lørdag 31. mars 2012

Jeg lar meg smigre - Grøn hæk nr. 2


Tusen takk for alle hyggelige kommentarer da jeg viste fram den grønne kjolen jeg hadde sydd til åtteåringen her for en stund sida.





Privat fikk jeg også en positiv tilbakemelding per chat. "Kjempefin kjole", balansert og litt forsiktig i første melding. Deretter: "Datteren min likte den også veldig godt" og "Hun har jo snart bursdag" i de neste meldingene. Neste melding lød: "Hun sa: Åååå, den var fiiin. Mamma, kan du kjøpe sånn til meg da hun så den". Ja innimellom her returnerte jeg meldinger som "Tusen takk, det var hyggelig" og "Gøy" og sånt.




Til slutt kom det: "Kan jeg spørre om du tar oppdrag". Jeg svarte kort "Ja, det kan du spørre om" *fnis*. ja, det fniset var  da og nå, stemning liksom, ikke skriftlig i meldinga. "Kunne du tenkt deg å sy en til datteren min?"

Selvfølgelig ville jeg sy en grønn kjole til! Klart jeg lar meg smigre av en søt lita jente som leser blogger over mammaens skulder og spontant roper at hun vil ha "en sånn kjole". Klart at jenta som snart hadde bursdag og greier skulle få det hun ønska seg mest i hele verden , en grønn Dånki Kål-kjole! Helt klart, ingen tvil.




Men jeg lager ikke to heeeelt like kjoler, det skal da være unikt og eksklusivt, sant?! Så jeg bytta litt rundt på stoffene.

Den ekstra volangen nederst var et resultat av at overlockmaskina spiste av overdelstoffet da jeg skulle sy på erme nr. fire. Det betydde avklipp av kappe og ny montering med det resultat av totallengden på kjolen blei litt snau en kreativ tanke hos designeren.



Og det var utrolig moro å motta gledelig melding fra mottakeren. Den passa, falt i smak og var helt perfekt. Da var all banninga over den lite samarbeidsvillige, stoffspisende overlockmaskina glemt. Jeg har gleda ei lita jenta, mora hennes og ikke minst meg selv. For det er veldig tilfredsstillende å vite at det jeg har sydd blir satt sånn pris på - veldig veldig gøy!

Grønn er vårens farge!

Ha en flott påskestart, folkens!

Elisabeth

torsdag 29. mars 2012

Den lille løgnersken og den lettlurte mora

-Så Trollet har begynt å være hos "Eva" i stedet for på SFO om morgenene hun også, som de andre jentene?

Jeg ser fra denne andre mora over til Trollet (8), som plutselig finner fingrene sine verdig intens gransking, og tilbake til den andre mora igjen.

-Eller var det første dag i dag, fortsetter den andre mora.

Mer intens fingergransking fra Trollet.

-Var du hos "Eva" før skolen i dag tidlig, spør jeg og ser overrasket på Trollet, som nå suger iherdig på fingrene.

-Mmmmm, mumler Trollet og titter opp med de brune øynene på mora si.

-Var du der i går morges også?

-Mmmm. Trollets taleføre begrenses av fingerspisinga.

Jeg spoler tilbake i hukommelsen. Både i dag og i går hadde Trollet og jeg følge til skolen, som vanlig. Der nussa jeg den søte nesa, ønska henne en fin dag på SFO og skolen og så henne fortsette gjennom skogholtet, snu seg og vinke til sin mor. Som vanlig.

Men det som ikke var vanlig var at Trollet hadde vinka farvel til sin godtroende mor, en mor som nå trodde at barnet straks befant seg på SFO og ville oppholde seg der til det ringte inn til første time 45 minutter senere, og deretter, høyst uvanlig, hadde lista seg tilbake samme vei som vi hadde kommet og gått til klassevenninna "Eva". Og hadde slettes ikke vært på SFO.





Hva skal man si? Hvor skal man begynne? Her tror man at barnet befinner seg trygt på SFO i andre voksnes varetekt og så er hun et helt annet sted. I et hjem jeg ikke kjenner særlig godt. En åtteåring forstår tydeligvis ikke at foreldre trenger å vite hvor poden oppholder seg til enhver tid. Hun hadde faktisk spurt en morgen om hun kunne gå til "Eva" i stedet for SFO, og jeg svarte bare kort "nei". Jeg burde tatt meg tid til å forklare at jeg ville sjekke med "Evas" foreldre først, at jeg ikke bare kunne sende henne dit uten en avtale.

Mest overraska er jeg over den utspekulerte planen, hvordan det søte vesenet klarte å lure meg. Dette lover ikke bra for tenåra. Jeg synes jeg allerede hører "-Neida, jeg skal ikke på den festen, jeg skal ligge over hos "Thea". Eller "Neida mamma, det er ingen som drikker øl på klassefesten!"

Og jeg kommer vel til å tro på det. For de uskyldige brune øya vil sikkert fortsatt være der.

Elisabeth, lettlurt mor









tirsdag 27. mars 2012

Kul ukulele-uke

Ok, da så var det ikke en hel uke, men en helg....

Jepp, en helg med ukulelespilling på ukulelekurs! 


Fordi ukulele er et så kult ord.
Fordi jeg ikke har behersket andre instrumenter enn plast-blokkfløyte, triangel og rytmeinstrumenter.
Fordi jeg har hørt at ukulele skal være enkelt å lære seg.
Fordi jeg har hørt at man forebygger aldersdemens ved å tilegne seg ny kunnskap.
Fordi jeg er i en slags førtiårskrise.

Men mest fordi jeg var overbevist om at det ville være utrolig gøy.

Og det var det!

"Vi beklager teknisk feil"-tskjorta passer på flere måter


Etter to dagers kursing kan jeg jo bare en brøkdel. Men det er utrolig tilfredsstillende å kunne spille noen riktige akkorder mens jeg synger. Og er det en akkord jeg ikke kan eller rett og slett ikke rekker å slå fordi fingra skal flyttes til en unormal posisjon på veldig kort tid og så like fort til neste tone, nei da bare hopper jeg over den og synger heller litt ekstra høyt, he he. Synes forresten det å slå med høyrehånda er vel så utfordrende.

D - selv min korte ellers så asosiale lillefinger får være med å spille


Jeg egner meg kanskje best i orkester. I kor og orkester kan man gjemme seg bort på de partiene hvor man er en smule svak uten at det er så sabla tydelig. Gull!

Da jeg kom hjem etter første kursdag og skulle underholde familien med vakkert spill og overbevise om at det ikke hadde vært bortkasta å klare seg uten husets frue en hel lørdag, da jeg skulle spille Dylans "Knockin' on heaven's door", satte Mannen på originalen på cd-spilleren. Jeg velger å tro at det var for å spille låta for åtteåringen siden hun ikke kjente den, ikke i et forsøk på å overdøve ukulele-tonene mine.....Ja, for der er det et raskt skifte fra G til D som jeg ikke helt fikser ennå. Da blir det enten en lang, unormal pause eller ingen D i det hele tatt. Pytt pytt.


Dm - lillefingeren er asosial igjen


Men jada, noen sanger får jeg ganske godt til og rekker å flytte fingra på ukulele-halsen. Stjernenummeret er "Hvem kan segla". Den kan jeg i tillegg synge for full hals, så du kan tro det er vakker. Du får nydelige toner i hodet ditt nå, sant? Sant?!

Jeg ofra ikke bare en helg med familien i vårsola for denne egotrippen min. Jeg ofra neglene også. Så korte negler tror jeg ikke jeg har hatt siden ungdomsskolen. Vi snakker 25 år sida, folkens!




Men det er verdt det altså. Ukulele er utrolig moro! Anbefales det på det varmeste. Anbefaler å gå på et kurs for å komme i gang. Jeg hadde aldri fått det til på egenhånd. Spesielt ikke siden den læreboka jeg hadde var for ukulele stemt i D-dur, mens det meste annet er for ukulele stemt i C-dur. Ja, ikke visste jeg at det fantes to målføre, litt som nynorsk og bokmål. C-dur er selvfølgelig bokmålet. Ikke at jeg skjønner så mye av det der med C-dur og D-dur, men jeg har skjønt at grepene er helt forskjellige. Ikke rart "Fader Jakob" hørtes surt ut da jeg prøvde meg litt før kurset.

Ukulele ruler!


Spiller du ukulele eller et annet instrument? Fikk du lyst til å spille ukulele? Det er morsomt å spille sammen!


Elisabeth, ukulele lady




mandag 26. mars 2012

Supermamma

Trollet på åtte gumler på hjemmebakte kjeks, iført et hjemmesydd skjørt, sittende på en hjemmesnekra stol. Nei, det siste var ikke sant, bakst og skjørt holder for å oppnå heltestatus.

-Mamma, nå vet jeg det. Du trenger nesten ikke bruke penger. Ja, ost kan du kanskje ikke lage, men du kan bake og så kan du jo sy. Så da trenger vi jo nesten ikke bruker penger, bare på sko. For du kan sy alle klærne våre....ja du må bruke penger på stoff, da.


Takk for tilliten, men jeg tror jeg beholder min betalte jobb litt til.


Elisabeth, rik supermamma

Fin stjerne påsatt av åtteåringen

søndag 25. mars 2012

Vi illustrerer kjente ord og uttrykk...




Katta i sprekken.




Madamen med laptopen på fanget, katta mellom lår/pc og sofarygg.

fredag 23. mars 2012

Industristil

Ja, jeg er fryktelig opptatt av å følge interiørtrendene. Når har vi bestemt oss for å kjøre industristilen på kjøkkenet. Mens vi sparer til de harde, kjølige Tolix-stolene har vi begynt med å tilpasse belysninga.




Det skyldes selvfølgelig ikke at Ikea-lampa kjøpt for 198 kroner i 2002 plutselig gikk i stykker, nei nei.

Men jeg ser at de der Green Gate koppene og mugga i hylla, de må ut. Så vi er ikke helt i mål med industristilen riktig ennå, nei. Men på god vei.

Gøy at så mange vil være med på vårt uformelle treff uten rød løper 28. april. Hva, ikke hørt om? Fort deg inn og les HER.  Kanskje det vil bli loddet ut en industrilampe der?

God helg! Jeg skal noe spennende som jeg håper å kunne fortelle om senere.

Elisabeth


torsdag 22. mars 2012

-Ikke jeg!

sakset fra forsida på dagbladet.no



Jeg har ingen forventninger. For min del kan du se ut akkurat som du vil, jeg aaaaaner ikke hvem du er og couldn't care less, baby!

Men ja, jeg blei nysgjerrig og måtte klikke med videre fra forsida til artikkelen. Så jeg kunne visst care likevel. Og så viser det seg at jentungen er en blogger. Å være blogger er tøft:

- Jeg får prestasjonsangst. Som blogger må man alltid overprestere. Man må vise at man faktisk har noe å komme med, samtidig som folk har visse forventninger til hvordan jeg skal se ut. Man vil jo ikke svikte noen. 

Nei, man vil ikke svikte noen.....ikke jeg heller.

Holder det med et amputert bilde av den nye skidressen min?

Særdeles flatterende skidressbilde. 
Nei, jeg er ikke tissetrengt, jeg prøver bare å komme med på gruppebildet der ute på kanten. 
En helt unødvendig manøver



Elisabeth

tirsdag 20. mars 2012

Å sniffe ananasen - et innblikk i kvinnelig lunsjsamtale

Lunsjpausene er veldig hyggelige på min arbeidsplass. Lunsjsamtalene de dagene vi bare er jenter, er ofte ekstra givende. Da endres på finurlig vis dynamikken i gruppa og det er høyt nok under taket for diskusjoner om bikinivoksing, trøblete spiraler og andre intime detaljer.

Ordvekslingen er kjapp i sånne samtaler. Det er kanskje derfor de foregår når det kun er kvins tilstede. De stakkars mennene takler ikke like godt denne øvelsen i kombinasjon med å spise sine to grove med brunost.

Noen ganger er vi skikkelige husmoraktige, deler kakeoppskrifter og den slags.  Mat er i grunnen et gjennomgangstema og personlig foretrekker jeg samtaler om kaker og desserter framfor lavkarbo, dr. Atkins eller en eller annen suppediett noen tilfeldigvis er på. Du kan riste det plastglasset med guffe så mye du vil, jeg tror ikke på deg når du påstår væsken med ubestemmelig farge smaker goooodt. 

Denne gangen pensa vi oss elegant fra ostekaker over til desserter og derfra til frukt.

-Mango er kjempegodt, med den er jo så vanskelig å dele!

-Vanskelig nei! Jeg skjærer bare rundt stenen så jeg får to store båter og så snitter jeg terninger og skjærer langs skallet sånn at bitene triller fint ned på tallerkenen. Er så lett, atte!

-Sånn gjør ikke jeg det. Jeg deler først opp som deg, men så deler jeg de to båtene i flere deler igjen og skjærer ut og  SÅ snitter jeg terninger og tar skallet av til slutt.

-Hæ, forklar en gang til.

*forklares og illustreres med tilgjengelige redskaper som saltbøsse og gaffel*

-Modnes mangoen om den ligger på kjøkkenbenken?

-Ja! (enighet blant resten av panelet)

-Jeg synes liksom de ofte går fra umoden til råtten.

-Sånn er det med ananaser og meg. Ananasen kan være fin og fast og neste dag er det mugg oppe ved stilken.


-Kjenner du ikke på bladene i butikken?


-Hæ?


- Ja, blad-trikset! Du kjenner på de nederste bladene. Om de løsner så er den moden. Visste dere ikke det? Å, flott, da kunne jeg noe jeg også, jeg som ikke visste noe om mangoer.


-Fint for deg, jeg visste ikke noe om verken mangoer eller ananaser, tydeligvis.


-Jeg lukter i bunnen på ananasen, jeg.

-Lukter!? (unisont fra resten)

-Ja, jeg lukter i bunnen for å kjenne om den er råtten.


-Ha ha, lurer på om de butikkansatte er så glade for alle som smører nesa si ned i varene i fruktavdelingen.


-Det er jo nesten som å sniffe i rumpa på smårollinger for å kjenne etter om de har gjort i bleia!

-Neiiiii, æsj! (unisont fra resten)

Og så videre og så videre. Samtaler som altså både er underholdende, artige og opplysende på en gang. Akkurat som en god lunsjsamtale skal være.


Hva slag samtaler har du rundt lunsjbordet?


Elisabeth

Bilde av snørrfri ananas lånt fra matlyst.samlaget.no




mandag 19. mars 2012

Bloggtreff for folk som ikke trenger rød løper for å synes at noe er stas






Lørdag 28. april kl. 17  vil bloggdamer fra hele Norges land valfarte til Hokksund, med nystemte skravletruter, sprekkferdige av nysgjerrighet, klare for å tilbringe timer med sine "ukjente venner". Garantert fritt for rød løper og paparazzier.

Prisen for en uforglemmelig aften med medbloggere er kr. 200, som dekker mat og andre smuler. 

Det er begrensa med plasser så førstemann til mølla-prinsippet gjelder. Vær rask på labben og meld deg på til  trine@trineh.com. Opplys både ditt eget og bloggens navn.

Mer detaljert informasjon om GPS-koordinater, overnattingsmuligheter osv. sendes per e-post etter påmelding.

Håper du kommer, det gjør kanskje noen norgesglass, vimpler, ugler og cupcakes fra resten av landet også.

Hilsen Bonka Rakka-Trine, Pias verden, Åshild i bestemors hage og Elisabeth innerst i veien







lørdag 17. mars 2012

Spilling på hytta

På hytta spiller vi spill. Sånn er det. Det er liksom obligatorisk å spille spill når man er på hyttetur. Sånn har det vært fra tidenes morgen. Det er hyggelig og sosialt, noe som samler barn og voksne.











torsdag 15. mars 2012

onsdag 14. mars 2012

Dagens oppdagelse #27

Når man er i førtiåra, er det slike annonser facebook mener man skal være interessert i:



Rynker, slanketips og sprettrumpe-jeans. Samt fjonge sko.

Ok.

Elisabeth (41)


tirsdag 13. mars 2012

Slu fisk

Mor serverer laks.
Barnet liiiker ikke.
Mormor serverer rosa "prinsessefisk".
Barnet spiser dobbel porsjon.

Tante serverer lakse-taco.
Barnet fryder seg og synes det er myyye bedre enn vanlig taco.

Våger mor å servere lakse-taco?
Ja, det gjør hun!



Endelig har jeg oppdaga en måte å få barnet til å spise laks.
Da er det bare Mannen igjen....

Elisabeth


søndag 11. mars 2012

Slutte å irritere seg eller endre mål for irritasjonen?

Ja, jeg er opptatt av rettskrivning og noen fanesaker har jeg. Når Trollet på åtte sier bedde og ledde så bryr jeg meg ikke så mye. Jeg antar at hun før hun når voksen alder vil oppdage at det heter ba og lo.


Og og å er jeg mer opptatt av. Her kan man trå feil. Ikke på de enkle setningene, men jeg er noen ganger i tvil selv over noen litt lengre, mer kompliserte. Du vil aldri se meg skrive "Jeg liker og tegne". Og det ikke bare fordi jeg overhodet ikke kan tegne.


Men nå er jeg opprørt!


Jeg er opprørt fordi jeg 1) har oppdaga at jeg har irritert meg over noe som man visst ikke har lov å irritere seg over og 2) fordi jeg er uenig i at man ikke skal få lov til å irritere seg over det.


Hva jeg snakker om? Bruken av ennå og enda


I lang tid har jeg irritert meg over feil bruk. Ennå er tidsadverb og enda er gradsadverb, sånn er det - basta!


Jeg har ikke driti meg ut ennå.
Jeg har gjort det enda en gang.


Og jeg har retta på Trollet. -Nei, jeg har ikke gjort leksene enda. -ENNÅÅÅÅÅ, brøler mora.


Det toppa seg nemlig da jeg oppdaga Ikea-katalogen:

Den er ikke et arvestykke ENDA.


Da blei jeg skikkelig irritert. Greit, eller ok ikke helt greit, at journalisten i lokalavisa trår feil innimellom, men Ikea, liksom. Ikea skal være skikkelig.


Men så....oppdager jeg at ennå og enda er sidestilte som tidsadverb!
Saksa fra Språkrådet:


Spørsmål: Kan man velge om man vil skrive arbeidet er ikke gjort ennå eller arbeidet er ikke gjort enda?
Hvis begge varianter er tillatt, hvilken er å foretrekke?
Svar: Begge deler er korrekt i bokmål. Vi tilrår ikke den ene varianten framfor den andre. Merk at enda og ennå er likestilt bare som tidsadverb. Som gradsadverb kan du bare bruke enda (enda større enn).

Hva?! Når skjedde dette?

Jeg som akkurat har akseptert og klart å skrive verken uten h. Det er vel en sånn cirka 20 år sida det ble tillatt. Og nå skal jeg altså akseptere at det er lov med enda som tidsadverb?? Makan!
Så da må jeg vel slutte å irritere meg over de som, etter min tidligere mening, bruker orda feil? Jeg må heller irritere meg over at orda er blitt likestilte. Det er jo ikke samme daglige irritasjonen. Ikke på noen som helst måte. Slett ikke like tilfredsstillende. 
Men jeg kan fortsatt irritere meg over særskriving, altså deling av ord som ikke skulle vært delt. Og jeg kan fortsatt irritere meg over alle som begynner en positiv setning med "nei". -Gratulerer med ol-gullet, hvordan var det ute i løypa i dag? -Neiiiiii, det var suverent!   Hva pokker?

Irriterer du deg over språklige krumspring?

Eller enda(!) viktigere; Synes du jeg er en gammal kjerring av et petimeter som ikke vil godta en naturlig utvikling av språket?

Ja, ja, jeg er forhåpentligvis dau før det blir lov å skrive bedde og ledde. 

Elisabeth 



PS. Og jeg kan irritere meg grønn over Blogger som føkker til formateringen så det blir doble linjeskift og ulik skrifttype og -størrelse. Grrr.






lørdag 10. mars 2012

Dagens oppdagelse #26

Det er ikke alt en kvast tulipaner kan kamuflere....



Denne kjøkkeninnredninga er nok forbi sin storhetstid. Til tross for at grønn visstnok er "årets farge".

Fra boligannonse på Finn.

fredag 9. mars 2012

Grøn er vårens hæk....


Grøn er vårens hæk,
kåben kastes væk,
jomfruer sig alt på volden sole.
Luften er så smuk,
deres længselssuk
kendes let på deres silkekjole



Det er merkelig hvordan man kan huske sangtekster fra den gangen man sto på andre rad i skolekoret "De tre klokkers klang" en gang på begynnelsen av åttitallet, mens man knapt husker pinkoden eller passordet man brukte i går...


Inspirert av vårsola som avslørte skitne vinduer har jeg sydd sommerkjole til Trollet. Dog ikke i silke, som i sangen. Men smuk er den...og grønn.  


Egentlig var det fleece-kjole til meg selv som sto øverst på lista, men den planen ble forkasta i solsteiken.








Grønn er visst denne vårens hotteste farge. Du og du jeg er skikkelig trendy. Ganske innovativ også for stoffet og mønsteret kjøpte jeg i fjor vår, men så hadde jeg akkurat sydd et skjørt med rynking og orka ikke tanken på mer av det arbeidet. Så da ble kjoleplanen lagt på is. Først på vaniljeis og så på hålka. Ha ha ha, for en dårlig vits.








Stoffet med fugler og den nederste volangen matcher nesten litt for bra. De er ikke kjøpt samme sted og ikke med samme formål i utgangspunktet. Vel, det skal innrømmes at noen stoffinnkjøp gjøres helt uten et spesifisert formål. 






Trollet var like fornøyd som mora. Kjolen passerte både stå i bro-testen og snurre rundt-testen.






Men i det jeg var ferdig, så var visst våren brått borte og vi fikk vinter igjen! Her gjelder det å henge med. Burde kanskje tatt fram det fleece-stoffet, men mistenker at før jeg får somla ferdig en kreasjon så er våren atter her.

Da er i det minste Trollet klar, mora får finne fram en gammel sekk i fra fjor og træ over huet.

God helg!

Elisabeth


torsdag 8. mars 2012

Trusefasit

Heisann, så gøy at jeg fikk så mange til å stirre på en bønsj slitne kjerringtruser og prøve å koble de til en bønsj hverdags-outfits.

Imponerende mange.

Imponerende mange hadde alt feil. Men denne var jo ikke akkurat enkel. Ikke gul kjole, gul truse osv.

Jeg hadde blitt enda mer imponert om noen hadde alt rett. Da hadde jeg blitt så imponert at jeg hadde solgt huset og skaffa en skikkelig grand premie. Selv etter at banken hadde tatt en million og litt til, så hadde det kunnet blitt en sabla grand premie.

Men jeg slipper å selge kåken.

Her er fasiten. Og selv om noen mente jeg burde vise fasiten, så får det sannelig holde at jeg viser den ved kobla bilder. Dette er tross alt ikke en nakenblogg. Fjaseblogg ja, nakenblogg nei.







Ellen lurte på om jeg hadde Asbergers. Nei, sånne alvorlige diagnoser skal en ikke tulle med, men det er sant at jeg ikke velger truse, bh og sokker i blinde. Jeg kunne for eksempel aldri, aldri hatt en lilla truse til en rød kjole. Eller sorte sokker til brune bukser. Nei, nei, nei, huff, jeg grøsser bare ved tanken.

Takk for at dere var med og lekte. Guri i fjøset vant med sine hele to rette. Dessverre er det ingen annen premie enn heder og ære og en stor takk for underholdninga.

Elisabeth





Dagens oppdagelse #25

8. mars mener Google at du  burde søke etter "International Women's Day" og har satt dette automatisk inn i søkefeltet.

Og jeg som hadde tenkt å søke etter "neglelakktrender"...





Ok, gratulerer alle staute kvinnfolk!

Elisabeth

onsdag 7. mars 2012

Fjas fjas fjas, over hele linja

Fjas fjas fjas, over hele linja.
Onsdag hele året
Det er masse man kan le av.

Tjo ho, jeg er stolt som en hane. Innerst i veien ble stemt fram som fjaseblogg nr. 1 i Lises, og meddommer Ingrids, høytidelige kåring.

For en ære. For en bragd. For en utrolig hyggelig overraskelse.




Stas, stas, stas!

Burde hatt noen reale cupcakes å feire med.

Åååååååå, herlig å være en verdsatt fjaseblogger, kjenner jeg. Nå veit jeg hva jeg skal svare på neste fest når noen spør hva slags blogg jeg har. En ekte fjaseblogg! Og skjønner ikke vedkommende hva det er, så har han gått glipp av noe.

Ikke gå glipp av lista inne hos Lise med alle de flotte fjasene, Klar for fjas fjas fjas, over hele linja? Massevis å le av? Du kan ikke la være!

Det er fjaserne selv som har stemt og derfor setter jeg så utrolig stor pris på denne prisen, hederen og æren.

Tusen, tusen takk til dere som stemte på Innerst i veien. Til dere andre: Ædda bædda!

Elisabeth, fjaser.



PS. Fortsett gjerne å gjette på undertøyet mitt. Det tar vel et par dager før jeg kan avsløre den spennende fasiten, jeg trenger tid på å mekke et innlegg siden det er et krav om å vise fasiten.



tirsdag 6. mars 2012

Ukas outfits - klarer du trusekoblinga?

Her kommer en artig oppgave. Jeg har iallefall flira mens jeg har laga'n. Håper du vil være med.

Her er ukas outfits. Men hvilken truse hører til hvilket antrekk?

Burde jo vært sånn fænsi greie at man kunne trukket "streker" mellom bildene man mener er rett kobling, men du får heller skrive  f.eks. A4, B1 osv. i kommentarfeltet.





Det var outfitsa, her kommer de slitne trusene:





Værsågod! Håper du vil være med og leke!


Jeg avslører fasiten en vakker dag.

Elisabeth

mandag 5. mars 2012

Bli med på spøken



Jeg liker ord. Jeg liker ord med flere betydninger. Ord kan oppfattes ulikt. Noen ord kan oppfattes av mottaker på annen måte enn avsender mente. Ref. moccamann-debatten tidligere i vinter. Vi tar ikke opp den diskusjonen, la oss bare konstatere at ord kan oppfattes som sleivete fleip eller i verste mening.

Jeg elsker hverdaghendelser med ord som uttales i en setting, men som i en annen ville betydd noe helt annet. Vi kan bare gjette på hvor mange sånne humoristiske hverdagshistorier som har oppstått rundt frustrerte pc-brukere som sliter med tilbehøret. En mus er ikke alltid en mus. En klassiker.

Og det er forskjell på hva du mener om du valser rundt med ledningen til støvsugeren på leting etter en stikkontakt og synger på den gamle reklamesangen "Plug it in, plug it in" enn om du valser på by'n en lørdagskveld vippende med skjørtet og synger det samme. Stor forskjell.

Jeg liker rim og rytme også. Og de kjappe poengene. Derfor har jeg sansen for Alle barna-vitsene som var populære for en god del år sia. Jeg kan fortsatt trekke på smilebåndet av Alle barna lekte i gata. Unntatt Rolf, han satt i grillen på en Golf.

Det har gått sport hos oss å lage lignende, snertne rim med familiens navn. Dessverre for meg rimer mitt navn noenlunde på fett. Det synes ikke jeg er spesielt morsomt.

Jeg liker nordnorsk humor også. Så utrolig lite selvhøytidelige, litt frekk og gjerne med ord og uttrykk som kan misforstås eller tolkes ulikt.

Derfor mer enn trakk jeg på smilebåndet da en kollega sendte meg denne vitsen:

Gubben va på kafé og overhørte følgende fra et forelska par:
"Olga, æ e så forelska i dæ at når æ ser på dæ så klar æ nesten ikke å ta te mæ føde!"

Gubben syns at det der va fine ord, som han skulle overføre på kjærringa når han kom hjem.

Da dæm satt i kjøkkenkroken å kosa sæ, så utbrøt han: "Marta, når æ ser på dæ, så mest æ reint matløsta!"


Ege Denne utfordrer til å bli med på spøken, dette var mitt bidrag.

Fniste du av vitsen?

Elisabeth

Illustrasjon fra iStockphoto - kanskje disse gubben overhørte?


søndag 4. mars 2012

Førtien og kake til andre

Vips, så var det gått ett år sia jeg runda det skumle førti. Det jubileet gjorde jeg det beste ut av og følte meg både klok, vis, intelligent, erfaren og så videre.

Ett år senere slår det meg at jeg definitivt har entret en ny gruppe - førtiåringene. Nå er jeg i førtiåra på ordentlig. Og det er først nå jeg kjenner på den der.

Men da er det bare å prøve å glemme at man har bursdag. Datoen kommer alltid litt brått på siden februar er så kort. Selv i år med den ekstra skuddårsdagen. Nei, bare å late som dagen ikke eksisterer. Har man i tillegg bursdag på en søndag så kan man unngå oppmerksomhet fra velmenende kolleger også.

Dugnadskake - til andre enn bursdagsbarnet


Man kan elegant hoppe over å invitere familien til kaffe og kaker også, så er datoen helt og holdent strøket i kalenderen. Men jeg slipper ikke helt unna omgang med kaker. For dagen i dag skal tilbringes bak kafédisken med kaffe, kaker, vafler og pølser i anledning distriktsskirenn som "vår" skiklubb arrangerer.

Sånn er det å være ski-mamma.Tipper mora til Marit Bjørgen har bakt og solgt kaker noen ganger hun også. Kanskje til og med på sin egen bursdag?

Elisabeth (41) Å, fy, det er første gang jeg skriver det tallet og det var skummelt å se det svart på hvitt.

lørdag 3. mars 2012

I påvente av andre fullførte prosjekter

Symaskinene har inntatt kjøkkenbordet igjen. Det er bra det er plass til fem rundt det bordet, akkurat nok til at familiens tre medlemmer får spist middagen sin blant stoffer, tråd og nåler.

Mens jeg fullfører første kreasjon i årets sommerkolleksjon så kan jeg jo vise noen dårlige bilder av tre kjoler jeg sydde tidligere i vinter.









Sånn, da var det gjort. Tilbake til arbe'.

Elisabeth 


fredag 2. mars 2012

Hardt å være prinsesse?

Det har blitt litt prinsesseprat innerst i veien den siste uka etter at Sverige fikk en ny tronarving. (Hun som har fått et navn som jeg assosierer med potetgull....) Vårt hus' troll prinsesse på åtte inspiserte inngående en artikkel i  vg om de kommende dronningene.



-Å, de er heldige de som er prinsesser!


-Ja, men de kanskje synes at andre barn er heldige, de som ikke er prinsesse og skal bli dronning.


-???


-Ja, når du er prinsesse og dronning så er det mange som er opptatt av hvordan du ser ut og mener noe om klærne du har på deg, skoene dine, hvordan du prater og hva du gjør. Kanskje er det noen som synes du har stygg kjole og sånn. Det kan nok være litt slitsomt. 


-Jammen, om man har en blomster-kjole og musefletter,  og om man ikke er frekk i munnen, da må vel folk like deg, da er det vel greit, vel!?


Ah, så ukomplisert livet er når man er åtte, så enkle, gode løsninger. Herlig! Tenk deg denne strategien i forbindelse med jobb-konflikter for eksempel? Tillitsvalgte og fagforbund kunne jo bare ha lagt ned arbeidet.

Ønsker alle en fin-fin fredag, gjerne med blomstrete kjole og musefletter.

Elisabeth

torsdag 1. mars 2012

Er dette......

Er dette fransk manikyr..........



.....eller er det noe jeg har misforstått?


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...