Trusepose for viderekomne

Noen husker kanskje truseposene mine? (se lenke)

Debatten om behovet for truseposer og hvordan noen kan avstå fra å oppbevare undertøyet sitt på forsvarlig vis under reise, har rast videre. Ok da, ikke akkurat rast, men det er overraskende mange i min omgangskrets som har følt for å diskutere truseoppbevaring med meg. Og for all del, truseposer kan være et vel så givende tema i festlige lag som vendeplog eller excelformler (lenke til tidligere innlegg).

Hvor jeg vil med dette? Jo, vise at det finnes folk som tar dette med truser på reise enda lenger enn meg.

Hva sier du til en helt egen bag for truser og BH-er?

Man kan selvfølgelig stille seg undrende til behovet for fire truser i kompaniskap med ti BH-er når man er på tur, men jeg skal ikke legge meg opp i sånne private anliggende.

Og for kun 40 dollar så kan mønsteret for å sy deg denne bli din!

Ikke fullt så forseggjort, men myyyye enklere å lage, og ikke minst helt gratis mønster, er mine truseposer for dummies (lenke).

Det er alltids noen som er galere enn deg selv. Verden er artig.



Elisabeth, truseposeforkjemper

Hvor skal en pirat ha mobilen sin?

Ja, sånne utfordringer kan man lett møte på. I alle fall om man skal på storslagent tema-party utkledd som pirat. 

Jeg liker å kle meg ut, jeg synes det er stas med temafester. Å sitte ved et av de dekkede langbordene i festsalen ved siden av en som er like maskert som deg, virker forløsende på konversasjonen. "Do you want to touch my gun?", kan lett bli kveldens artigste gjennomgangsfrase. Plutselig er det lov å skrattle av sidemannens utseende også, litt avhengig av tema selvfølgelig. Eller så blir du sittende å fundere på hvem som egentlig skjuler seg bak alt løsskjegget på andre siden av bordet.

Denne gangen skulle jeg altså innta rollen som pirat. 

Jeg hadde mest lyst til å kle meg ut som han her.....

Bilde lånt fra fanpop.com

.....men sleit litt med å få med symaskina på den oppgaven.

Så i stedet sydde jeg meg skjørt og underskjørt, mekka et stramt belte, pimpa opp en ordinær hatt med fjær og stæsj.

Men litt rød fløyel og en pistol, var antrekket nesten komplett.

Men hvor skulle jeg oppbevare mobilen. Ja, en pirat anno 2015 møter på andre utfordringer enn sine originale helter. (Eller har de levd,  finnes denne type pirater kun på film?)

En liten falsk skinnbit, en snor og symaskin og vips var problemet løst.

En praktisk pose til beltet, inneholdende mobiltelefon og andre nødvendigheter en pirat måtte trenge en stormfull natt.

Komplett, kjempeskummel pirat med farlig "gun" som sidemannen altså utover kvelden stadig fikk lov til å ta på.

Ship o' hoi, splitte mine bramseil!

Elisabeth, pirat i sjølmekka habitt

Bokbind omatt og omatt

Å legge bokbind på Trollets skolebøker har jeg slutta med for lenge sida. Hun har nesten slutta hu og. Joda, det er fortsatt krav fra skolen om å beskytte bøkene med bokbind, men vi har jo flergangsbokbind!

Hjemmesydde sådane.

Jeg er fortsatt stolt av de der bokbinda jeg sydde av voksduk for tre år siden (link til tidligere innlegg).

To bokbind. Og en voksduk som kan bli bokbind

Jeg blei ikke noe mindre stolt da Trollet kom hjem første skoledag i sjuende klasse og kunne fortelle at lærer'n hadde spurt: Du har vel med de bokbindene mamma har sydd?

Jada, det trenger ikke være de store bragdene som etterlater spor. Hurra for de praktiske små tingene.


Elisabeth, bokbindsyerske

Suvenir rundt halsen - DIY tubeskjerf

Reiseminner trenger ikke henge på veggen eller stå i bokhylla til pynt. Vi har vel alle blitt grepet av gleden og øyeblikket og falt for fristelsen til å medbringe en eller annen unyttig suvenir hjem fra ferie? Når du kommer hjem til hverdagen lurer du på hva du egentlig skal med den perlebesatte elefanten eller du innser at den akvarellen fra han  kjekke gateselgeren slettes ikke passer hjemme hos deg.

Vi stoffgale samler reiseminner på annen måte. Det er ikke få steder hvor Mannen har måttet finne seg i at undertegnede er langt mer interessert i reisemålets beste stoffbutikker enn en eller annen gammel bygning. Vi har en u-uttalt avtale; Han følger meg i stoffbutikker, jeg ham til fotballstadioner.

Mine suvenirer kan omskapes til noe jeg kan bære med meg og vise fram. Som dette skjerfet. Jeg har blitt enn skikkelig skjerf-dame, sommer som vinter, og det er ikke få utgaver jeg har. Men det er alltid artig med et nytt skjerf. Ekstra artig når du kan skape det selv. Enda mer artig når stoffet er anskaffet på en reise.

I dette tilfellet er reisen min tur til Sri Lanka tidligere i år.

Det turkise, småblomstrede stoffet ble kjøpt for en billig penge i en butikk som utelukkende solgte varer fra kvinnene i området. Nå er det omskapt til et reiseminne som varmer meg og som jeg kan bære med meg, en praktisk suvenir.

Å sy et slikt skjerf er et  artig prosjekt med et raskt resultat, akkurat som vi liker det.
Har du lyst til å lage ditt eget skjerf? Her kommer en enkel forklaring, en såkalt DIY (Do IT Yourself). (Jeg liker den norske varianten, Skap Det Selv (SDS), men det begrepet har ikke fått samme fotfeste i språket så jeg har kapitulert.

DIY tubeskjerf

Klipp ut to stoffbiter på ca. 30x150 cm . Legg de to stoffene rette mot rette og sy sammen langsidene.

Glatt ut "tuben" du nå har, slik at sømmene du sydde langs langsidene ligger oppå hverandre.

Stikk hånda inn i "tuben"og vreng det halvveis slik at de to kortendene ligger i samme ende av "tuben". 

Sy rundt kortendene. Begynn midt på ett av stoffene, ikke ved skjøten. La det stå igjen en liten åpning.

Vreng skjerfet gjennom åpningen.

Sy igjen hullet for hånd, eller om du er lat som meg, med maskin. Brett inn stoffet i hullet og sy en søm helt mot kanten.

Voila, ferdig!

Så kan du laget et til. 

Og enda ett.

Stoffer og mønstre kan varieres i det uendelige.

Elisabeth, med reiseminner rundt halsen

Sløyfefin til 17. mai - DIY

Familien innerst i veien har en tendens til hver 17. mai-morgen virre rundt på leting etter syttendemaisløyfene. Det vil si, Madamen virrer, Mannen er meget likegyldig til sånn pynt, men ifører seg lydig sløyfa  om Madamen bare finner den.

I år har vi imidlertid full kontroll.

Det er klart man kan stikke på nærmeste butikk eller bensinstasjon og kjøpe seg en sløyfe til et par tiere, men det er mye morsommere å lage en selv.

Her er vår families nye sløyfer.

Jeg slenger ut noen (forhåpentligvis forklarende)  bilder, om du ønsker å kunne sprade rundt på selveste syttende mai med egenmekka sløyfe.


Nr. 1: Tradisjonell

Lange bånd legges lagvis. Sy gjennom alle lag før siste runde med båndet som går rundt (jeg gjorde det enkelt og tok ett av de lange båndene til dette). Sy så det fast bak og fest en sikkerhetsnål. Endene på båndene sikres ved å bruke flamme, se bilde lenger ned.



Nr. 2: Rosett

Legg fire bånd på ca. 25 cm i stjerneform og sy fast med et par sting. Endene på båndene sikres ved å bruke flamme, se bilde lenger ned
.

Vri hver ende og fest i midten av stjerna med noen sting. .Dette er baksiden. Fest en knapp på forsiden og en sikkerhetsnål bak.





Nr. 3: Sløyfe

Brett bånd. Sy noen sting gjennom senter av sløyfa, snurp og surr.

Sy fast midtbåndet bak.

Snurr båndet rundt én gang og fest.

Klipp til endene på båndet og bruk flamme til å sikre at de ikke frynser.

Fest en sikkerhetsnål bak.

Klar for feiring.

God 17. mai!



Elisabeth, sløyfemaker


PS. Sløyfene tåler regn.

Små endringer kan også være nyttige

Endringer trenger slettes ikke være store for at de skal være nyttige og avgjørende. Det trenger ikke være de omfattende justeringene for at ting ser helt annerledes ut og får en ny mening.

Det trenger ikke handle om en ny livsstil, ny jobb, ny hverdag.

Nei, det kan dreie seg om ørsmå justeringer, fiksa på få minutter, som endrer kursen, som er helt avgjørende.

Som de små justeringene jeg gjorde med denne kjolen.

Ok, bortsett fra at den åpenbart trengte en omgang med strykejernet, så var det ermene jeg ikke takla.

Jeg liker ikke ting som er halvveis. 3/4 ermer er halvveis. Det er ikke korterma for varme dager og det er ikke langerma for kjøligere dager. Nei, det går ikke an å hive på seg en cardigan eller bolero med lange ermer, alt det der stoffet i kjoleermene samler seg som en klump innafor og det er ingen som tror på at det er velutvikla biceps.

Kjolen ellers er ok, den er løs i passformen uten at den ser ut som et telt og det er litt lengde på den. Så den var verdt å prøve å justere.

For man har da en symaskin. Saks og symaskin og en celle løsningsorientering (heter det det når man er løsningsorientert?) i kroppen.


Og vips, et kreativ kvarter senere:

Fullt brukbar kjole som kan brukes med og uten temperaturavhengig cardigan.
Ah, jeg elsker det når ting kan løses så kjapt og enkelt. Kjole redda fra Fretex.

Omsøm kan også handle om bittesmå justeringer.


Litt trist er den kanskje, men derfor er den også et godt utgangspunkt for pyntestæsj.

Ei lita rose i utrigningen, kanskje? Starks framstår du som en danseglad senorita.

Eller et smalt sløyfebånd, om du vil virke uskyldig og søt?

Oj, nå fikk jeg lyst på en blomsterkrans i håret.


Bortsett fra krans, trengs nå kun en rask justering med strykejernet så er vi klare.



Elisabeth, endringselsker

Alle disse kreative planene

Det finnes så mange kreative idéer, så masse jeg skulle laget. Det er lyslykter av norgesglass, lamper av plastskjeer, stettefat av søte asjetter kjøpt på loppemarked, armbånd i makramé, knagger av pensjonerte plastdyr, girlandere av filt og så videre og så videre.

Jeg lagrer alle glimrende idéer jeg kommer over på Pinterest.com, det er et fantastik sted.

Men det blir for mye, for mange kreative prosjekter jeg ønsker å hive meg på. Jeg kommer jo sjelden lenger enn å lagre alle disse idéene. Jeg får vanskeligheter med å velge. Jeg blir paralysert, handlingslamma.

Mens andre er svært så produktive og ivrige. Du finner dem overalt. Instagram flommer over av dem.

Dette er en herlig parodi:






God (kreativ) helg!


Elisabeth

Om du syntes trusepose var sært...

Om du syntes det var sært med trusepose på tur.

Hva synes du da om denne?

Hva det er?

En dorullpose, vel!


Elisabeth, med turutstyret i orden.

Å tilfredsstille seg selv

Beklager om du har googla etter lettkledde tips og havna her, dette skal ikke handle om hvordan du kan forlyste deg til et klimaks. Nei, dette handler om en amatørsydame på 40+ som finner så stor tilfredsstillelse i å kunne kreere noe hun trenger. Det skal handle om den store dosen herlig, pirrende  mestringsfølelse man kan oppnå ved å ha tilgang til riktig utstyr og ha evnen og kunnskapen til å utnytte det når et behov melder seg, å tilfredsstille seg selv.

Jeg irriterte meg over at alle sminkepunger tilgjengelig var for korte til å romme penselen, den stakk alltid utafor. 

Jeg hadde altså behov for en skreddersydd sminkepung. En pung akkurat passe stor for akkurat de få tingene jeg vanligvis bringer med meg. 

En kul stoffbit jeg hadde spart til en passende anledning ble sammen med en bit voksduk og glidelås nokså raskt forvandla til akkurat det jeg trengte. 

Halleluja!

En liten ting, liten innsats og stor tilfredshet.

Det er en egen tilfredsstillelse med det å kunne løse små, men likevel irriterende nok, behov som dette. Jeg er så glad for at jeg for noen år siden kjøpte meg symaskin og meldte meg på kurs for å bli venn med den. Det har gitt meg så mye.

En slik opplevelse unner jeg alle. Funderer du på å lære deg å sy? Sett i gang!

Alle kvinner fortjener å bli tilfredsstilt med en skreddersydd sminkepung.




Elisabeth, tilfredsstilt sydame

Kreativt julekvarter: Perlestjerner

Det er tredje søndag i advent, kun halvannen uke til julaften, og man burde vel gjort noe av det som bør gjøres før jul, noe av det som må gjøres. Som å lete fram den røde juleduken fra nederst i skittentøydunken, vaske og stryke den.

Men vasking og stryking og sånt er jo ikke noe artig. Jeg vil mye heller skape noe.

Disse stjernene av perler er enkle og raske, perfekt for et lite kreativt avbrekk i julevasken.

Du trenger 25 perler, stålwire, bånd og saks.

Begynn med å træ 10 perler på wirenen, uten å klippe den av,  og form til en sirkel. Fest wiren godt og klipp av den lille stumpen som gjenstår.

Hvor lang wire du trenger herfra for hele stjerna, avhenger av hvor store perler du har. Jeg kuttet wiren på ca. 25 cm.

Træ 3 perler på wiren. Den midterste av denne vil være ytterst på hver stjernespiss på den ferdige stjerna.

Fest wiren mellom perlene fra kransen som vist på bildet. Snurr wiren en runde rundt.

Før wiren gjennom neste perle i sirkelen, og træ på 3 nye perler.

Fortsett slik til du har fem stjernespisser rundt perlekransen. Fest wiren godt og klipp av.

Træ et bånd gjennom en av stjernespiss-perlene. Du veit de båndene som finnes inni klesplagg for at de skal henge pent på hengeren? De kan heller brukes for å få perlestjerner til å henge pent. Superdupersmart.

Ferdig!

Med ulike perler i ulike størrelser, med forskjellige bånd, så skifter stjernene uttrykk.

Bruker du ekstra store treperler (30 mm) kan stjerna brukes som gryteunderlag. 

Jeg er glad i treperler, husets 11-åring liker litt mer bling.

Enkel, fin pynt som er rask å lage - prøv!

God søndag! 

Elisabeth 

10 skritt til et øyeblikks heltestatus

Ofte er jeg den masete mora som forlanger at rommet skal ryddes og søpla tømmes. Jeg er den pirkete mora som sjekker leksene og påpeker slurv og manglende to streker under matte-svaret. Jeg er den sure mora som stønner over hinderløypa av bag, sekk, sko og sykkelhjelm i gangen. Jeg er mora som sukkende påpeker at skittentøyet ikke finner dunken uten hjelp, og slettes ikke vasker seg selv. Jeg er den kjipe mora som ikke sier ja selv om "alle andre får lov".

Men av og til får jeg lov til å være supermamma, et øyeblikk får jeg være helt.

-Jeg trenger forkle til mat og helse på tirsdag, opplyser tiåringen.

-Men du har da et forkle, det rosa med prinsesser på, prøver jeg meg.

-Men mamma, det forkleet er så barnslig.

Ja, det er nok det.

I skapet fant jeg et kjøkkenhåndkle, et glimrende utgangspunkt for å mekke et forkle til en sjetteklassing som skal ha "mat og helse". En mulighet for å oppnå et øyeblikks heltestatus.


Ti-trinns program for helter

Du trenger;

• 1 kjøkkenhåndkle
• 220-230 cm lang snor eller kantbånd
• Symaskin

1. Mål  13 cm fra toppen på langsidene på kjøkkenhåndkleet, marker med en nål.

2. Mål 8 cm fra midten på kortsiden og marker punktet med en nål.

3. Stryk inn hjørnene etter markeringene fra steg 1 og 2.

4. Klipp av hjørnene ca. 2-3 cm fra strykebretten.

5. stryk inn de avkutta kantene, først en gang, brett og stryk igjen.

6. Gjenta i det andre hjørnet

7. Sy en rett søm langt nok fra kanten til at du får plass til å træ inn det båndet eller snora du har planer om å bruke

8. Klipp til passe lengde snor eller kantbånd. Bruker du kantbånd, stryk den dobbelt og sy en søm så langt ut mot kanten som mulig (pass på at du syr gjennom alle lag). I følge elleveåringen er det viktig at båndet er langt nok til å kunne knytes foran på magen, det er nemlig slik proffene gjør det.

9. Træ i båndet i løpegangene på kjøkkenhåndkleet, unnskyld forkleet, først nedenfra på den ene siden og deretter ovenfra og ned på den andre siden.

10. Voila! Sol deg i glansen, kjenn på mestringsfølelsen, motta hyllest og cash inn både husmor- og foreldrepoeng.


Elisabeth, helt for et øyeblikk