onsdag 30. juni 2010

Dra på ferie - vinn gi-borter!

Ferie kan anbefales av mange grunner. For avslapping, rekreasjon, opplevelser, familietid....Nå kan jeg anbefale å reise på ferie for å vinne gi-borter, give-aways!

Mens jeg har vært borte en uke på ferie har jeg vunnet ikke mindre enn tre - 3 - gi-borter! Det er nesten så det er flaut.......eller....? Det er i hvertfall kjempegøy også!

Først vant jeg spennende pakke fra Søstrene Grene hos Størstepia.

Så vant jeg den flotte "Gøy På Landet" kjolen hos Ellen. Og jeg håper det følger med en sånn blomstereng å løpe i med den gevinsten, en sånn "Sound of Music" blomstereng. ☺

Og dette fikk jeg med meg via blogglesing per mobil mellom pizza og pasta, solkrem og svette ved Gardasjøens bredder.. Og det var så frustrerende å ikke få takket med kommentar og e-post!

Min egen blogg levde jo et planlagt liv mens innehaveren kosa seg med "gelato" der sørpå. Og jeg fikk et stikk av dårlig samvittighet for at jeg kanskje villeda folk, siden jeg ikke hadde annonsert "i dag reiser vi og bloggen blir stille og huset tomt en uke". Men kjære dere, håper ingen er fornærma. Jeg har nemlig storkost meg med å lese alle kommentarer på de innleggende som ble posta her mens jeg var på ferie. Men samtidig SÅ frustrerende å ikke kunne takke for de flott gevinstene.

Og det slutta ikke der. Da jeg nå i kveld igjen kunne logge meg på hjemmefra fant jeg ut at jeg i dag har vunnet en tredje give-away! Hva gir'u mæ?! Nydelige saker fra Green Gate og Søstrene Grene som lille bie gir bort. Johooooo!

Og jammen har jeg ikke fått fire nye følgere siste uke også! Velkommen hit, så koselig!

Og jeg har fått en utfordring så jeg i en kommentar. Takk. Og jeg har to andre på vent også, det kommer, det kommer.

Fantastiske ting skjer altså mens man er på ferie! Ikke fullt så fantastisk er hagen her, plena er blitt en kløvereng mens vi har vært bortreist (ikke en sånn koselig "Sound of Music" eng). Og heller ikke så fantastisk er haugen av skittent ferietøy, som nå krever min oppmerksomhet.....

♣ Elisabeth, som helt klart skal tippe lotto denne uka.

PS. Ferierapport(er) følger


Utsnitt av skittentøyshaug....

Au, au


Stakkars tvillingen, han som var håndlaga og greier......

☺Elisabeth

Kilde: Finn

mandag 28. juni 2010

Budskap på brystet

Har du vanskeligheter med å komme i kontakt med folk? Litt sjenert eller innehaver av en stemme med liten gjennomslagskraft?

Løsningen kan være så enkel som en t-skjorte med et budskap.

Jeg digger de morsomme t-skjortene til Probat. Det er humor helt i min gate. Onsdag - en dag midt i uka, for eksempel. Enkelt og sant. Troverdig.



Er du nostalgiske MGP-fan eller lengter tilbake til de uskyldige barneprogrammene på 70-tallet. Eller er du spesielt opptatt av norsk skriftspråk - Her finner du et budskap som passer ditt bryst. Lurer på om man ville blitt tatt for juks på norsktentamen med den grønne der...

Barnekolleksjonen er festlig.




Tenk om barna i baksetet nøyde seg med å iføre seg slike t-skjorter som den nederste der? Hadde sikkert blitt færre farlige forbikjøringer og uhell i fellesferien da, tror du ikke?

Trollet har den rosa, men nekter for øyeblikket å gå med den....Kanskje hun har forstått hvorfor mor og far kjøpte den til henne og er fornærma?

De aller yngste er ikke glemt. Budskap som små babyer er opptatt av, kroppsfunksjoner og sånt.



Du finner flere festlige t-skjorter på Probats nettsider. God fornøyelse.

Elisabeth ☺

lørdag 26. juni 2010

En sjuårings bursdagsønsker

Vår niese fyller snart sju. Dette er en flott og bestemt liten frøken som vet hvordan hun vil ha ting. Og hun tar grep for å sørge for at ting blir som ønsket. Her en dag fikk vi e-post med ønskeliste:



Så mye kan jeg si, det blir ikke hund! Jeg tror hun har forhandlet seg fram til en gullfisk fra foreldrene. Det er så langt de kan strekke seg når det gjelder husdyr.

Denne lista er mer forståelig for meg, som selv er mor til en jevngammel av samme kjønn, enn ønskelista vi fikk fra broren tidligere i år da han fylte ni.

Hello Kitty kjenner jeg godt til, smykke og kjole, perler, tusjer er velkjente saker tante kan finne fram til. Jeg har til og med fått med meg disse smådyra som har blitt så polulære, men visste ikke at de het Zu Zu pets. Nå vet jeg det.

Top Model har (til mors ørlille irritasjon) vært populært her i huset også, men nå finnes det tydeligvis Top Model hester! Jammen mye rart de finner på...som småjenter trykker til sitt bryst.

Kjære niese, tusen takk for ønskeliste, vi skal nok finne noe fint til bursdagen din.

tante Elisabeth

torsdag 24. juni 2010

Ferieforventninger

Når man en kald januardag som dette...




...lengter til varmere strøk og bestiller seg tur sørover...

..forventer man å få bruk for....




....men værmeldinga sørover sier...




BLÆH!

Elisabeth

onsdag 23. juni 2010

Dyr hobby

Blogginga har blitt en dyr hobby for meg...Snakker ikke om dyrt nettabonnement  eller pc som går varm og stadig krasjer og trenger reparasjon.

Neida, det er det at så mange fine blogger viser fram alt det fine de selv har handla. Veldig mye av dette fine er å finne lett tilgjengelig på nettet. Kun et par tastetrykk unna!

Etsy er et så stort varehus at jeg blir svett og roter meg bort. Men andre finner fram til flotte avdelinger i det varehuset. Så når disse andre finner fram og er så elskverdige at de publiserer bilder og link, da klikker madamen seg inn og vips er PayPalen benytta, he he.

Derfor har jeg blant annet disse smykkene. De var det FruFly som fant.


Bilde lånt fra etsy


Eget bilde

Flere smykker i samme serie fra IvieRidge finner du her.

Noe annet jeg har handla er et par Flip&Tumble sammenleggbare nett. Disse er kjekke og jeg har alltid en liggende i veska. Hver dag går jeg forbi en Kiwibutikk på vei til jobb og ofte handler jeg med meg lunsj. Har spart penger og miljø på å skippe plastposen. Og dette er da myyyye lekrere enn en knallgrønn reklamepose for en heller stusselig matbutikk.

Og fordi andre er så flinke å finne godsaker til salgs, venter jeg på dette bildet fra Studio Mela.


bilde lånt fra etsy

Kunstneren var det Pia som fant på etsy. Og dette bildet bare MÅTTE jeg ha. For det hender at jeg er litt for strengt og sint og uttrykker meg på en eh...litt uheldig måte. Så dette bildet skal henge slik at jeg ser det hver dag og minne meg på at jeg må jobbe med denne dårlige egenskapen. Det burde henge rett over kattedoen for ofte er det Olme Beist som, fordi hun begynner å bli så gammel kanskje, ikke alltid får med seg rumpa oppi kassa og fører til at madamen fyker rundt som en illsint bie med vaskebøtta kl. 7 om morran og er langt fra "kindly" i stemmen.

Jeg er litt spent på om jeg finner ramme i riktig størrelse til bildet, men den tid den sorg. Kanskje kan noen finne en ramme 8x10 inches til salg på nettet for meg? ☺

Elisabeth, snart med feriepenger på kontoen.

tirsdag 22. juni 2010

Mannen uttaler

Etter de siste dagers innlegg føler Mannen at han bør få komme til orde. Han synes at denne bloggen gir et feilaktig bilde av hans karakter, at det fokuseres for ensidig og kun små fragmenter av hans personlighet belyses. Det har han helt rett i....Etikk og moral er viktig. Demokrati og likerett likeså, byråkrati har til og med noe for seg, så Mannen skal få slippe til.
Mannen ønsker å få komme med følgende kommentarer:

1) Den shortsen er grå, dermed passer den til alt annet og han bryr seg katta om hva noen bloggedamer mener om saken.

2) Kjøkkenbenken var tipp-topp, fullshina ved mors hjemkomst og kunne fint ha blitt avbildet.




Mannen har benyttet kvelden til å studere kart over italienske motorveier og har som vanlig gitt Madamen ansvaret for kartlesingen under ferieoppholdet. Med tilleggsinformasjonen: -Når du skal være kartleser i Italia, da må du følge med, altså. Motorveiene er kjempebrede og det går fort og det nytter ikke å sitte med nesa i kartet, du må følge med hele tida! Det er kanskje ti veiskilt over hverandre og du må lese kjapt og si i fra i god tid sånn at vi tar av riktig sted!

Madamen er nervøs og stiller med nypussa kontaktlinser. Heldigvis kan jeg konstatere, etter en kjapp kikk på kartene til Mannen, at italienske stedsnavn er nokså uttalbare. Står det "Verona", er det vel Veråna!? Navnene er mulig å huske og lagre i hjernebarken. Et sted det ikke er mulig å lagre stedsnavn er i Ungarn. Budapest er den byen jeg har følt meg mest lost, helt ute av stand til å huske noen gatenavn. Hva sier du f.eks. til Dioszegi, Kecskeméti og Közraktàr? (Nei, jeg huska de ikke, slo opp på map24)

Takke meg til Salo, Bergamo og Gardone Riviera!

Elisabeth

Ruter-knekt

Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av farge- og mønstersammensetninger. Ja, noen synes kanskje det er sært at jeg ikke vil gå med brune sko til sort veske eller rosa truse til rød genser.

Ruter, striper og prikker i skjønn forening er selvfølgelig helt uaktuelt! Med mindre det er ment å være sånn, som i en bohemaktig kjole.

Da skjønner du sikkert at jeg får hikke og hetetokter når Mannen kommer fornøyd hjem med nytt ferietøy og seriøst mener at disse lar seg kombinere...


Shorts til venstre, skjorter til høyre

Han mener det er jeg som er sær, jeg mener han er gått fra vettet og pakker hodepinetabletter i kofferten.

Er jeg for streng  eller ville du også ledd av en sånn ruter-knekt?

Elisabeth

mandag 21. juni 2010

Pakketips

Jeg er god på å pakke koffert. Med alderen kjenner jeg at det er helt greit å skryte av seg selv - uten blygsel. Jeg er sabla god på å pakke koffert.

Som med så mye annet er gode forberedelser alfa og omega. Hjernecellene begynner å jobbe flere uker før selve pakkinga. Det å putte ting i en koffert kan jo en toåring få til, det er HVA som skal innfris koffertplass som i grunnen er den sanne jobben.

Vi skal nå reise med Ryanair og lavprisselskapene er ekstremt opptatt av bagasjevekta. Overvekt er jo tross alt det de lever av, altså overvekt på bagasjen. Vi har lov å ta med oss ett kolli med 15 kilo hver i innsjekket bagasje og 10 kilo håndbagasje. Og det betyr 15/10 kg per person, ikke 45/30 for en familie på tre. Ingen av kolliene må overstige kvota, da blir det gebyr og det ikke bare for de ekstra kiloene, men for hele kolliet!

Og håndbagasjen skal også være ett kolli, så man må sørge for å få smetta håndveska og laptopen ned i ryggsekken eller hva man har som håndbagasje. Og husk at eventuelle taxfreeposer med godsaker fra flyplassen, ja de skal nedi håndbagasjen de også. Alt skal ned i et noe med max størrelse 55x40x20 cm. Gebyr for å ikke oppføre seg er 30 Euro! Da forsvinner raskt det du sparte på den flaska på taxfree'n.

Når en skallkoffert glatt veier 5-6 kilo sier det seg selv at man må være selektiv på hva man drar med seg.


Seksåringens nye koffert, mulig å spotte på bagasjebåndet.



Mitt beste pakketips for ferien er: Våg å være kjedelig!

Det betyr at man holder seg til noen få farger på plaggene slik at det meste kan matches til ulike antrekk.

Ta kun med favorittplaggene. Den sommerkjolen som du ikke brukte i fjor, den med en litt vrien glidelås eller som er litt stram i livet, den lar du bli hjemme. Du kommer ikke til å bruke den bare fordi du har den med deg på ferien.


Matchende plagg, helt naturlig plassert med skoene øverst...

Det går an å skylle opp småplagg underveis i ferien. Topper med lett odør under ermet, men uten ketchupflekk på fronten, blir gode igjen etter en rask omgang i håndvasken med litt vaskepulver. Og vaskepulveret er selvfølgelig sånne prøveposer som man får i blader, sånne du systematisk har samla på gjennom hele året. (Om du stønner nå, les om igjen den første forstørrede frasen i dette innlegget og stønn igjen.) Du vil ikke bruke ferien på å vaske klær, sier du? Neivel. Tør jeg minne om overvektgebyret på 20 Euro per kilo koffertvekt! Klesvasken tar du i en fei. Om badet er utformet på en gunstig måte kan du kombinere vask av klær mens du skitner til toalettet, effektiv multitasking og ingen dyrebar ferietid er gått til spille.

Sko tar mye plass i kofferten og kan fort bli noen kilo. Så tenk bevisst her også. Finn en mellomting mellom å måtte sjippsjappe i floppers hele ferien til å ha et nytt skopar til hvert antrekk. Strandsko eller sandaler, noen gode mer spaserskoaktige og et par litt finere kanskje høyhælte sandaler/sko skal være mulig å leve med. Her gjelder det samme som med klærne; Ikke ta med noen andre sko enn de du vet du trives i og vil komme til  å bruke.

Spar inn på vekta der du kan. Små flasker med sjampo, balsam, kremer osv. sparer mye plass og vekt. Ja, det er kjedelig, men utrolig praktisk. Den kule strandkurven får bli hjemme, den kjedelige sammenleggbare i stoff får være med. Er du veldig effektiv er håndbagasjen din det samme som strandbagen din. Yeah.

Husk, på utreise må du "spare" noen kilo bagasje. Det er jo ikke usannsynlig at du finner et godt kjøp på feriestedet, et godt kjøp som krever plass og vekt på hjemreisen.

Hva man pakker kommer jo selvfølgelig an på bestemmelsesstedet og ferieformen. Nå har jeg skrevet med tanke på en ukes familieferie med litt byvandring og strandliv. Om man skal feriere i vårt kjære moderland, er det jammen ikke lett å vite hva man skal pakke. Man trenger som regel alt fra ullundertøy og Selbuvotter til sommerkjole og bikini. Sånt tar plass - og vekt. Trøsten får være at man innenriks i Norge har fem kilo mer å gå på enn med Ryanair. Til gjengjeld er håndbagasjen redusert med to kilo til åtte, men jeg har til gode å oppleve at du ikke slipper gjennom med både taxfreeposer, lapptop og håndveske i tillegg til den egentlige håndbagasjen.

Et siste tips: Drar du med deg håndklær og sengetøy: Spar på det du egentlig hadde tenkt å kaste eller nedgradere til pussefiller. Det er dette du tar med deg på utreise - og kaster etter bruk på feriestedet. Vips, mye frigjort plass til gode kjøp av mer spennende art enn sengetøt og håndklær.

God pakking!

Elisabeth

søndag 20. juni 2010

Tegn på at mor har vært bortreist

Sikre tegn på at mor har vært bortreist noen dager:



Hvem har ligget i senga mi?


Hva med blomkålen og potetene?




Øh....Ikke alle har fått næring i mors fravær..


Men bilde av kjøkkenbenken får dere ikke se....

♠Elisabeth

lørdag 19. juni 2010

Kjære brudepar

Det er fest hos broderfolket i dag. Den vakre kronprinsessan skal få sin prins. Prins Daniel, den utvalgte. Han er visst sprek han der Daniel. Personlig trener og greier.

Dette har jeg bare hørt. For ikke har jeg sett ham i treningstøy. Kun i dress, vannkjemmet hår og tydelige briller. Ikke har jeg hørt han snakke om det heller. Tror sannelig ikke jeg har hørt ham si et eneste pip. Ja, det finnes jo mennesker som ikke snakker så mye...Men jeg håper for guds skyld at han har tenkt å snakke i dag og at han har øvd på denne stunden da han klart og tydelig skal si "ja" til kronprinsessan og halve kungeriket.


Foto: Aftonbladet.se

Gave er selvfølgelig sendt det lykkelige paret. Det er en bok med håndkrevne sider hvor jeg gir tips for et godt samliv. Ja når sant skal sies er det kanskje mest tips til den mannlige part:

  • Ikke spark av deg skoene i gangen, men sett dem fint inn i skapet. Kvinner trippende på stiletthæler behøver ikke ekstra utfordringer i form av hinderløype.
  • Ikke kjøp for mange cd'er, men hold deg innenfor det avtalte antall Benno cd-hyller fra Ikea. Rot skaper disharmoni og kan få uante konsekvenser. Antagelig uten at du skjønner sammenhengen.
  • Å ta ut av oppvaskmaskina ubedt er smart og kan gi avkastning ved sengetid.
  • Virker din kone sliten? Tilby en avslappende massasje. Dette kan faktisk også gi avkastning senere samme kveld.
  • Stryk dine egne skjorter. Og det i god tid før dere skal avgårde på festligheter. En festklar kvinne liker ikke å måtte vente på en strykende mann ute i siste lita.
  • Ta med din egen veske eller begrens antall gjenstander til et minimum som går i dine egne lommer. Kvinner har små selskapsvesker, vanligvis allerede fulle av nødvendigheter som hårspray og leppestift.
  • Hold deg til din egen side av sengen. Unntaket er ved inncashing av opptjente poeng for oppvask og massasje.

Lykke til!

Elisabeth

fredag 18. juni 2010

Det hippeste jeg kan ha på hodet?

I følge moteekspertene er det hippeste du kan ha på hodet for tida TURBAN.

Bilde fra klikk.no

Jepp, det er selvfølgelig moteikonet Carrie i Sex og Singelliv som har ledet an i å skape denne illusjonen at turban er det kuleste man kan dekke topplokket med.

-Bruk gjerne en turban med dyremønster, for å sette en spiss på antrekket
-Turbanen er det perfekte tilbehør til svale jumpsuits

....uttaler ekspertene.

Javel....


Tviler på at det kun skyldes manglende dyremønster eller jumpsuit....nok en gang må jeg konkludere med at jeg ikke nødvendigvis blir så hipp om jeg følger moten. Sokker i sandalene funka jo heller ikke..
Bli mer happ, enn hipp, føler jeg...

God turbanfri fredag, alle sammen!
Elisabeth ☺

torsdag 17. juni 2010

Is-test

En bloggvenn hvis navn ei trengs nevnes, har starta en vendetta mot Hjem-Is.

Ja, bjellinga er irriterende og invaderende, men jaggu finnes det ikke blide Hjem-Is folk som kommer plingende ved lemplig tid, sånn rett etter middag også!

Tidligere pleide isbilen å kjøre helt innerst i veien og snu. Da hadde vi altså cirka fire meter å bevege oss bort til vår egen frysedisk spekka med godsaker.

Så har det vært noen år med ny sjåfør som ikke har prøvd seg på vår lille stikkvei. Da har isbilen kun beveget seg langs hovedveien og vi har kunnet høre den berømte bjellinga sånn litt i det fjerne. Da har jeg tenkt at de får jammen meg ta turen hit om jeg skal handle. Det heter faktisk "Hjem-is", ikke "langt nedi veien-is". Så det har ikke blitt noen Hjem-Is-is i fryseren innerst i veien på lenge og i mellomtida har vi gått ned tilsammen seks kilo i vekt og....nei, det var ikke sant.

Men i ettermiddag bjella det igjen og jeg syntes bjellinga virka nærmere enn før og spisset ørene. "ISBILEN!!!" ble det ropt like utenfor kjøkkenvinduet og jeg fikk konstatert at øra mine er det ikke noe i veien med. For fire meter unna sto fryseboksen.

Og ut av fryseboksen spratt en blid fyr, som ikke overraskende viste seg å være svensk...Min favorittis fra isbilen har vært Hvit Kjempe saftis. Den har kun vært å få som en del av en sånn sommerpakke, familiepakke, piknikkpakke, pikkpakke eller hva de kalte det. Men hvor var denne pakka? Glo, glo på baksida av isbilen, blunk, blunk, mer gloing, men fortatt ingen hvit Kjempe.

-Hvor er Hvit Kjempe, spurte jeg den blide svensken?
-Hvit Kjempe?
-Ja, den hvite saftisen som det var seks av i en sånn pakke. Jeg pleide å kjøpe hele pakka med is bare for å få de seks eskimoene!
-Nei, den har gått ut.
-WHAT!? *vantro og fortvilet*
-Men vil du ha en is (eller svensken sa jo ett glass, men jeg har oversatt dialogen ), vil du ha en is gratis?
-WHAT!? *vantro og overrasket*

Joda, han hadde en pinne med Hvit Kjempe bak i fryseboksbilen sin og den forærte han meg! Snille svensken.

Men jeg sto jo der med lommeboka og hadde fått en gratis ispinne, klart jeg måtte handle med den blide svenske. Da kom jeg på at jeg har hørt at den lakris-isen de selger skal være god. Jeg er jo veldig glad i lakris, men lakris-is har likevel aldri vært en favoritt.


-Jeg har hørt at den lakris-isen er god, selger du mye av den?
-Ja, spesielt  Sagene?
-Du selger mye av den på Sagene? (usikker om jeg hadde forstått svensken rett)
-Ja, på Sagene selger vi vanvittig mye, det er sjukt.

Ja, så jeg tenkte folket på Sagene kunne ha noe for seg og lot meg friste til å kjøpe den populære lakris-isen. Derfor ble det også dessert på en torsdag. Og hva skal jeg si.....den var noe..eh...spesiell. Ikke direkte vond, men ikke god heller. Litt for salt lakris og.....nei. Spesiell.

Så da venter jeg på besøk av 11 personer som liker lakris-is. Frykter den isen blir liggende en stund..

Men jeg har gratis-Kjempen min, den skal jeg spare til en deilig og varm sommerdag. Ligg unna, den er min, kun min den eksklusive....Precious!

Elisabeth

Award

Jeg har fått en award fra Ine med bloggen Ka du trur? Stas, tusen takk. Tenk, en BEAUTIFUL-award, ho ho. Det finnes skjønnhet over alt, også her innerst i veien, i noens øyne. ☺♥☺

 
Og med awarden så følger det en oppgave, jada. Man skal liste opp sju ting man ønsker seg. Da burde man selvfølgelig ønske seg fred på jorda, utryddelse av skumle sykdommer og rettferdighet over hele fjøla.

 

 
Og dette ønsker jeg selvfølgelig, men likevel velger jeg å være litt mer egoistisk:

  1. At Trollet fortsetter å trives på skolen og omgi seg med gode venner
  2. At familien min holder seg friske
  3. At en dyktig maler tilbyr seg å beise huset vårt for et mikroskopisk beløp
  4. At i år er året mine klatrehortensiaer endelig skal slå ut i full blomst
  5. At jeg kan glede og underholde leserne av denne bloggen
  6. Sånne kule kjøleskapsmagneter som ord eller bokstaver
  7. Flat mage, snerten stump, smekre legger, hvite tenner og et vinnende vesen :-)
Og jeg har håp om at i hvertfall noen av disse ønskene kan gå i oppyllelse for jeg seiler i medvind for tida, liker jeg å tro. Var nemlig så heldig å vinne gi-borten hos Siri, så snart skal Trollet møte sommeren i en snasen solhatt. Vi må bare klare å bestemme oss, eller hun må klare å bestemme seg for hvilke stoffer hatten skal bestå av. Ja livet er fullt av utfordringer. 

Og utfordring blir det for andre også, for den nevnte awarden skal gis videre. Så da håper jeg følgende underholdende bloggere tar i mot:

  
Tjalabang (bare for at det rimte bittelitt på siste blogg, he he)

 
Elisabeth

onsdag 16. juni 2010

Smuglerhuset


Innerst i veien smugler vi. Det hele er satt i system og finesser dyrket fram over tid.

Mannen smugler inn cd'er. Bakgrunnen for smuglingen er som med all annen smugling; forbudte varer. For Madamen mener Mannen har nok cd'er. Faktisk måtte innboforsikringa økes på grunn av alle de cd'ene. Og ikke har Mannen klart å holde seg til avtalen om å holde seg innenfor et viss antall Benno cd-hyller fra Ikea. Da de var fylt opp, ble smuglergodset sakte men sikkert små byggeprosjekter i andre hyller, vinduskarm og gulv. En etter en dannet de en ny etasje i en ny skyskraper av cd'er.

Så Mannen smugler cd'er inn i huset. På innerlomma i jakka. Men han avsløres av de små blå posene som smuglergodset fraktes hjem i. Og Madamen er ikke mindre observant enn at hun ser skyskraperne vokse - litt etter litt.

Så da går det som det ofte går med smuglere. Han ble uforsiktig.



Vanskelig å bortforklare opptil flere små, kvadratiske pakker i postkassa i slengen....

Men Madamen protesterer ikke så høylydt, bare litt sånn hvisking eller et hevet øyebryn. For Madamen smugler hun også. Hun smugler vesker. Store, små, i skinn og stoff, alle er velkomne innerst i veien, innerst i skapet eller innerst i kottet...Hvor mange vesker, nett og bager Madamen har, vet ingen. Mannen hevder det må være hundrevis. Madamen smiler bare og sier "Neeeeei", har ikke SÅ mange.

Madamen vet ikke hvor mange hun har, hun ønsker nok egentlig ikke å vite det heller. Hun vet bare at hun stort sett har en passende veske til ehnver anledning og antrekk. Og hun vet også at det mest sannsynlig er plass til flere passende vesker...

Og siste innsmuglede er denne flotte veska som Hjertelill har sydd. Er den ikke flott!? Så forseggjort med nydelig dekor, for, knapp, bånd, ja alt! En ordentlig gla'veske. ☺



Og seksåringen har en smuglers forbryterske og medsammensvorne hjerne, hennes første kommentar til veska ble ropt ut; -Mamma, har du fått ny veske, hva om pappa ser det!?

Men pappa har foreløpig ikke kommentert det nye smuglergodset. Kanskje fordi han går og venter på flere små, kvadratiske pakker i posten?

Elisabeth ☺

tirsdag 15. juni 2010

På benken

I disse VM-tider er det sikkert noen fotballegoer som blir gretne av å sitte på benken. Jeg hadde sikkert blitt gretten av å sitte på de benkene de må sitte på jeg også. Eller mest gæærn i hue, tror jeg. Fy farao for noe leven de derre blåsegreiene de driver med på tribunen lager! Høres ut som en enorm biesverm som kommer og tar deg, bzzzzzzzz BZZZZZZZZZZ. Takke meg til kubjeller.

Vel, nok om det. Da sitter jeg mye heller på denne benken her. Var ikke den fin?!



Joda, spennende design, kombinasjon av solid treverk og glattpolert stein. Men det er mer!
Se nå:



Ta.da! Jeg liker å klå, jeg liker ting som endrer fasong eller funksjon. Jeg liker objekter som er både spennende visuelt og praktiske. Jeg måtte jo klå litt på denne fine benken og da fant jeg ut at setet kan skyves på.. Ikke rart den heter "Social". Eller kanskje ikke så sosialt om  det sitter en person på benken og så kommer vi to andre og sier "Unnskyld, kan du lette på stumpen, vi vil skyve litt på benken så du kan sitte aleine på en side og vi to sammen på den andre?!".



Og den er nummerert også, gitt. Jeg fant nr. 2 og 3. Hvor er enern? Kanskje hjemme hos designeren?

Sitt godt dere, og demp lyden på tv-skjermen. Spetakkelet skal visst vare noen uker. Stønn.

Elisabeth

mandag 14. juni 2010

Navn til besvær

Jeg har jo tidligere påstatt at navnet skjemmer ingen...

Vel, dette er seksåringens nye, myke venn. (Som dere ser er det mange av de myke vennene...)



Katten har fått navnet Kose Knurre.  Det er jo et helt greit navn, det.

Men seksåringen leker med en litt yngre nabojente og denne nabojenta har ikke r-ene på plass ennå. Det blir L i stedet for R.....

Lurer på hva resten av naboene tenker der hun står og roper på Kose Knu.....!?

Elisabeth ☺

søndag 13. juni 2010

Ferieforberedelser

For noe som virker som en evighet siden mekka vi vår egen reisepakke til Italia, med fly, leilighet og leiebil. Mens stormen ulte rundt hushjørnet og gradestokken viste noen og tjue minus, drømte vi oss til varmere strøk. Det varmere strøket var langt, langt fram i tid.

Men plutselig var vi gjennom den kalde, snørike vinteren, påske, 17. mai og alt det derre der, hei.
Nå nærmer ferien seg og det er plutselig liten tid til alt som bør gjøres før en ferie.

F.eks. fotpleie. Når jeg skal på sandalferie vil jeg ha sandalføtter. Ved hjelp av denne kjekke bloggen kan jeg enkelt spore mitt siste besøk hos fotpleieren i begynnelsen av april. Det var da en del av vårpussen. Siden den gang har vedlikeholdet begrensa seg til noen omganger med kraftig saks og litt skraping med neglene på tykke hæler. Det ser ikke så ille ut, vi snakker ikke totalt forfall, men jeg synes det er deilig med helt ferske sandalføtter, behandlet av profesjonelle. Så fotpleietime er selvfølgelig booka for lenge siden. Men når det begynner å nærme seg og timeplanen fylles opp og det viser seg at den samme dagen også skal romme rørleggerbesøk, jentefest og guttefest og ingen fest for Trollet, nei da må man forsøke å flytte fotpleietimen. Men fotpleiedamen har en full kalender hun også og eneste mulighet for å sikre seg sandalføtter til ferien er en torsdag kl. 07.30, sukk.

Mer kroppspleie burde vært booket inn. Alltid kjekt med nyfarga vipper og bryn når man skal på badeferie siden strand og bading er mest praktisk uten mascara. Men med mye jobbreiser og fullbooka sosiale kvelder, spøker det for dette punktet i ferieforberedelsene.

Billetter og andre dokumenter bør man selvfølgelig holde styr på. I tillegg har jeg fått med meg at det kan være lurt å ta med kopi av passene, i tilfelle de blir stjålet. Dette bør kunne ordnes, jeg må bare huske å ta med passene på jobben en dag, der hvor kopimaskina befinner seg. Hm, ikke mange dagene jeg faktisk er på kontoret framover, grunnet mye reising, så dette kan bli en større utfordring enn først antatt. Men fortsatt mulighet for å gjennomføres..



Ja, passene må forresten sjekkes i god tid før ferien, at de fortsatt er gyldige. Og når seksåringens pass viste seg å løpe ut senere i sommer, ble en telefon til politiet nødvendig. Heldigvis er det ikke en tre måneders gyldighetsregel som gjelder lenger, men politidamen mente jeg burde ringe til den italienske ambassaden for sikkerhetsskyld. Der var det telefonsvarer på italiensk! Sånn "tasta uno por...". Jeg tasta "due" da jeg skulle tasta "uno", men fikk da til slutt snakke med en italiener som kunne berolige meg med at passet kun trenger å være gyldig under oppholdet, ikke i tre måneder etter. Puh, ett mindre punkt på sakslista.

Europeisk helstrygdkort er anskaffet for hele familien i et lyst og handlekraftig øyeblikk for en tid siden. Men hvor var det jeg la det egentlig...? Må finnes og medbringes. Du kan bestille europeisk trygdekort kort HER.

Større minnekort til videokameraet har vi allerede ordna. Vet du hvor mye sånt koster?! Bare fordi man vissnok har et flott og snerten kamera så er tilbehøret dyrt også, rundt tusenlappen for tilstrekkelig med gigabytes. Det var forresten den samme dagen vi betalte 610 kroner for et toalettsete. Av alle ting man skal bruke penger på...Men det funker godt det setet, rumpekomfort er viktig....Ja, det var en avsporing.

Så var det medisiner. Jeg trenger ny resept på allergitabletter. Legesenteret må ringes - i åpningstida. Dette er lagt inn med alarm på mobilen siden jeg har en tendens til å komme på dette rett etter stengetid hver dag. Så må man komme seg til et apotek, men vi er heldige og har et tilknyttet et kjøpesenter med raus åpningstid like i nærheten. Så hvis jeg bare utfører oppgaven når mobilen varsler, så har jeg tillit til at jeg skal rekke resten av oppdraget.

Å legge inn telefonnummeret til banken på mobilen er også lurt. Om man blir frastjålet kredittkort er det i alle fall kjekt å raskt kunne ringe riktig sted for å få sperret kortet. Dette fikk svigers erfare nylig under ferie i sør-Frankrike. Min godtroende svigerfar skulle fylle bensin, men trøblet litt med automaten. Da fikk han hjelp av en person som svigerfar oppfattet som ansatt ved bensinstasjonen. Og viås var Visa-kortet borte.  Svigerfar hadde ikke telefonummeret til banken med seg, selv om han faktisk jobber i aktuell bank. En telefon til sin sønn, som fiksa sperring av kortet, ble løsningen for ham. I løpet av kanskje det kvarteret dette tok, hadde den uærlige franskmann loppa svigerfar for sekstusen kroner. Om man blir frastjålet mobilen i tillegg til kredittkortet bør man kanskje memorere telefonnummeret. Og husk, ringer du fra utlandet kan du ikke bruke de vanlige femsifrede kundevennlige numrene. For DnbNor er nummeret +47 915 04800 fra utlandet, så vet du det. ☺

Så må kameraet tømmes. Det meddeler "Memory card full" hver gang jeg skal knipse for tida. Så sletter jeg noen bilder og får knipset tilsvarende nye. Men før feriestart bør kameraet være preppa for gyldne øyeblikk, så minnekortet bør tømmes. Så kan bildefilene ligge på pc'en sammen med de andre bildefilene fra siste halvår, de som man flere ganger har tenkt man burde overføre til fremkalling, men som fortsatt av en eller annen grunn ligger der. Ikke ligger de særlig trygt heller for har noen tatt back up i det siste? Neppe. Og det er også derfor de samme bildefilene også ligger på kameraet og fyller opp plassen...

Mannen forbereder seg han også. Han sitter med nesa i reisehåndboka og kartene og koser seg med å legge opp spennende utflukter for hele familien. Det er Mannen veldig god på. Så Madamen lar han få gjøre det Mannen er god på og gleder seg til å være med på biltur.

Sånne reisehåndbøker inneholder gjerne noen sider med nyttige gloser på det lokale språket. Dette er gloser jeg sjeldent får bruk for. Særlig nyttig er det ikke å kunne spørre om prisen; quanto costa, når man ikke forstår tallene man får til svar. Siden det får være måte på hvor mye man skal forberede seg til en ukes ferie i Italia, har vi ikke gått på italienskkurs i løpet av vinteren. Vi får klare oss med engelsk og kroppsspråk. Det går nok bra.

Hm, hva mer? Ja, lading av kameraer, iPod, DS. Det skal det nok bli en råd med. Avbestilling av avis og post, eventuelt avtale med en nabo om å tømme postkassa.

Jeg hadde tenkt å ta med noen tips for selve pakkingen av kofferten. Det får bli en annen dag...nå er jeg sliten i hue. I mellomtida må du gjerne klikke deg inn HER for å se vårt reisemål.

Jeg kommer vel neppe til å annonserer akkurat hvilken dato vi forlater bopelen og jeg poster nok noen planlagte innlegg i mitt fravær....neppe nok til å lure potensielle tjuvradder, men likevel....Og om jeg får tømt kameraet, kommer det nok noen feriebilder her etterhvert.

Elisabeth


Se min kjole!

På oppfordring; Her er bilder av mine nye T&T-kjoler fra gårsdagens handlehysteri.



Dette er vel den som kalles Hjertelill. Lilla fløyel med sånne gjennomsiktige ermer, er det voile det heter, eller sateng eller hva? Og her er det nok mange sydamer som tenker at det der kunne jeg sydd sjøl. Og det er sikkert sant. Jeg kan derimot ikke sy sånt sjøl og betaler 600 kroner.



Dette er en feilvare til 150 kroner. Eneste åpenbare feil jeg har funnet er kanten nederst. I tillegg er det mønstrete stoffet i lommene litt tynt og kan gi et slaskete utseende. Mulig jeg ble litt revet med av den rimelige prisen her. Kjolen er litt kort (og en smule trang) så noe må gjøres. Alternativet er å bruke stoffet til noe annet. Dere sydamer, kom gjerne med fiffige ideer.

Elisabeth

PS. Ja, bildene er tatt "fort og gæli", men jeg har satt de sammen i Photo Scape, da. Pluss for det. ☺

lørdag 12. juni 2010

Desperate kjoledamer

Om noen skulle være i noe som helst tvil: Forrige innlegg var spekka med løgn......det ligger selvfølgelig ikke kun åtte tomme ølflasker utenfor vinduet..

Neida. I ettertid ser jeg at jeg ikke har vært god nok med innleggingen av skrivefeil og Pia kommenterte at kommareglene er overholdt også.

Mer riktig referat av min dag følger her:

Elisabeth og Venninne freister lykka og regnværet og drar på Tulip & Tatamos sommermarked i deres bakgård.

Vi observerer laaaang kø av kvinnfolk med Ilse Jacobsen på føttene utenfor.

Vi baner oss vei fem minutter etter åpning av portene og klesstativene er nærmest renska for godbiter!

Vi legger slagplan og venter tålmodig på at de Ilse Jacobsen-kledde føttene skal trippe tilbake fra de provosoriske prøverommene med kjoler som ikke passa. Alternativt at det fylles på med flere kjoler.

Planen viser seg å  fungere og Elisabeth huker tak i en kjole, muligens i riktig størrelse. Provosorisk prøverom i et trapperom benyttes. Venninne med mobilkamera er speil.

Venninne tviholder på kjole mens Elisabeth løper til næmeste minibank for å ta ut nødvendige kontanter (dårlig forberedt, Visa er ikke gangbart på bakgårdssalg).

Elisabeth returnerer og Venninne har kastet seg over en ny kjole tiltenkt Elisabeth og samtidig overhørt irritert kommentar fra en annen, ikke fullt så rask, kjoledesperat kvinne. Uvisst med eller uten Ilse Jacobsen på føttene.

Ny runde i nytt provosorisk prøverom i trapperom.

To kjoler i pose, kontanter bytter hender. Jordbær og muffins på tur ut. Selve butikklokalene overveies besøkt, men planen skrinlegges da butikken viser seg å romme enda flere kjoledesperate kvinner, med Ilse Jacobsen på føttene.

Elisabeth og Venninne går strålende fornøyde derifra, men to kjoler og gumistøvler, type Viking, i oransje papirposer.

Elisabeth

Min fiktive dag - utfordring

Jeg er blitt utfordret av Pias Verden til å fortelle om min dag. Og Pia vet at jeg ikke kan la en sånn sjanse til å juge av hjertens lyst gå fra meg....


Morgenens nedtur....
F.....tom for røyk.

Utenfor mitt vindu...
Ligger en sko og åte tomme ølflasker. Og der kommer de satans ungene som bråker med fotballspillinga si igjen.

På mitt fjernsyn...
Går mitt favorittprogramm Dr Phil.

Jeg vil gjerne høre...
Fra han barnefaren som har stikki av, da skal han f.... mei få, den feige jæ....

Jeg har på meg...
Morgenkåpe, driter i at den er full av flekker og et hull på earmen, jeg kan vel f... ikke sy.

I dag skal jeg...
Ned på NAV og banke litt vett i skolten på di derre folka der, de skjønner jo f.. ingenting. Jeg må jo ha penger til bleier. Bleier og mat. Nei, åssen dag er det i dag? Nei, f... det er lørdag. Hæ, var det fredag i går?

Men jeg vil heller...
Se på dr. Phil.

I min vinduskarm...
Ligger uåpna post, den kan jeg ta i morra, eller en annen dag.

I helgen skal jeg...
Ikke luke opp døra når di folka fra barnevernet kommer.

Morgenens lykke...
Fant endelig en halv pakke Prince under vasken på badet. Men hvor er lightern?

Dette bildet har dere aldri sett før...
Bilde? Jeg har pantsatt kameraet, ikke noe bilder her, hva er vitsen med det?


Og utfordringen går videre til Fjase-Bergljot, som kan velge om hun vil fjase eller angripe oppgaven på en mer seriøs måte. Velbekomme.

fredag 11. juni 2010

Kommunikasjon, før og nå

I pappeska fra roteloftet fant jeg en stor bunke brev fra gamledager. Ja 1990 har visst blitt "gamle dager", det var jo ikke bare forrige århundre, men faktisk forrige årtTUSEN, gulp.

Og når jeg ser hvordan vi kommuniserte har det virkelig vært en utvikling, en enorm utvikling.

Jeg har kost og ledd meg gjennom mange brev. For vi skrev faktisk brev i gamledager. Håndskrevne brev til venner bosatt andre steder i landet. Håndskrevne brev med hjemmesnekra konvolutter, et A4 ark teipa sammen og påsatt et frimerke, lagt i en postkassa og shippa til en annen plass.

Det var så moro å gjenoppdage denne skatten, men samtidig litt vemodig for hva med dagens generasjon? Min datter vil aldri få oppleve dette og det synes jeg er synd. Dagens unge kommuniserer på en helt annen måte. Det er raske meldinger på mobil, twitter og facebook. Og hvordan bevarer man slik kommunikasjon for ettertida? Svaret er vel at det gjør man ikke. Dagens kommunikasjon forsvinner og kan ikke gjenoppdages via en eske på loftet.

For jaggu så mye man glemmer. Jeg satt sammen med tre venninner og leste noen av brevene fra dem. Flere forelskelser ble nevnt i brevene, men selv ikke den involverte huska helt historien. -Hans Petter? Hvem var det?. -Ja, tydeligvis en du var veldig forelska i.

Vi skrev lange brev, gjerne over flere dager. Om stort og smått, om siste fest, siste forelskelse og masse, masse pjatt. Jeg påstar ikke at innholdet gårsdagens kommunikasjon var noe dypere enn dagens, men vi brukte i alle fall flere ord. Ingen omg og lol der.


 

Og hvor lenge er et gavekort fra Vinmonopolet gyldig? Det står faktisk ikke noe datostempel eller frist på dette, som sikkert var en bursdagsgave en gang i tida.



Og se her. Som takk for et leserbrev i vg fikk jeg et maskinskrevet brev og lodd i pengelotteriet! Jeg tør ikke tenke på om dette var vinnerlodd for jeg har visst ikke tatt meg bryet med å ta de ut av konvolutten en gang...Pengelotteriet! Tenk, man kjøpte lodd og venta en evighet før man kunne lete seg fram i avisa om man hadde vunnet sånn tjue kroner eller noe. Så tålmodige vi var på den tida...
Og tenk at vi skrev brev, venta en uke eller to på svar og skrev tilbake....Tipper dagens fjortiser synes det er rimelig treigt, he he. Når fikk du et håndskrevet brev per post sist? Vi snakka om dette rundt lunsjbordet på jobben og en av mine kollegaer, født på 80-tallet, kunne ikke huske at hun noen gang hadde fått et sånt brev fra sine kompiser! Sørgelig.

Og dagens unge, trenger de terpe på løkkeskrift eller er det kun touch-metoden på pc som gjelder? Da jeg lærte touch-metoden var det på skrivemaskin, et valgfag i åttende klasse. Faktisk kjøpte jeg skrivemaskin så sent som i 1990, til skolearbeid.

Digitale framskritt gjør noe med holdningene våre. Nå trenger vi ikke være i tide til en avtale, vi kan jo bare sende en sms og gi beskjed om at vi blir forsinka. Ikke trenger vi avtale så mye på forhånd heller, det kan vi ta underveis. -Jeg tekster deg senere!

Da jeg gikk på videregående på slutten av åttitallet gjorde vi avtaler om kinobesøk om kvelden i løpet av dagen på skolen. Så ble vi enige om hvilken t-bane vi skulle ta og hvilken vogn vi skulle hoppe på siden vi kom med ulike t-banelinjer som møttes etterhvert.

Hvordan gjør de det i dag? -Vi tekstes senere!

Blir mobiltelefonen en sovepute? En mulighet for å slippe å komme tidsnok og også utsette planleggingen av møter?

Og hva med andre sosiale medier - on the run? Mennesker på bussen med nesa i mobilen. Blir de så opptatt av hva som skjer ellers i verden at de glemmer her og nå og de nærmeste folka? Hva med han som sitter ved siden av deg på bussen, kanskje han har en vel så interessant historie å fortelle? Blir vi helt offline med det fysiske rundt oss fordi vi er online?

Disse temaene kan diskuteres i det vide og brede. Alle har historier å fortelle. Om ungdom som har ingen planer kl. 19 om kvelden og en halv time etter er venneflokken tromma sammen per sms og planene klare.
Historier om personer med nesa i mobilen, så oppslukt at de ikke ser at den gamle dama kunne trenge plass på den samme benken. Historier om foreldre som ikke helt klarer å henge med, som ikke synes det er naturlig at all informasjon fra skolen blir formidlet per web i stedet for lapper i skolesekken.

Og historien om min kollega som skulle kjøpe ny mobiltelefon og som ba om en som kun kunne ringes med og sende teksmeldinger med. -Nei, det finnes ikke, var svaret fra selgeren.

Elisabeth ♦

PS. Om du leste hele teksten helt hit, da er du antagelig en voksen person. En ungdom hadde vel detti av for lengst, tror du ikke?

Løsning reiserebus

Riktig svar på reiserebusen var, som mange hadde kommet fram til, FARRIS BAD I LARVIK.


Likte Trines innsats, hun ville så gjerne at løsningen skulle være Paris. Gjerne!

Årets sommerfest på jobben ble lagt til spennende og avslappende omgivelser.



Hos Mille Marie og Stein Erik har vi blitt grooma, skrubba, dusja og så videre til den store gullmedaljen. Vi fikk utdelt en eske med ulike remedier for kropp og hår pluss en timeplan/bruksanvisning, veien til velvære. 

Så vi veksla mellom steam bath, finsk sauna, kuldekulp med mer, og kom ut igjen 20 år yngre - minst...


Og senere på kvelden fortsatte behandlingen, innvendig denne gangen, med sjampanje i glassene og grillmat på tallerkenen, vin i glassene, konjakk i glassene, Baileys i glassene, likør i glassene....

Elisabeth

PS. Fant nå ut at grooming  betyr å bygge opp et tillitsforhold til et barn i den hensikt å utnytte barnet seksuelt. Det er selvfølgelig ikke den slags grooming vi drev med i Spa-avdelingen!! Selv om vi ble fortalt at vanlig etikette var å vandre rundt naken, både kvinner og menn. Selv om det vel var 18-års grense der, så føltes det ikke naturlig å sitte flesk mot flesk med sin mannlige sjef i badstuen på den måten. Får være måte på "godt miljø", "godt forhold til sin overordnede",  og "høyt under taket" osv.

torsdag 10. juni 2010

Reiserebus

Jeg er på tur, gjett hvor?

Navn på hotell og by:






minus MINTON





(etternavn) minus SEN




Løsning kommer i morgen. ☺

Elisabeth
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...