på den andre siden. Se bildet under.




7 Sett knappenåler langs hele øvre kant. Det er nå det er en fordel at du var nøye da du sydde sammen posene (punkt 3) slik at de to posedelene er like store. Om du ikke var så nøye og posene er litt ulike, gjør det beste ut av det ved å for eksempel snurpe litt ved en av sidesømmene. Ingen dør av en snurpete trusepose.




8 Sy langs hele kanten i toppen av posene (som ligger inni hverandre).

Når du syr rundt på denne måten, er det overflødig å feste tråden ved oppstart slik man normalt gjør. Starten på sømmen vil bli festet i det du har sydd rundt og treffer starten igjen, da fester du på vanlig måte ved å sy noen sting bakover og så noen sting framover igjen før du stopper.





9 Nå blir det spennende, nå skal posen vrenges gjennom åpningen i foret. Det er nesten som en fødsel!
Ble det fint?





10 Stikk hånda nedi vreng-hullet og press ut alle fire hjørner med fingrene.


11 Nå som fødselen er over, syr vi igjen "fødselskanalen". Brutalt, men nødvendig i sømverdenen.
Trykk sidene i hullet sammen. På grunn av resten av bunnsømmen på hver side av hullet, er dette vanligvis en enkel operasjon. Bruk knappenåler om du vil være helt trygg på at stoffet ikke sklir mens du syr igjen hullet.






12 Sy en søm nære kanten, altså ikke med symaskinfoten som styremål som beskrevet i punkt 3. Her blir det penest om du syr med en trådfarge nær stoffargen, men om du rett og slett ikke orker å bytte tråd på maskina, så er det helt ok. Dette blir tross alt nedi truseposen og der skal det jo ligge delikate blondesaker.





13 Stapp foret ned i ytterposen. Stryk ned kanten. Ja, det er kjedelig å dra fram strykejernet, men det vi straks skal gjøre får posen til å framstå som en høykvalitetspose, så hold ut.




14 Nå syr vi en søm langs hele kanten, som sørger for at ytterstoff og fór ligger permanent  pent sammen, en såkalt stikning. Det er sånne ting som gjør at et sømprosjekt ser profft ut. Dette er ikke nødvendig for den praktiske anvendelsen av posen, så om du vil kan du kutte ut dette punktet. Men det ser altså profft ut. Profesjonell posemaker er ikke en tittel å kimse av.






15 Nå er vi snart i mål, bare to sømmer igjen! Husker du den åpningen på 2 cm ytterstoffet? Lokaliser den.





16 Sy to sømmer rundt hele posen, én i overkant av hullet og én i underkant. Denne danner løpegangen til båndet vi trekker i for å snurpe sammen posen.

Et rutete stoff som jeg har brukt her, er særdeles gunstig under denne øvelsen. Forutsatt at man har sydd rett ellers, kan man bruke mønsteret til å styre etter når man syr løpegangen. Har du brukt et ensfarga stoff eller et med et mønster som ikke er så enkelt å styre etter, anbefaler jeg at du tar den kjedelige jobben med å måle fra øvre kant ned til løpegangshullet og merke med sykritt meg jevne mellomrom rundt hele posen, slik at du har noe å styre etter, før du syr disse to løpegangssømmene. Det er nemlig ikke bare en estetisk fordel, men også en praktisk, om de to sømmene er så jevne som mulig, altså har samme avstand til hverandre rundt hele posen.





17 Finn en sikkerhetsnål og et bånd eller trå. Træ båndet gjennom den jevne, vakre løpegangen du nettopp skapte.




18 Ferdig! 

Gratulerer, du har nå utført et stykke hederlig sømarbeid. Jeg er sikker på at resultatet er en nytelse for øyet.





Jeg håper forklaringen på prosessen var forståelig og passe detaljert. Var det for detaljert eller var det noe som var uklart? Jeg tar gladelig imot kommentarer og tilbakemeldinger.

Jeg har et inderlig håp om og at noen ble inspirert og motivert til å lete fram den nedstøva symaskina og skape en trusepose. Jeg tør garantere en berusende mestringsfølelse og stolthet når du står der med resultatet i hånda.





Det blir fort en pose til......





....og flere.



Truseposer til folket!


Elisabeth, posemaker


PS. Om du syr deg en pose, hører jeg veldig gjerne fra deg. Legg igjen en kommentar her eller på facebooksida. På facebook går det jo an å poste bilder også.....bare nevner det.



mandag 11. august 2014

Truseposer til folket!

Til min store overraskelse er majoriteten av min omgangskrets truseposeløse!

I min organisatoriske naivitet trodde jeg alle bosatte i i-land, i det minste oss fra møblerte hjem, var eier av en trusepose. Uten trusepose blir det jo rene anarkiet - i kofferten.





Kvalitetsprat på Messenger






Truser og annet undertøy kan ikke flyte fritt i kofferten. Det går bare ikke an. Nei, truser, bh'er og sokker må fraktes på en ryddig og hensiktsmessig måte.

Trusepose er en menneskerett! Alle fortjener en trusepose, alle truser fortjener en trusepose.

Å bruke en simpel Rimi-pose er hverken bra for undertøyet, humøret eller imagen. Muligens for miljøet - om du bruker same Rimi-pose i ti år eller noe.

En kjøpt pose i nylon, eller helst stoff,  kan aksepteres.

De mest kreative av oss har selvfølgelig en som er selvsydd, med applikasjon må vite.




Etter ovennevnte chatsamtale, samt lignende samtaler med flere venner, følte jeg meg forplikta til å gjøre noe med situasjonen. Du vet, det er så mye snakk om alt det gale i verden og de fleste sitter bare med hendene i fanget og sukker "Ja, men det er jo ikke noe lille meg kan gjøre noe med". Men jeg er ikke sånn. Jeg tar tak i utfordringene kloden står overfor og gjør noe, utretter noe, retter opp feilene.

Det var bare å sveive igang symaskina.






Hittil har jeg sørga for at syv mennesker kan si farvel til sitt triste, truseposeløse liv, og gå framtida lyst i møte, og jeg føler jeg har bidratt litt til at verdenen har blitt et bedre sted. Husk, om vi alle bidrar litt hver, kan vi utrette mirakler. Alle bekker små osv.


Truseposer til folket!


Om du skulle være så uheldig å tilhøre den truseposeløse kasten, eller ønsker å bidra til å få andre ut av en slik fattigslig situasjon, fortvil ikke. Løsningen er nær. Om kort tid vil jeg poste et innlegg som i detalj tar for seg hvordan man med begrensa midler og idealistisk tankegang kan sy en enkel trusepose og dermed bidra til å forbedre samfunnet vi lever i, og hindre anarki i koffertene. En såkalt DIY, tutorial, SDS med andre ord.

Straks tilbake...






Elisabeth, trusepose-eier og bidragsyter



torsdag 7. august 2014

Mer ostekake


For en stund siden skrøyt jeg av den himmelske ostekaka uten gelatin, som forsvant fra festbordet med et jafs. Gøy når kaker du tester for første gang gjør slik suksess.

Den ostekaka jeg vanligvis serverer om sommeren er denne her.





Den fant jeg i et ukeblad en gang på nittitallet, og har laget den et titalls ganger.

"Why change a winning team" er det noe som heter. Så selv nå med nevnte suksessostekake på repertoaret, svikter jeg ikke "Elisabeths sommerostekake", som jeg uten blygsel kaller denne ukebladkaka. Det må jo være lov? Jeg har jo som sedvanlig justert litt på den opprinnelige oppskrifta.

Om du ønsker en frisk, ikke-søt kake, værsågod. Det er fortsatt litt sommer igjen, og kaka smaker sikkert godt andre tider på året også.

Elisabeths sommerostekake


  • Ca. 20 Digestive-kjeks
  • 90 gram halvsmelta smør
  • 2 beger à 125 g kremost naturell
  • 1 stort beger yoghurt, f.eks skogsbær
  • 7 plater gelatin (bløtlegges i vann)



  1. Finknus kjeks og rør inn smøret.
  2. Klem deigen ned i en springform, paiform eller Bake It Easy.
  3. Mos osten sammen med yoghurten. Det er mulig å gjøre dette for hånd om du er på en hytte uten strøm, men elektrisk visp anbefales.
  4. Klem vannet ut av gelatinplatene og smelt dem i et par skjeer kokende vann.
  5. Hell gelatinen i en tynn stråle i ostekremen mens du visper eller rører kraftig.
  6. Hell ostekremen over kjeksbunnen og sett til kjøling, gjerne over natta.
  7. Pynt med bær før servering.


Jeg synes dette er en god basisoppskrift som kan varieres med ulik yoghurt og bær. Om du ønsker den søtere, putter du litt sukker eller annet søtt i.


God nytelse!


Elisabeth



tirsdag 5. august 2014

Dagens oppdagelse #68


Når du må bruke sag på ugresset.....





...skjønner du at du har forsømt hagen en smule for lenge.



søndag 3. august 2014

Endelig er ferien over


I dag er siste feriedag. Eller siste feriedag var vel egentlig på fredag, men i dag er siste dag før jeg skal på jobb igjen. Det er siste dag i en tre-ukers periode hvor jeg har blitt stadig sløvere.

Det er derfor jeg sier endelig. For hvem vet hvor denne sløvheten ville endt om den fikk fortsette enda noen uker. Antagelig i komatøs tilstand.

For det er ikke sunt å sove til et klokkeslett som normalt betyr lunsjtid. Det er ikke sunt med kontinentale vaner med middag etter Dagsrevyen og alkoholholdig drikke av ymse slag. Det er ikke sunt med lørdagsgodt uansett ukedag bare fordi du har gått helt surr og ikke aner hvilken ukedag det er.



Så i morgen setter jeg vekkerklokka på 06:35, ikler meg langbukse for første gang på 21 dager (belte unødvendig), setter meg på den grønne rutebussen med folk jeg gjenkjenner utseendet på, men slettes ikke kjenner, og dumper ned på kontorstolen foran pc-skjermen.

Og det er alt du kan forvente av meg første arbeidsdag etter ferien. Jeg har selvfølgelig glemt passordet mitt. Som vanlig ble det krevd endra rett før ferien. Jeg må endre passord sånn hver tredje måned er det vel, men du kan banne på at den øvelsen alltid inntreffer sånn dagen før jeg skal ut i langvarig ferie. Er det for å holde medarbeiderne på it-support busy? Totalt unødvendig , jeg har inntrykk av at de vanligvis har nok av oppgaver selv uten horder av folk som trenger hjelp etter ferien til å låse opp pc'ene sine. Men jeg kan alltids rydde posthylla mi mens jeg går og venter på at det nye passordet dumper ned i hjernen. Og jeg kan mekke kaffe. Kaffemaskina tror jeg jeg fortsatt husker hvordan skal betjenes.


God ukestart!


Elisabeth 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...