Å lage middag kan gå kjapt det. Å finne ut
hva vi skal ha til middag, derimot, kan være en mer tidkrevende prosess.
Noen perioder er jeg svært så dyktig og lager middagsplan for over en uke av gangen. Lista er selvfølgelig satt opp slik at rester fra den ene dagen kan brukes i neste dags måltid. Har man for eksempel pasta en dag, kan rester av dette brukes i tomatsuppa neste dag. Eller så planlegger man bare å koke litt ekstra pasta den første dagen slik at man er sikra tomatsuppefyll.
Andre perioder kan jeg stå som et mehe med kjøleskapsdøra på vidt gap og bare stirre tomt framfor meg. I påvente av å bli inspirert av en halv gulost, en slapp salat og et glass med litt mistenkelig tacosaus.
Det finnes noen mennesker som kan lage et herremåltid ut av nær sagt ingengting. En halv gulost, en slapp salat og en mistenkelig tacosaus kunne sikkert blitt noe supergodt mellom slike menneskers kyndige hender. Jeg er ikke et slikt menneske!
Jeg er fan av middager av typen
"putte alt i en form og sette i ovnen". Da får jeg tid til å løpe opp og sette på en klesvask, hjelpe førsteklassingen med lekser, rydde litt i gangen og dekke bordet og enda mer mens middagen passer seg selv.
Jeg liker også veldig godt kjappe middager. Utfordringen er at mange av de kjappe middagene jeg kan lage ikke er spesielt spennende. Dessuten går det gjerne i det samme uke etter uke. Hvor ofte kan man egentlig ha Toro tomatsuppe til middag?
På
Mammas Hus fant jeg inspirasjon. Dette er forresten en dame med orden i sakene. Ikke bare har hun middagsplanene klare for hele uka, men jaggu har hun ikke bilder av alle rettene også. Supert, for da blir sånne som meg interessert og inspirert.
Innerst i veien har vi testa ut vår variant av fylte kjøttpølser. Og hvis familien i Mammas Hus holdt seg til planen, hadde vi faktisk den samme middagsretten på samme ukedag forrige uke.
Enkel hverdagsmiddag i ny drakt. Man steker bacon og lager potetmos (om du bruker pose eller hjemmelaget blir opp til deg). Legg potetmosen i en form, snitt pølsene og legg de oppå mosen. Så kan man hive på hva man har (kanskje ikke den slappe salaten og den mistenkelige tacosausen i det uinspirerende kjøleskapet) av løk, paprika, sopp etc. Vi brukte bla. brokkoli i tillegg til baconet. Så toppes det hele med ost (ja, her får du bruk for den halve gulosten i kjøleskapet) og slenges i ovnen på 200 grader i rundt et kvarterts tid.
Det er nå du kan sette på en vask, hjelpe eventuelle barn med leksene, rydde litt i gangen og dekke bordet. Alt mens middagen klarer seg selv.
Vi satte vårt eget navn på retten; Pølse på seng, og det var en suksess. Selv om seksåringen er en matsplitter. Vet du ikke hva en matsplitter er? Jo, man splitter ingrediensene og legger de i hver sin haug på tallerkenen for så å spise en og en haug. Her spises det i rekkefølgen verst til best. Brokkolien går som regel først. Vi har uttalige ganger foreslått å kombinere kjøttkake OG potet på gaffelen, men får sjelden gehør for våre ideer.
Er det kjøttkaker, potet og gulrot er jo ikke denne splittingen noen sak. Litt mer innsats kreves når pølser på seng serveres. Men seksåringen er en dreven splitter og på null komma niks var pølsene skrapet for potetmos og de øvrige ingrediensene splittet i velkjente hauger.
Jeg skulle gjerne hatt bilde av den tallerkenen med splittmaten, men siden jeg er nokså høflige selv og tross alt skal være en god rollemodell, fikk jeg meg ikke til å løpe fra bordet midt i den hellige familiespisinga og hente kameraet. Tro meg, det var et syn.
Pølser på seng skal vi ha flere ganger og jeg gleder meg faktisk til å prøve ut kombinasjoner over samme tema. Hva! Hva sa du, sa du? Gleder deg til å lage middag? Da har du kommet langt!
Har du noen gode middagstips du vil dele?
/Elisabeth
Dette innlegget er med i månedens tema “Bare barnemat” hos Foreldremanualen