Siden det regner.....

For få minutter siden; Strålende sol
Nå; Øs pøs regnvær

Så da...

1) får jeg ikke tatt bilder og innlegget "Høst i hagen" utgår. Og nå flirer jeg litt for meg selv og tenker at jeg også burde skrevet et innlegg om intern humor.


2) Får jeg ikke jogga utendørs (nei, ikke f....om jeg jogger i regnvær, ikke prøv deg).

Nei, nei, sånn kan det gå.

God onsdag!

Hadde ikke noe regnværsbilde. Like før det ser sånn her ut også, så...

I retur

-Mamma, kom og hjelp meg!
-Nei, det der klarer du vel selv, svares det fra sofan.
-Du, det er ikke bare å sitte og late seg med iPaden, altså!

Ok, på tide med en alvorsprat. Mødre trenger tross alt egentid, få slappe av og melde seg "off duty" uten at minstemann trenger å bli frekk i munnen.

.

Jeg presiserer at det ikke er meg

Dette bildet sirkulerer på mail med tittelen "It's all about the angle".

Jeg vil bare opplyse om at det ikke er meg det der, til tross for de oransje crocsa. Årsaken til at jeg velger å være anonym og ikke vise fjeset mitt i bloggen, er ikke fordi jeg har bikkje-hode.

Ut på tur, aldri sur jeg vel!

Hallo, jeg er vel aldri sur vel?

Selv om turen i går tok 2,5 timer, ikke 1 som vi var forespeila.





1) For det var ikke bare oppover.
2) Det var oppholdsvær det meste av tida, mot alle odds.
3) Det var quiz underveis.
4) Det var mat, drikke og godsaker underveis.
5) Det var god mat og herlig stemning når vi endelig ankom bestemmelsesstedet. En storslått feiring av to spreke førtiåringer.

Så da var alle enige om at det hadde vært en fin tur, inkludert meg.

Og nei, jeg gikk ikke bakerst, det bare ser sånn ut på bildet. Og ja, det er uklart, jeg er jo i bevegelse må vite, i fullt firsprang, som en fjellgeit liksom.

Og siden jeg var så sprek i går, er det sofaen i dag. Ja, kun derfor . Har hørt det er viktig med hviledager. Tar en sånn i dag, jeg.

Ut på tur, aldri sur?

Vel, jeg innrømmer glatt at jeg er sur allerede før turen starter.

Vi skal ut i dette regnværet. Vi skal gå i en time...oppover...

Men jeg synes mest synd på førtiårsjubilantene som har invitert til storslagen fest på en hytte inni marka. Håper de skjønner at det må bli ekstra storslagent for å omvende alle våte, sure turgåere/festdeltakere.....

Og vær så snill, det hjelper ikke å kommentere det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Det hjelper overhodet ikke.

Dagens oppdagelse #13

Om du søker på "sliten blogger", får du 463.000 treff!

Kanskje det er noe i denne parodien:

Henrik Thodesen på Latter (link)

God helg, folkens! Ikke slit dere ut!

Bildet har ingenting med innholdet å gjøre, den er bare søt (og fra Stockhome) og vil kunne lokke ugleglade jenter inn hit...kanskje....).

Elisabeth

-Fordi, vel!

Jeg jobber i et firma med flere tusen ansatte rundt om i verden. Noen ganger har man behov for å finne kollegaer i ande land, mennesker man ikke vanligvis er i kontakt med, mennesker man ikke kjenner. "Hvem er det egentlig som har ansvaret for dette produktet i Frankrike?" eller "Hvem er involvert i utviklingen av pakningsdesignet?"

Da er intranettet vårt supert. Alle medarbeiderne har sin egen profil hvor vi, i tillegg til navn og kontaktinformasjon, har to fritekstfelt som også er søkbare.

Man fyller ut ett felt med litt om arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Og ett felt om mer private interesser. Det første feltet er altså svært nyttig når det gjelder spørsmål som nevnt over. Det andre feltet er helt frivillig å fylle ut. Noen lar være, andre har lengre avhandlinger om familiesituasjon og alt det spreke de foretar seg på fritida.

Her om dagen diskuterte vi dette da en kollega satt og funderte på hva han skulle skrive der. -Det feltet er morsomt, mente jeg. -Du kan søke på hvor mange i firmaet som driver med de samme aktivitetene som deg. Om du søker på "skiing", for eksempel.

-Hvorfor skulle du gjøre det? Lurte en annen kollega?

-Jo, du kan finne ut hvor mange som spiller tennis eller golf eller...

-Jammen, hvorfor skal du vite det, da?

-Fordi, vel!


-Ja, men hva skal du med det?

-Hva jeg skal med det? Nei, ikke noe mer enn hva jeg skal med alt mye annet jeg lagrer i pappen...

Jeg skjønner jeg er av den nysgjerrige sorten og at jeg muligens ikke er som andre. Jeg veit for eksempel at det er 29 som spiller golf (hvorav mange klager over at de sjelden har tid), 8 (deriblant øverste president) spiller tennis. Overraskende mange haler opp fisk på fritida.

Og "cross country skiing" er definitivt mest utbredt blant medarbeidere i Norden. Jeg veit hvor mange som skryter av maratonløpinga si. Jeg veit at det er langt flere som liker å lage mat enn å holde på med yoga som fritidssyssel og at det er like mange hundeeiere som katteeiere, eller i hvertfall har et slikt forhold til sine dyr at de mener det er verdt å nevne. Jeg veit jo om minst en katteeieer til, men ikke søren om jeg har ført opp Olme Beist under fritidssysler. Den sysselen begrenser seg jo til mating og holde tissekassa rein.

Nuvel. Her finnes det også mange mørketall for det er de færreste som har bydd på seg sjæl og fylt ut dette feltet i egen profil.

Ok, ganske unyttig informasjon dette her, men sånt som jeg synes er underholdende og artig å finne ut. Jeg gidder ikke føle meg dum av den grunn. Nei, jeg synes heller min kollega er avstumpa som ikke har skjønt at det er sånt som spriter opp en ellers kjedelig kontorhverdag. Kanskje noen finner glede i å vite at det finnes en medarbeider i Australia som er like gæærn etter modellfly som seg selv. Om de hadde våget å skrive om dette på profilen sin da.

Hva med deg? Er du over gjennomsnittet nysgjerrig? Finner du underholdning i unyttig informasjon? Om du er fast leser av Innerst i veien, er vel svaret ja på det siste spørsmålet...


Elisabeth, full av unyttig info

.

Stoffdealing

Når vi snakker stoff her i bloggen, er det snakk om sånt som man kan sy noe av.

Men spørs hva de tenkte de som overhørte meg i telefonen på bussen:

-Ja, men bare stå på holdeplassen, så når jeg kjører forbi, bare slenger jeg stoffet ut til deg!

Men de forsto vel at jeg ikke var en pusher om de så den store grå posen fra Stoff og Stil som ble kasta ut til stofftrengende, syglad venninne på bussholdeplassen. I hvertfall ikke en sånn stoff-pusher.


Nå kom jeg på at den samme syglade venninne sendte meg en sms på retur fra USA med opplysningen om at hun hadde "25 kilo stoff i kofferten". Ha ha ha, den kunne også mistolkes.

Skolestart og tid for årets bokbindtrim

Skolestart betyr gledelig gjensyn med lærere og medelever.

Skolestart betyr å øve på å si "3B", det er nå en dødssynd å forsnakke seg. Herregud, "2B" var i fjooooor. Terpe, terpe for mor.

Skolestart betyr ny timeplan og notering på minnet hvilken ukedag gymtøy skal medbringes.

Skolestart betyr nye utfordringer som løkkeskrift, engelskgloser og dusjing etter gymmen.

Og skolestart betyr bokbind på bøkene

For to år sida, strevde denne mora fælt. Vi hadde fersk førsteklassing og vi kunne ikke forlange at den bokbindnovisen skulle fikse biffen sjæl. Nei, jeg så for meg en koselig mor-datter aktivitet. Men mora var definitivt ute av trening. Sjekk dette innlegget for mer detaljer. Det var ikke spesielt pent og jeg skamma meg når jeg så "min" bok i bunken av hele klassens mattebøker.

Så, i andre klasse passa den sleipe moder på å være bortreist ved skolestart og overlot hele bokbinderiet til Mannen. Noe som viste seg å være ytterst vellykka. Mer om det kan du lese her.

Og så var vi kommet til tredje klasse og tredje runde i bokbindpålegginga. Hvem skulle ta ansvar i år? Jeg mente Mannen. Han hadde tross alt klart brasene med et langt bedre resultat enn sin hustru.

Full konsentrasjon i bokbinderiet

Mannen var ikke spesielt keen på jobben. Men du og du, har vi oppdratt dette barnet godt. Hurra, sjuåringen satte i gang på egenhånd! Med mor og far som moralske støtter på sidelinja, vi holdt litt i papiret mens hun klippa osv.

og ja, klart voksduken matcher bøkene.

Men hun fiksa bøkene på egenhånd,  helt selv, by herself. Ingenting er bedre. Nå slipper jeg å skjemmes over et skeivt papir, den ene boka i klassebunken som skiller seg ut.  Ja for det er jo barnet selv som har lagt på bind og da er det jo bare "sjarmerende" og fullt akseptabelt med eventuell usymmetri og papiroverskudd i kantene. Sant?

Suveren ordning.

Strever du med bokbindpålegginga? Eller er du en sånn vellykka mor som ordner de lekreste bøker, en sånn som vi i første kategori hater og samtidig misunner?


Elisabeth, vellykka bokbindpåleggingsoverfører

Neglelakk i rumpa - svar

Ref. forrige innlegg.

Kjære venner, jeg kan ikke leve med å ha ledet dere til å tro at jeg var så hinsides lite edru at jeg ikke har det fjerneste clue på hvordan neglelakk i trusebaken oppsto under lørdagens fest.

Neglelakken stammer fra min egen flaske.

Og når du hører løsningen på mysteriet, som ikke var noe mysterium for meg, så blir du sikkert skuffa.

Jeg likte Puslespillbrikker-Hilde sin teori, den var kreativ og kunne godt ha vært sannheten:

"Tipper at noen har plassert foten sin på doskåla mens de lakka tåneglene, og søla litt. Og før det var tørket, kom du for å gå på do, og litt sjanglete som du var, deisa du litt borti neglelakksølet etter at kjolen var dratt opp/buksa var dratt ned. Stemmer?"


Og Mortil4-Alexias løsning var veldig nærme:

"Jeg har hørt om å bruke neglelakk på strømpebukser som begynner å rakne...kanskje du trodde trusa rakna?"


 

Men altså løsninga; Når man er kjolefin på fest så hender det at man har strømpebukser av den tynne sorten. Og det hender da også alt for ofte at strømpebuksa begynner å rakne. Og hvilket husmortriks for raknende strømper vet vi om, jenter? Jo, man klatter på litt neglelakk. Og når rakninga skjer i rumperegionen, så er det fort gjort at lakken også treffer trusebaken. Ja, det har jeg nå erfart. Jeg har også erfart at dette er en akrobatisk øvelse blotta for eleganse.

Så, neglelakk i rumpa for å stoppe raknende strømpebukse - det var ikke mer dirty enn så. Beklager.

Elisabeth

Med neglelakk i rumpa

Noen mener kanskje det er et tegn på at det var en vellykka fest om de kommer hjem uten jakke eller noen andres sko. Det er vel heller ikke så uvanlig å returnere med slipset rundt hodet heller enn halsen, for enkelte.

Jeg kom hjem fra lørdagens festligheter med neglelakk på trusebaken...

Neglelakktrusa etter vask

Hm, kan ikke huske å ha dansa lap dance på en som satt og lakka neglene sine. Det høres også ut som en typisk vorspielaktivitet, lakkinga, ikke dansinga altså, og om det hadde vært forholdet, hadde nok Mannen strengt bedt Madamen gå hjem. Madamen hadde selvfølgelig ikke lystra....

Men altså, neglelakk i rumpa, hvordan fikk jeg til det? Har du noen teori?

Det er forresten Chanel 471, uten at jeg tror den opplysningen gjør mysteriet enklere å løse.

Elisabeth, sofasløv i dag

Engasjer deg, noen trenger din hjelp!

Jeg sitter mett og god i sofaen under ullpleddet og ser på det sildrende regnet utenfor. Eventuelle ubehag denne søndagen skyldes gårsdagens storslagne feiring av to førtiåringer, ikke mangel på mat, vann, medisiner og husly.

Men andre steder i verden finnes millioner av mennesker som lider. Mennesker som mangler ALT. Vi ser de hjerteskjærende bildene fra Afrikas Horn av underernærte barn som sakte svinner hen i mødrenes armer. Og kanskje tenker vi "det er ikke noe jeg kan gjøre". Men det er det!

Det finnes mange måter å hjelpe. Det finnes flere organisasjoner som tar imot pengegaver, for eksempel Røde Kors , Care og Redd Barna.

Også enkeltmennesker engasjerer seg. Ellen er en av dem og nå har hun en auksjon pågående til inntekt for Leger uten grenser.

Fort deg inn til Ellens auksjon og by på de flotte tingene hun lager.


Elisabeth

Alfabetisk alkohol

Ok, jeg er tilhenger av en viss orden og jeg prøver konstant belyse overfor sjuåringen alle fordeler med at ting har en fast plass. Det er kjekt at alle cd'ene finnes samla, eller at en naturlig plass for saksa er i skrivebordsskuffen, ikke sammen med dukkeklærne.

Ja, gulost og smør er stort sett å finne på samme spot i kjøleskapet, men det er først og fremst så Mannen skal klare å smøre seg en komplett brødskive på egenhånd.

Men da jeg leste dette innlegget hos Whitebite forsto jeg at det finnes et enormt potensiale hos oss når det gjelder å ha system i skapet.

Det er ærlig talt aller første gang jeg har vært borti et barskap hvor de edle dråper er plassert i alfabetisk orden (altså hos Whitebite).

Jeg ser vi har litt å jobbe med i vårt eget barskap. Dumme, dumme meg har jo bare vilkårlig plassert flaskene der det har vært ledig plass. Jeg har satt det som det går mest av i front og de mer obskure drikkevarene, som f.eks. de flaskene du drar med deg fra ferieturer i utlandet kun med bakgrunn i utseende, ikke smak, bakerst. Oj, oj, oj, for en ulekker skyline.

Å, gud som jeg har dumma meg ut. Ærlig talt, det går jo ikke an å Campari på tre ulike steder. Og rødvinen burde i det minste vært samla etter distrikt.

Og når jeg dessuten forteller at alkoholen har spredd seg til andre steder i huset....til kjøkkenet og klesskapet på soverommet, ja da blir jo mangelen på system komplett.

Og så kan man jo lure på om vi har så mange flasker fordi vi A) ikke drikker alkohol, men får alkoholgaver støtt og stadig. Eller B) faktisk drikker hele tida og trenger et stort lager, og derfor har alliert oss med venner og familie (som er avholds) om å få deres tax free-kvote ved enhver reise over grensa.

Eller håpe at det finnes et alternativ C.

God lørdag, folkens! Jeg legger meg ikke opp i om den tilbringes med noe lekkert i glasset. Vi skal i alle fall på fest.

Elisabeth

.

Anbefaling: Norske hemmeligheter

Norske hemmeligheter er et prosjekt der norske hemmeligheter illustreres.

Alle kan anonymt sende inn sine hemmeligheter, som deretter illustreres og publiseres.

Det norske folks innerste tanker avsløres.

Det handler om kropp, rus, ulykkelige forelskelser, ulykkelige forhold, lykkelige forhold med mer.

Jeg føler meg som en titter, men samtidig fascineres jeg.

Noen ganger kan jeg nikke gjenkjennende, andre ganger beskrives noe som er helt fjernt for meg.

Sjekk ut Norske hemmeligheter her.
 
.

På tide å rydde...

Når du åpner døra til skapet og skoa renner ut, er det på tide å rydde.

Sånn, nå går skapdøra igjen....nesten.

Å møte sin frykt

Det handler om å møte sin angst, å bevisst utsette seg selv for noe man frykter, å utfordre seg selv til å gjennomføre noe man mener man burde klare, men som man har vært engstelig man ikke skulle takle.

Ja, siden dette er en nokså overfladisk blogg så handler det selvfølgelig ikke om å hoppe fra ti-meteren eller stenge seg selv inne i et rom fult av edderkopper.

Nei, det handler om glidelåser.

Jeg har utfordret meg selv og Syfus og Sybilla (symaskinene mine) med lommer, strikksøm, ribb, kantbånd osv. Men før eller siden visste jeg at jeg måtte møte min sy-angst nummer 1 - glidelås.

Før eller siden var nå. Nå bare måtte jeg ferdigstille to puter. De er innflyttingspresang til gode venner. Og det begynner å bli en stund siden de flytta inn i nytt hus...

Mens jeg mumla ny tekst til Jahn Teigens "Min første kjærlighet" - Min første glidelååås, gjorde mer for meg......testa jeg ut to ulike metoder. Den skjulte varianten er jo penest - om man får det til. Det gjorde ikke jeg. Det blei skeivt, men puta kan i det minste lukkes.

Den enkle varianten ble penere utført. Så får jeg bare leve med at det ble to ulike varianter på de to putene....eller det er jo våre gode venner som må leve med det. Og det håper jeg de kan leve godt med.

Ja, nå har jeg i alle fall møtt min glidelås-frykt.

Min første glidelååååås, gjorde mer for meg enn du noen gang kan forestille deg...Min første glidelååååås...

Neste gang går det nok bedre.

Noen andre som har utfordra seg selv i det siste?
.

.

Dagens oppdagelse #12

Kroppen kan klare seg lenge uten mat.

Nei, det er ikke meg på vekta

Det er i grunnen skummelt hvor raskt sultfølelsen forsvinner og kroppen begynner å gå på sparebluss. Fredag fikk jeg beskjed av legen om å slutte å spise pga. knip og løs mage. Lørdagen var grusomt, søndagen langt bedre. Allerede etter et par døgn er vekttapet overraskende stort, det er jo først og fremst væske og tarminnhold, da. Likevel lurer jeg på om jeg har fått større forståelse for hvordan enkelte kan sultfore seg og utvikle spiseforstyrrelser. Men jeg anbefaler det absolutt ikke.

Men jeg anbefaler å droppe lørdagsgodisen og heller gi pengene til de som virkelig sulter. Det kan du for eksempel gjøre via Røde Kors (link). 

Dette var siste innlegg om kropp og mat på lenge, lenge. JEG LOVER!

Elisabeth, som jubler over å ha holdt på to skiver loff.

Framsynt sjuåring

Mannen forklarer sjuåringen at mamma ikke er helt frisk:

Mannen: Så mamma får ikke lov av legen å spise noe på ganske lenge. Hva tror du skjer da?

Sjuåringen: Hun blir veldig sulten.

Mannen: Ja, hva skjer når mamma blir veldig sulten?

Sjuåringen: Hun blir sur! *pause*  Jeg synes vi skal kjøpe en liten gave til mamma, jeg.

Trøstegave fra sjuåringen

Dau farris og vassen vassgraut

Det var aldri min plan at det skulle dreie seg om mat og kropp nok en gang. Men mat og kropp har opptatt meg den siste uka. Helt ufrivillig og motvillig. Skal spare dere for detaljene, men kort fortalt har det som har kommet inn i kroppen, kommet raskt ut igjen. Rene sydenstemninga på do.

Etter fire ubehagelig dager, ringte jeg fastlegen. Til min store overraskelse fikk jeg en av akuttimene som er holdt av hver dag til de som er virkelig sjuke. Jeg tenkte dagens bloggnnlegg skulle handle om fastlegeordningen, at det er tre ukers ventetid på legetime og at man må være skikkelig sjuk for å få time på dagen. Og om du ikke er skikkelig sjuk, må du vente til du er det. Da kan du ringe igjen.

Jeg tenkte dagens innlegg skulle handle om hvordan man må legge på litt og gjøre seg svakere og stusseligere i stemmen for å virke som en  verdig kandidat for en akuttime. Eventuelt hvordan man må trygle og be eller til slutt brøle i telefonen: JEG MÅ HA ANTIBIOTIKA NÅÅÅÅÅÅÅ!!!!!

Men siden jeg fikk time med en gang da jeg ringte legekontoret, så utgår det innlegget.

Inne hos legen, kun 25 minutter etter skjemaet, ville dr. Sunn vite hva jeg hadde spist disse siste dagene mens jeg hadde krøket meg i smerter og deretter tømt meg.

-Brød, makrell i tomat, skinke, salat, banan, fiskeboller....begynte jeg.

-Oi, oi, oi, det er ikke bra, mente dr. Sunn. -Du skal jo ikke spise når du har diaré, nærmest ropte hun. Det er jo første bud! Aldri, aldri spise, ikke spise NOENTING!

Pasienten bøyde hodet i skam og var glad for at hun ikke hadde nevnt sjokoladekaka, bløtkaka, vinen, kaffen og bamsebumsen fra venninnetreffet i går kveld.

-Ikke spise? Ikke spise i det hele tatt? Hvor lenge da? Dette var mye å svelge for pasienten....eller det var kanskje et upassende uttrykk i denne sammenheng...

-Du skal ikke spise grovbrød, nei nei nei, ikke drikke melk, huff og huff, ikke frukt, ikke kjøtt, ikke fett, ikke kullsyre, ikke sukker, ikke...

I hodet mitt svirra Rehab-melodien til nylig avdøde Amy Winehouse:

Jeg ville spise fredagspizza
Legen sa; Nei, nei nei

-Men hva KAN jeg spise da?

-Dau farris og eplejuice. Og etter noen dager kan du forsøke deg med litt kokt ris og se om du holder på det. Men da mener jeg LITT, sånn to spiseskjeer, svarte dr. Sunn med et smil. -Og byggmel. Kok opp en liter vann med to spiseskjeer byggmel. Det så ut som hun koste seg. -Det blir skikkelig klisssete og seigt, men det er fint. Byggmel er fint. Ta litt blåbærsaft til så blir det bra, vet du.



Stusseligste fredagshandlinga ever

Jeg ville ha en quick fix pille Jeg var villig til å oralt innta noe ekkelt skvip fra apoteket. Men nei, løsningen er, i følge dr. Sunn, å ikke spise. Ikke spise på flere dager...Akk.

Nevnte jeg at jeg HATER farris?
Nevnte jeg at vi er invitert på taco til gode venner i morra? 
Nevnte jeg at jeg er sulten og synes synd på meg selv? Ja, det gjorde jeg nok.

Elisabeth, sulten

.

Dagens oppdagelse #11

Det er ikke bare venninner på 15 som kler seg likt...

Skulle ikke forundre meg om de røyka samme merke, men turde ikke gå nærme nok til å sjekke det.

Elisabeth, snikfotograf

.

Avvikende statistikk

Jeg liker system, orden, struktur, balanse, symmetri. Ja, du kan enkelt forledes til å tro noe annet om du ser innsida av huset...utsida også, for den saks skyld. Men altså, jeg liker orden på en del områder.

Og da er det klart at jeg blir opprørt når bloggstatistikken plutselig gjør et enormt hopp når det gjelder antall besøkende. Den kurven blir så utrolig rotete.

Mandag ettermiddag oppdaga jeg helt tilfeldigvis (ja, for jeg blogger jo ikke i arbeidstida, ikke leser nettaviser heller - OMG, lizzom) at Innerst i veien hadde kommet med blant dagens anbefalinger på Lesernes VG på vg nett.

,

Det var dette innlegget, om den supre sommerdietten med garantert vektøkning, som vg-redaksjonen fant passende. Jeg synes det var passende jeg også. Som en motpæl til alle slanketipsene man til stadighet fores med. Ja, så blir det litt balanse i matpraten. Balanse er bra.

Men bloggstatistikken min er ødelagt da, for 9000 besøkende på en dag er ikke hverdagskost. Snittet blir helt feil og utviklingen vil bare vise rød pil nedover hefra,  sukk.  Men moro var det.☺

Elisabeth

.

Tunge Hanne Knutsen

Jeg syntes jeg var blitt litt tung etter en sløv ferie, men da jeg leste nyheten  "Seilbåt truffet av Hanne Knutsen (123.581 tonn)", tenkte jeg at noen hadde hatt en slappere ferie enn meg.

Men Hanne er visst et tankskip....ok, javel.

.

Jeg er den rastløse passasjer

Ref. forrige innlegg.

Overraskende mange gjetta riktig, gitt. Jeg trodde liksom det åpenbare var at sjuåringen var den rastløse, som vrir seg i setet og spør om det er langt igjen hvert tredje minutt.

Men nei, det er jeg som blir rastløs og vrir meg. Men jeg klarer i det minste å sjekke klokka og veiskiltene sjøl og trenger ikke spørre reisefølget hvor langt det er igjen.

Mannen, han har et godt sovehjerte og slukner i det han legger hodet på puta om kvelden. Så når han blir sittende stille bak rattet, så blir han trøtt. Den rastløse co-piloten har derfor i oppdrag å holde den søvnige våken.

Og sjuåringen? Hun sitter pent i baksetet, med musikk på øra og løser sudoku...

Og førstemann som gjetta riktig var Dilli - gratulerer til deg. Nå klapper vi for strålende innsats, alle sammen! Unn deg dessert i dag. ☺

Elisabeth

På biltur - gjett hvem

I sommer har familien på tre kjørt noen mil med familiebilen.

Etter en times tid er situasjonen slik:

En person er trøtt
En person er rastløs
En person koser seg


Spørsmålet er hvem?

Klarer du å gjette hvem av sjuåringen, Mannen og Madamen som er trøtt, rastløs og koser seg?




Bæ er også med på biltur.


Premien er unison klapping, heder og ære og ellers hva du vil unne deg, for eksempel dessert etter middagen eller en frisk løpetur, om du liker den slags.

Elisabeth, trøtt, rastløs eller kosende

.

Vamos a la playa!

Når sola varmer igjen, er Trollet klar for strandtur i ny strandkjole.

Man tager et badelaken nedsatt med 70% på Kid. Vel, det trenger ikke være nedsatt med 70%, men det hjelper på følelsen av et vellykka prosjekt å vite at materialet kosta under femtilappen.

Klipp, klipp for å lage en dypere rygg. Sy med elsastisk søm, en gang rundt og noen ganger foran og noen flere ganger bak. Mekk noen stropper.

Voila, en myk strandkjole! Romslig nok til å skifte under, gå ned i spagaten med,  og som også absorberer badevannet, uansett om det er klor- eller saltvann.

Tjoho, dette blei jo nesten en sånn tutorial, DIY, oppskrift. Godt jeg ikke hadde bilder av selve prosessen. Da hadde jeg måttet opprette en ny etikett og folk som ramla innom hadde blitt forleda til å tro at dette var en ekte håndarbeidsblogg, he he.

Nå venter vi på skikkelig strandvær! Vamos!

.

Fremmede føtter

Jeg har i mange år hatt et komplisert....eh nei....ambivalent forhold....nei, hva blir beste betegnelse her? Altså, jeg har ikke likt tærne mine. Ikke at jeg har vemmes over dem og nærmest ikke klart å kaste et blikk på dem redd for å kaste opp, men jeg har bare ikke syntes de var særlig pene.

Og derfor har jeg svært sjeldent brukt åpne sko.

Men med alderen kommer klokskapen, forgengeligheten viker, selvbildet endres. Og etter å ha observert andres føtter har jeg kommet fram til at mine egne slettes ikke er så verst.

Derfor har jeg denne sommeren fleska til med flere nyheter:

Neglelakk på tærne! Når man ikke ønsker fokus på tærne sine, lakker man dem jo ikke med iøyenfallende farge. Men kanskje neglelakk er det motsatte, egna for å kamuflere?

Ikke bare er det åpne sandaler, men med sånn strek mellom tærne. Ha ha, g-streng-sko! Fortsatt er jeg ikke helt vant til den strengen - men jeg øver.

I tillegg til neglelakk og strenge-sko, slo jeg til og flotta meg med skikkelig bling på skoa også.

Gjemt bak denne polske varianten av kyllingbaguett, spottes mine sommerfavorittsandaler. Disse har jeg "bodd" i hele sommeren. Og nå er jeg helt fortrolig med den glitrende pynten. Hvem har sagt at gamle hunder ikke kan lære å gjø? Eller hva det nå heter.

Hva slags forhold har du til dine tær? Liker du å flæsje dem med knall neglelakk? Er de stadig ute i det fri? Eller gjemmer du dem?

Elisabeth, nyfrelst sandaldame

.

Å Jo, å Jo

Fritt etter Dolly Parton "Jolene"

Å Jo, å Jo, å Jo å Jooo

La Harry-helten vår ha livets rett

Å Jo, å Jo, å Jo å Jooo

Det er vel ikke snakk om lønnsbudsjett

Jeg ha'kke bryst som Dolly Parton

Men jeg har noe på plakaten

Må du virkelig la Harry Hole døøøøøøø?

Om du lar Harry Hole dø

Vil mange hjerter snart forblø

Ingen kan vel ta hans hylleplass.

Om bokhylla er full av krim

så venter vi på første film

Å Jo, det var en knaka god idéeee

Og hvem skal spille Harry H.

Den beste vi kan tenke på

en mann med sjarm og brystet bart og faaaast

Å, Jo vi snakker seff om deg

og du kan gjøre no' for meg

Kjære, la meg spille Rakel'en diiiin

Å Jo, å Jo, å Jo, å Jooo

Du og jeg og masse gørr og blod

Å Jo, å Jo, å Jo, å Jooo

Vi skriver filmhistorie da, vi toooo

Foto lånt fra Bokklubben, Scanpix og Vg.

Øk minimum 3kg på 4 uker

Sommerferien er en glimrende anledning til å legge om rutinene. Ved å følge denne oppskriften garanteres en vektøkning på minimum 3 kilo på 4 uker.

Unn deg dessert til hvert måltid. Et tips kan være å avslutte frokosten med en sjokoladecroissant eller lunsjen med en soft-is.

Sommerlige jordbær kan inntas, husk bare på å la bærene få følge av is og sjokoladesaus.

Velg alltid alkoholholdig drikke når du kan. Baileys eller konjakk til kaffen er et must. Til frokost er H-melk eller ferdig milk-shake gode alternativ.

Drikk aldri kaffe uten kake til. Velg gjerne sjokoladekake med fyll, berlinerboller eller marsipankake.

Velg alltid ekte majones, meierismør og Sæterrømme, ikke la deg friste av de lettere variantene. Våg å tenke nytt, kanskje er det godt med majones på plommesyltetøyet?

Sørg for at minst 3/4 av middagstallerkenen består av kjøtt, gjerne koteletter med fettrand. Egnet tilbehør er kryddersmør. Husk, du klarer alltid en vente-pølse til, eller en ekstra burger til etterrett. Grillmat er snadder!

Spis potetgull eller sjokolade som mellommåltid.

Vær i ro så mye som mulig. Det anbefales å legge inn 3-4 økter per uke med stillesittende tv-titting, lesing eller blogging. Ikke glem de små tingene som å ta heisen i stedet for trappene, kjøre helt fram til døra osv. Alle monner drar.

Lykke til!

Ill. lånt fra Nidar og DinMat.

Dagens oppdagelse #10

Gamle strikkeoppskrifter kan gi deg latterkikk.

Mønsteret er til salgs på etsy (link).