Bloggåret 2012

2012 har vært et litt slappere bloggår enn de to foregående, men dette er innlegg nummer 230 så litt liv i en gammel skrott er det.

Som seg hør og bør oppsummeres bloggåret.

I januar kasta vi ut tjukk-tv'n etter massiv hets fra vennekretsen, jeg var jeg nok en gang en gammal gamp av en underdog i Foreldremanualens kåring av årets morsomste mammablogg og jeg drev min sedvanlige pedagogiske manipulering.

I februar kunne naboene observere meg hele to ganger rotende i våre felles søppelkasser, jeg kunne jeg by på de lekreste middagsretter og loftet så slik ut:

Loft februar 2012

Mars bød på heder og ære etter å ha blitt kåra til "Årets fjaseblogger 2011". Rent beskjedent fikk jeg folk til å gjette på trusene mine og jeg sydde de første av flere "Grøn Hæk-kjoler".

De to første vårkjolene

I april begynte jeg å spille Rumble (som siden er ømdøpt til Ruzzle) og gjorde flere fine Englands-oppdagelser. Men den største hendelsen denne måneden var den triste avskjeden med vårt Olme Beist, som aldri mer skal kalles det, som kun skal huskes som Aurora kosepus. Forsatt dypt savna.

Et av de siste bildene av Aurorapusen

I mai ble bloggtreffet siste lørdagen i april dokumentert, vi fikk et snev av sommer og jeg forvilla meg ned i Oslo sentrum på en dag da horder av fjortisjenter hadde inntatt hovedstaden for å få et glimt av en spedlemmet kis, og følte meg gammal og uhip. Det hjalp heller ikke spesielt mye på alderssyndromet å oppsøke legen med noe jeg trodde var en føflekk.


I juni fant jeg ut hvordan Instagram funka, jeg hadde plutselig noe til felles med en viss sportsfrue,  jeg fiksa meg glade griser i rumpa og oppdaga at man aldri blir for gammel til premie hos tannlegen.  Snevet av aldersdepresjonen fra måneden før var blåst bort.


I juli kunne endelig symaskiner og tv flytte inn på loftet. Det var dårlig med soldager, men fin ferie hadde vi likevel.

Loftet juli 2012, egen sykrok!

August betydde skolestart og jeg tildelte meg selv 1000 husmorpoeng for å sy bokbind. Når jeg i tillegg bød på interiørinnlegg fra rotegangen og ferske bakeverk, kan vi vel kåre august til årets husmormåned.

Horn i siden

September fortsatte med kreative krumspring. Da lagde jeg mitt første (og hittil siste) SDS-innlegg og jeg mekka Barbie-klær. Hjernen ble også brukt til å tenke ut en praktisk metode for ombordstigning i fly.

Barbie har fått Skappel-genser

I oktober diskuterte vi i hvilken grad man skal tilpasse seg sine blogglesere. Jeg oppdaga stadig flere sider av familiemedlemmene  og jeg så meg nødt til å ta en alvorsprat med skolen angående noen magiske nøtter.


I november ble et av livets store spørsmål tatt opp her innerst i veien; Hvilken vei skal bestikket stå i oppvaskmaskina. Og midt i en begravelse opplevde jeg å få latterkrampe. Dessuten tok jeg livet av tipset om  å fotografere i badekaret.

Dårlig fototips

Desember er måneden da man skal forberede jula og mens jeg funderte på hva menn egentlig ønsker seg, fikk vi bretta noen stjerner i det minste. Jul ble det, om enn ikke så mange julerelaterte blogginnlegg. Julaften bød i det minste Trollet og jeg på surt, men sjarmerende (vil jeg kalle det) ukulelesamspill.

Slike har det blitt noen av

Variert meny i 2012, altså. Det blir det sikkert i 2013 også. Fjas, alvor og noe midt i mellom.

Tusen takk for alle kommentarer, innspill og gode tilbakemeldinger.

Godt nyttår, folkens!


Elisabeth

Den mistenkelige julegaven

Da familien returnerte fra juleshopping i London i slutten av november, ble vi stoppa i tollen på Rygge. To voksne og et barn med mørke musefletter som tok seg god tid i taxfree-sjappa. Som funderte på hva man skulle handle skulte bort på grønn sone for å finne riktig tidspunkt å passere. Med en blå, en lilla og en knallgrønn koffert, rene syretrippen. Med trøtte rusa tryner. Kunne det skjule seg heroin i de mørke museflettene?
Jeg anbefaler å lese  dette innlegget for bakgrunnsinformasjon.

Hva var det som var så mistenkelig? Hva var det som fikk tollerne til å se strengt på oss og beordre oss til å åpne den knallgrønne kofferten? -Barnets koffert, sa De. Hmmmm. Bruker barnet som kurer, ja.

Hva fikk tollerne til å gå direkte på denne gjenstanden gjemt midt i den knallgrønne kofferten? Den store røntgenmaskina hadde avdekket noe mistenkelig. Noe det var verdt å sjekke nærmere. Skulle den lange dagen med dypdykk i reisendes skitne undertøy og stygge suvenirer endelig belønnes med et skikkelig funn, et stort parti ulovlig vare forsøkt smuglet inn i vårt uskyldige land?

Hva kunne det vært? Hasj, piller, maskingevær?

Eh, et fat!?

Et hjerteforma fat! Et nydelig, blankt, hjerteforma fat! Søt julegave fra niåringen.

Skuffa tollere. Veldig fornøyd mor.

Elisabeth

Mellom ribbe og pinnekjøtt, pepperkaker og sjokolade...

....marsipan, gløgg, krumkaker og lefse, klementiner og Twist, har jeg fått lest ut denne boka.

Den anbefales på det varmeste. Jeg liker veldig godt skjønnlitteratur satt i en historisk kontekst. Da føler jeg at jeg lærer noe på veien. "Øya" av Victoria Hislop, som mange leste for noen år sida var også en slik bok.

"Hotellet på hjørnet av bitter og søt" lærte meg noe om amerikanernes behandling av japanere bosatt i USA under andre verdenskrig. Historiske fakta flettet inn i en søt og fortvila kjærlighetshistorie mellom en japansk jente og en kinesisk gutt. Og vennskapet mellom denne gutten og en farget jazz-musiker. I tillegg til stolthet og kinesiske familieforhold.

Om du fikk lyst til å lese den og ønsker et eget eksemplar, finnes den å få kjøpt i paperback for 139,- på nettbokhandlere, men om du er i Oslo sentrum kan du stikke innom det nye bokutsalget midt på Karl Johan og få den med harde permer til den nette sum av 99.- Vel verdt penga.  Nei, jeg er ikke sponsa. Skulle gjerne vært det. :-)


Og om noen ble bekymra for at vi hadde glemt juletreet her innerst i veien, så kan jeg berolige.

Dårlig mobilbilde, men det er altså en usymmetrisk edelgran vi har stabla på fote og pønta med alt hva vi har av fargerike kuler, kurver, kremmerhus og papirstjerner. Overflod, akkurat som det skal være i jula.

Fortsatt god jul!

Elisabeth

Kommer du ikke i julestemning nå...

..da er det ikke håp. :-) Det er jo nesten som sølvguttene - med orkester. Nesten.

God jul!

Elisabeth

Jeg har på følelsen at det er noe jeg har glemt......

Jeg har på følelsen at det er noe jeg har glemt.
Noe vesentlig.....

Å, ja!

Pakkene!

Kroppsfokus - Hvem prøver vi å lure?

Min Mote på vg.no kjører for tida en kampanje hvor kvinner "står opp mot kroppshysteriet" (link).

Over hundre norske damer har så langt sendt inn bilder av seg selv for å vise at de er glade i kroppen sin.

Ok, fint å se at andre har cellulitter og rumpeflesk, grevinneheng og pupper som vrengte bukselommer, men hvem er det vi prøver å lure?

Vel så mange har sendt inn lekre bikinibilder av seg selv. Hvorfor det? Jeg tipper det er for å vise at de liker kroppen sin, jada, men også fordi de ønsker at vi andre skal like kroppen deres.

Og det gjør vi jo! For ærlig talt, vi med hengerumpe og brede hofter ønsker jo å se like bikini-lekre ut vi også? Hadde jeg fått velge, så hadde jeg heller valgt en kropp med smal midje og lange bein. Jeg hadde ikke valgt valker og stutte labber. Ja, jeg kan leve med at virkeligheten ikke er sånn, jeg kan leve med noen kilo for mye og jeg kan leve med skjeiv stortå og tørt hår. Men innerst inne hadde jeg ønska meg noe annet. Og sånn tror jeg flere tenker.

Og er du av den skranglete, lange sorten så ville du sikkert aller helst heller valgt en kropp med legger som fylte ut støvelskaftet og skuldre som ville se sunne ut i singlet.

En gang kroppsidealet, men ikke i 2012 - bilde lånt fra Wikipedia

Det er flott at kvinner er fornøyde med kroppene sine, men jeg kan bare ikke forstå at det skal bli mindre kroppshysteri ved å vise enda flere veldreide kropper. Eller ved at vakre kjendiser som har nok tid og penger å investere i trening og egenpleie uttaler - Vær glad i den kroppen du har!  Ja vi andre kan sikkert si det, men de færreste mener det nok.

Det viktigste er at kroppen funker, at man er frisk og har nok energi til å utføre daglige gjøremål. Og ja, det kan godt være tilfellet i en kropp som ikke kan kalles estetisk vakker. Men funksjonell og vakker hadde vært å foretrekke.

Jeg ønsker selvfølgelig ikke at jenter skal utvikle spiseforstyrrelser eller ortoreksi, en sykelig trang til å være sunn. Sånt er ikke sunt i det hel tatt. Det hadde vært flott om alle var helt fornøyde med sitt eget utseende, at vi visste at andre ikke mente og tenkte noe om hvordan vi så ut. Men jeg tror det er utopi.

For vi vet hva vi synes er vakkert. Vi har en generell, felles oppfatning av hva som er estetisk - tror jeg.

Og det er ikke bilringer og hengepupper, selv om det finnes mange sånne kropper. Nei, det er nok fortsatt de faste, symmetriske kroppene. En sånn som vi alle vil ha. Eller?


Elisabeth, rund og funksjonell

Halve jobben er verktøyet....

...har jeg hørt. Jeg har også hørt at halve jobben er er god planlegging. Men det kan vel ikke stemme? Om du planlegger noe og også har verktøyet, er jo fortsatt jobben ugjort eller hva?

Nå er ikke matte min sterkeste side, men.....

Denne gangen funka det fint uten særlig planlegging. Eller jo, jeg hadde jo kjøpt en bråte papir på Søstrene Grene, så sånn sett hadde jeg planlagt. Planlagt spontant juleverksted. Et lite kreativt kvarter rett før niåringens leggetid. Og vips var papir og verktøy kommet fram på bordet.

Og nesten vips hadde vi laga julepynt, gitt.

Men det hadde ikke vært særlig vips om vi ikke hadde hatt riktig verktøy, i denne sammenheng en sånn figurstanser som kjekt og raskt stanser ut helt sirkelrunde papirbiter. Skulle jeg ha tegna opp og klippet ut åtte sirkler til hver julekule, så hadde det ikke blitt mange kulene for å si det sånn. Halve arbeidet er godt verktøy. Vi Trollet har jo ikke klart å treffe helt rett på når vi hun har limt sammen bitene. Pytt pytt. Sånne småfeil kan man da godta fra en niåring...*kremt*.

Ellen har laga en flott beskrivelse, om du har lyst å prøve. Dette er veldig enkelt å lage- ekstra enkelt om du har riktig verktøy.

Elisabeth

Hjelp i kulda

Kulda ser ut til å slippe her. For første gang på veldig lenge viser gradestokken opp mot pluss.

Men vi sier vel likevel ikke nei takk til hjelpen fra våre afrikanske venner?

...og høyt i toppen..

I alle amerikanske collegefilmer møter vi dem, de overlegne, blærete, ekskluderende cheerleadingpikene. Og vi heier på filmens heltinne, hun ikke fullt så populære, med skjult skjønnhet bak brillene. Hun som til slutt setter jentene i korte skjørt, genser med emblem og høy hestehale på plass ved å bli valgt til ballets dronning - eller noe sånt.

Men Trollet på ni har ingen fordommer mot cheerleading. For henne er det akrobatikk, dans og moro.

Så nå heier jeg på disse heiajentene. Det er en egen sport, ikke pauseinnslag i en fotballkamp.

Etter kun å ha deltatt på tre treninger var det klart for klubbens juleshow. Og for et show!

Min datter, hun som vanligvis ikke liker å stå på scenen, strålende blid, på strake bein helt der øverst, som min stjerne. Min strålende, blanke stjerne. Og mors øyekrok blinket med, av stolthet og beundring over hva disse niåringene får til.

Trollet øverst i et rumpeløft denne gangen

Jeg skulle gjerne blitt dytta opp på denne måten, det må være en fantastisk følelse. Det finnes faktisk foreldrelag, men da jeg spøkte med å bli med der fikk jeg klar beskjed: Neiiii, da døøøøøør jeg, mamma!

Ok, jeg får la niåringen bli familiens eneste blinke stjerne der på toppen.

Har du fordommer mot cheerleading, er det bare dusker, kroppsfokusering og fjas? Eller anerkjenner du det som en sport for sterke og spretne jenter og gutter?

Elisabeth

Er det dette du vil ha, mann?

Det er vanskelig å finne på gave til Mannen. Han har ikke en forbruks-hobby hvor jeg kan fylle på med for eksempel fluefiskebindingsaker som forvaltes og deretter forsvinner i en elv sånn at nytt påfyll er påkrevd ved neste bursdag eller jul.

Hans store interesse er musikk. Å lytte til musikk. Og han skaffer seg selv akkurat den nye, spennende musikken han ønsker. Tror neppe han hadde blitt så begeistra for en eller annen "best of"-cd jeg hadde funnet. Og en cd er i det mest beskjedne laget som gave til den du deler huslån med. Eller kanskje nettopp av den grunn burde julegaven være beskjeden? "Darling, vi har fortsatt en million firehundre og åttisyv kroner i lån, så jeg begrensa gavebeløpet til 99,- i år, jeg!". Hmmm, jeg vet at i alle fall jeg ville ha blitt skuffa om Mannen hadde gjort det mot meg.

Men hva gir man en mann som har alt?

"Disse julegavene vil menn ha",  var en artikkel på vg.no som straks vekket min nysgjerrighet. Skulle jeg endelig få Svaret, Løsningen på det vanskelige spørsmålet?

Men så så jeg hvilke "eksperter" som skulle presentere løsningen.....og ble litt skeptisk.

Det var ikke ukjente Jan Thomas' kjære Christopher, han stylisten slæsj blogger'n fra Farmen og en fyr med rosa hår som var ukjent for meg.

Litt skeptisk, ja.

Og ja. "Menn er ikke så flinke til å skjemme bort seg selv. Parfymer eller gode kremer er derfor den perfekte gave", kunne jeg lese.

Ærlig talt. Kan det hende at grunnen til at menn ikke har en svær parfymesamling faktisk er at de ikke er så opptatt av parfyme? Jeg bare slenger det ut som en mulig teori her. I alle fall har alle menn jeg har spurt om hva de synes om parfyme i julegave, respondert på samme måte; Med fliring! Kjip julegave.

"Et gavekort på massasje eller fotpleie er også et godt alternativ". Ok, jeg pressa på Mannen en time hos fotpleier en gang og han lata som han var takknemlig for den gaven. Men det var i det minste en autorisert fotpleier. Det hadde ikke noe med å bli skjemt bort, det var heller det at en rask inspeksjon av hans undersåtter avdekket et behov. Behov + bursdag = fotpleietime.

Ok, hva mer foreslår herrene i vg-atikkelen?

"Jon mener det er én ting kvinner bør unngå å kjøpe i julegave: -Kjipe boksershortser har menn nok av, så det er bare å stryke fra julegavelista."

HVA?! Jeg trodde vi akkurat hadde konkludert med at parfyme var kjipt? Boksershorts er i det minste nyttig, forbrukes og krever påfyll.Ok, ikke særlig spennende, jeg innrømmer det. Og ikke særlig raust. Ja ikke for det, enkelte boksershortser koster alt for mye bare fordi en eller annen kjekkas har satt signaturen sin på den. Tipper de fra Dressmann gjør samme nytta.

Nei, artikkelen gir meg dessverre ingen svar, jeg kommer ikke nærmere en løsning på hva Mannen skal få i julegave i år.

Vel, da blir det en kløtsj. En sånn nødvendig innretning på bilen, en sånn som røyk og som koster flesk å reparere. Ja, vi får gi hverandre en kløtsj i julegave, tenker jeg. For etter at den er betalt er det ikke mye igjen på desemberlønna til noe annet.

God jul, liksom.

Elisabeth

Årets julegave

Bilde lånt fra zf.com

Lykkeloddet var nr. 17

Random.org har hjulpet meg i trekningen av en personlig almanakk fra....Personlig Almanakk!

Den personlige almanakken går til lodd nr. 17 - Alexia, Mor til 4. 

Gratulerer!!

Send meg en e-post med fullt navn, Alexia, så skal jeg videreformidle.

Takk til alle som tok lodd - bedre lykke neste gang til alle andre enn Alexia.

Forresten følte jeg meg litt ung og hip da jeg sjekka facebook-sidene til Personligalmanakk, den største aldergruppa "likere" er nemlig 13-17 år! Ha ha ho ho.

God tirsdag!

Elisabeth

Utkonkurrert og pensjonert

Snakk om "etter den søte kløe kommer den sure svie". Og jeg som var så stolt over egen prestasjon....

Hvorfor var jeg så dum å lære bort papirstjernebrettingens kunst til niåringen? Etter det har min egen mestring falmet. Stoltheten over å ha prestert å brette en hel stjerne på under ett år har blitt jekket ned minst fire hakk.

For tror du ikke det lille trollet svisj svisj bretta en stjerne på under et kvarter?! På første forsøk! Ok, hun trengte jo kyndig veiledning fra mor sånn i starten. Men læringskurven var irriterende bratt og navnlestrengen til lærerinna ble klippet av  like rask som papirtaggene på stjerna.

Makan!

Hun nekter plent å gå tilbake til enklere papirlenker til å henge på treet så mora kan føle seg en smule overlegen.

Makan igjen!


Elisabeth, utkonkurrert og pensjonert papirstjernebretter

PS. Ikke glem lotteriet mitt, om du har lyst på en personlig almanakk. 

Personlig eller upersonlig kalender? - LOTTERI

2012 har vært et test-år. Det første året uten ny innmat i skinnfutteralet som i flere år har inneholdt kalender, lister, kart, merkedager osv.

Jeg hadde merka meg at flere og flere dro fram mobiltelefonen framfor kalenderen når det var snakk om å finne en ledig dato for neste møte, jenteklubbkveld, trening, dugnad, FAU-møte osv. 

Jeg og iPhonen min har vært uadskillelige de siste par åra. Kanskje vi sammen kunne vrake papirkalenderen i skinnfutteralet? Det var verdt et forsøk. Så gjennom hele 2012 har jeg også vært en av de som har dratt fram telefonen for å booke avtaler. 

Nå var det tid for en evaluering av det forsøket. På plussiden noterer jeg "alt på ett sted". Jeg har jo alltid med meg telefonen i veska. Samtidig blir veska lettere når kalenderen ikke er med. 

På minussiden: Det er ikke mulig å bruke farger, kruseduller, piler og å skrive notater med tastatur i Outlook som med hånd på papir. Det visuelle blir også noe helt annet. Når man blar om til en ny uke i papirutgaven, oppdager jeg raskt at det er den uka jeg har notert at bibliotekbøkene må leveres. Det har jeg nemlig notert i rødt på høykant, over flere dager. Jeg trenger ikke gjøre det mandag, men det er en fordel at jeg begynner å tenke på å få levert dem mandag. Med mobilkalenderen får jeg ikke samme ukeoversikt med ett blikk.

Den digitale varianten er rett og slett for upersonlig!. (Ja, rent bortsett fra at jeg også pleier å notere når et visst månedlig selskap dukker opp og at slike markeringer også blir synlige for kolleger om jeg glemmer å huke av for "private", da blir det plutselig veldig personlig....)

Derfor var det midt i blinken for meg da jeg nylig fikk en henvendelse fra PersonligAlmanakk.com. De ville tilby både meg og en leser en almanakk hver. En personlig en, selvfølgelig.

Jeg har vært inne og sjekka på PersonligAlmanakk.com sine sider og du kan virkelig bestemme utseendet på din egen almanakk. Det er nesten litt for mange valg, he he. Du velger frontbilde, format, linjer, skrifttyper, farger, om du vil ha med kirkeårets dager eller et eget felt for ukas treningsøker og så videre, og så videre.

Ja takk, sier jeg. Jeg vil tilbake til det håndskrevne. Jeg vil ha kruseduller og piler farget skrift (og den månedlige for meg sjøl). 

Vil du ha?

Jeg lodder altså ut ett stykk almanakk. Du kan være med i trekningen om den. 

1. Legg igjen en kommentar på dette innlegget.
2. Lik PersonligAlmanakk på Facebook 
3. Vent på trekning, som er tirsdag 11. desember

Du trenger selvfølgelig ikke ha egen blogg for å være med, legg igjen mailadresse i kommentarfeltet, men du må altså ha en facebook-konto.

Lykke til!

Elisabeth 

LOTTERIET ER AVSLUTTA

Oppskrift på enkel, oppvaskfri julebakst

1. Gi ferdigkjøpt pepperkakedeig, tom kakeboks og kakeformer til barnet og skyss det avgårde til bestemor.

2. Få tilbake full kakeboks og fornøyd barn.

Nei, nå synes jeg virkelig jeg ligger godt an til jul!

Hva med deg, har du full kakeboks?



Elisabeth

På tide å pynte....

Vi har runda 1. desember. Ja vi er allerede tre hele dager inne i selveste julemåneden. Nå skal det fråtses i pynt. Hjerter, engler, greiner, mose, kuler, lys, bær, tørka frukt og mer til skal fram og opp!

Jeg har pynta.

Sånn!

En kongle i vinduskarmen. Oh, julestemning!

Elisabeth

Verdensrekord i papirstjernebretting

Sånn fjong bretting av papir så det blir en dekorativ stjerne, det er en populær syssel blant mange damer. Madamen innerst i veien tenkte som vanlig "Sånn vil jeg også lage". For alle brette-damene mente at "Å, det er sååååå enkelt og du blir heeeelt hekta. Jeg mååååå bare brette og brette, tjihi".

Prosjektet framsto likevel som noe utfordrende så her gjaldt å redusere alle risikoer. Å klippe strimmel på strimmel med eksakt lik bredde, var en sånn risiko som måtte elimineres. Nydelig, ferdigkutta papir ble derfor innkjøpt.

Det fulgte med bretteinstrukser også. Totalt ubrukelige bretteinnstrukser, skulle det vise seg. Etter to og halv time, etter å ikke ha kommet lenger enn bilde fire av 27, ble hele prosjektet forkasta. Det ble ingen fjong papirstjerne innerst i veien. Ingen beundrende blikk eller mestringsfølelse heller. Sukk. Jeg ga opp og kjøpte stjerner herfra i stedet.

Dette var desember 2011.

Men denne madamen er ikke den som gir seg så lett. Hun trenger bare et år på seg til å samle mot og krefter.

Så da mariefriis mylig viste sine papirstjerner, fortalte at hun hadde fått helt brettedilla og samtidig la ut en forklaring steg for steg i bilder, da var Madamen klar for å gjøre et nytt forsøk.

Det fine, lilla papiret ble henta fram igjen. Fire strimler sammen sånn, ja. Bak sånn og ned der, ja. Hey, dette begynte å ligne noe. Tjo ho. "Lag en trekantbrett" Hæ? Hvordan da? F....

Prosjektet sto nok en gang i fare for å bli forkasta. Søren og.

YouTube ble redningen. Der fant jeg  "How to make a German Paper Star" del 1 og del 2. Jeg snurra film gang etter gang etter gang.

Og til slutt, endelig, en kveld lenge etter sengetid, var stjerna ferdig!

En veldig eksklusiv, enestående, ensom papirstjerne. Det tok kun elleve måneder, tre uker og to dager. Verdensrekord, vil jeg kalle det.

Om stjerna får noen artsfrender etterhvert, får vi se på. I mitt tempo har jeg kanskje nok til å pynte en enslig grein sånn i 2024 eller noe.

Elisabeth