torsdag 28. november 2013

Man spøker ikke med utroskap...

Jeg lar være å heve den moralske pekefingeren, men nøyer meg med å si at utroskap er ikke til å spøke med.

Se denne hjemmevideoen, og se hele!





mandag 25. november 2013

Endelig gammel nok til å passe smultgryta

I min barndom kom smultringene ved juletider i posten fra mormor i Trøndelag. Mormors smultringer var det beste jeg visste. Det var godt, det var eksklusivt. Jeg fikk ikke spise så mange jeg makta.

En gang prøvde Modern seg på smultringbakst også. Jeg ble jaga på dør, fordrevet fra mitt eget hjem, til mitt eget beste. Smultgryter er farlige greier, de kan ta fyr og eksplodere. Huset kan sprenges i lufta og hele familier utslettes i jakten på den gode fettringen til jul.

Skrekkhistoriene om smultgryter er mange og jeg har aldri en gang sett en smultgryte i aksjon. Så påpasselig har jeg vært. Jeg har da livet kjært. Svigermor har forresten satt livet på spill hvert år for å tilfredsstille sin smultringhungrige svigerdatter. Ære være henne.





Men jeg har altså holdt meg langt unna smult-bomba. Til nå.

Endelig, i en alder av 42, fikk jeg oppleve smultringbakst!

Endelig var jeg tøff nok til å delta på denne førjulsaktiviteten.
Endelig var jeg gammel nok og ansvarsfull nok til å vokte en smultgryte. 
Endelig kan jeg spise så mange smultringer jeg makter.





Det handler om å finne en proff lærermester. Min lærermester var Åshild, som raust åpna sitt hjem og satte av en hel søndag til å stikke hull på smultringjomfrudommen til Fru Storlien, Pia og undertegnede. 

For en opplevelse! En opplevelse av mestring, ikke minst.

Åshild dirigerte og kjevla, Barbro stakk ut ringer, Pia la deigringene oppi gryta og jeg var selveste smultgrytesjefen med ansvar for å vende og ta opp de ferdige smultringene til rett tid. Et nydelig, velfungerende samlebånd.

Ikke ett øyeblikk var jeg redd smultgryta skulle eksplodere. Eneste gangen det blei bittelitt farlig var da Pia på uelegant vis slang nedi ei deigring samtidig som jeg skulle ta opp ei som var ferdig og smulten spruta litt. Men etter å ha fått tilsnakk skjerpa den kløna seg.

Fem ting må man passe på:
  1. Ha oppsyn og reguler varmen 
  2. Ha et grytelokk i metall lett tilgjengelig for å kvele eventuelt rasende smult som truer med å ta fyr.
  3. Ikke ha på vifta over ovnen.
  4. Ikke flytt på gryta, la den stå på komfyren og kjølne etter bruk.
  5. Ikke slipp til klønete folk rundt gryta, den bør voktes av en ansvarfull person med de rette instinkter.

Da går smultringbaksten/kokinga/laginga/stekinga (aner ikke hva som er rette betegnelse) som en lek.

Noen timer og 300 smultringer senere lukta vi frityrgryte, var gode og mette av prøvesmakinga, innkasserte tusen husmorpoeng hver og posta bilder av bragden på både facebook og instragram. For man lar ikke en slik skryte-sjanse som vil stresse alle de som ikke er i rute til jul gå fra seg.





Elisabeth, mett og fornøyd med julebakst i fryser'n



fredag 22. november 2013

-Jo jo, ha geviret på hodet

-Joda, det blir kult. Nei, ikke ta det ned, ha det på hodet. Det kommer til å se supert ut. Nei, nei, nei, det kommer IKKE til å se rart eller unaturlig ut, stol på meg. Ja og så holder du i det, ta et godt grep nå. Se sterk ut, prøv å se litt sterkere ut.....Prøv å slappe av, ikke se så usikker ut. Joda, dette kommer til å se så lekkert og etnisk ut atte. Som en ekte same. Hæ, hva sier du? Pleier ikke samer ha reinsdyr på hodet, sier du? Nei, men dette er MOTE!

*KNIPS*





Fin fredag, forhåpentligvis ikke med et reinsdyrgevir på hodet. Om så skulle være tilfelle, oppsøk hjelp.

Elisabeth

Bildet er frekt lånt herfra.






lørdag 16. november 2013

Turninspirator - moi?

At jeg en gang skulle inspirere noen til å turne, det hadde jeg aldri trudd.

Det trodde nok heller ikke den nye gymlærer'n  vår i tredje klasse på videregående, den gangen i forrige årtusen. Inntil da hadde vi levd fint med Cooper-test og innebandy, og vi passa godt på at vi ikke ble svette underveis. Men så fikk vi altså ny gymlærer. Det vil si, han var ikke særlig ny, mer veldig gammel, sånn nærmere seksti sikkert, men ny for oss.

Denne nye, gamle gymlærer'n var en mager, seig skapning som hadde vært svært aktiv på turnfronten i både yngre og eldre dager. Han hadde den glimrende idéen at han skulle gjøre oss alle om til spenstige gymnaster.

For et håpløst prosjekt!

De fleste har vel minner a la et sånt klassisk ydmykende øyeblikk fra gymsalen hvor man bommer på den sprettgreia og ikke kommer over den semsketbelagte kassa. En ydmykelse som selv ikke en tjukk matte kan dempe.

Se for deg at dette øyeblikket kommer når du har nådd en alder av 18 år....

Når du er 18 er det litt seint å begynne med akrobatiske krumspring som å svinge rette bein rund kroppen mens man lener seg på armene mot gulvet. Veldig seint. Den svinginga i ringene under taket blei heller aldri særlig grasiøs. Vi hadde fortjent å holde oss til Cooper-test og innebandy og gymkarakterer vi kunne leve med.

Oppreisningen kom 24 år seinere, en ettermiddag jeg skulle hente tiåringen på skolen for en tannlegetime. Jeg kom mens det var friminutt og spotta mitt troll i skolegården sammen med flere jenter borte ved et rekkverk av den runde rør-sorten, ypperlig for turnsving.

Jeg veit ikke hva som gikk av meg, men med raske, målretta skritt var jeg framme ved stanga, slang veska på bakken, overkroppen over stanga, sparka fra med beina og vips (og det som for meg fortona seg som lekende lett) hadde jeg utført en turnsving og landa (elegant) på beina igjen.

Så plukka jeg opp veska fra bakken, tok min datter i hånda og spaserte derfra.


Sånn nesten meg.


Neste dag kunne Trollet fortelle at "Mari" den dagen endelig hadde turt å prøve, og klart, å svinge rundt den samme stanga. -For når du klarte det, mamma, så kunne jo "Mari" klare det! Det mente alle jentene i klassen.

Endelig hadde jeg blitt en inspirator innen turnsporten. Det ække verst å ha på cv'n.


Elisabeth, turninspirator


Bilde lånt fra dagbladet.no


søndag 10. november 2013

Krakow, kommunisme, kultur og kronasjer

Jada, svaret på reiserebusen var KRAKOW.

Det hadde vel de fleste kommet fram til, selv om ingen våga å faktisk svare det. "Det er flere konsonanter enn vokaler" og "det begynner på K og slutter på W" ble det kommentert.


Det lille som er igjen av muren som en gang stengte jødene inne i ghettoen.


Krakow er en flott by. Jeg har vært der før, da besøkte jeg også Auschwitz. Denne gangen ble det først og fremst shopping og et enormt inntak av billig og god føde i fast og flytende form.


Gulasj i brød og solbær-vodka.

På jakt etter en by egna for jentetur og billige drinker, kjærestetur med romantisk rusling, kultur eller et shoppingeldorado? Krakow er plassen!


Godt skotøy er nyttig før man labber avgårde på seks timers shopping


Da samme jentegjeng var i Berlin for to år sida, kjørte vi selv Trabant. Denne gangen fant vi fram til "Crazy Guides" og bestilte deres "Communism Tour". Vi ble kjørt rundt i det kommunist-konstruerte distriktet Nowa Huta i skranglete Trabanter. Vi var litt skeptiske til farkosten i begynnelsen, men etter en tre-fire kommunistiske vodka-shots, var stemninga mer avslappa.



Godt bevart leilighet, bad med hjemmebrentapparat

Ett av stoppene på kommunist-turen var i en godt bevart leilighet. Den hadde stått urørt siden 60-tallet og til tross for den minimalistiske møbleringa, ble det gjensyn med en rekke saker som vi førtiåringer husker fra egen barndom eller fra besteforeldres hus. Ja, for eksempel telefon med dreieskive, ikke hjemmebrentapparat på badet.


Noen kan glede seg til gavene skal åpnes på julaften.

Har du et sterkt shopping-gen, kan du dyrke den aktiviteten i denne byen også. Etter fem timer på kjøpesenteret Galeria Krakowska ga jeg opp å rekke rundt hele. Og bildet over er ikke representativt for hva som finnes i butikkhyllene, det finnes blant annet mange rimelige klesbutikkjeder vi ikke har i Norge. God mulighet for å gjøre seg av med noen kronasjer, eller zloty, da.

Nå har jeg altså vært i denne byen to ganger, men jeg drar gjerne en tredje gang. Det er absolutt fortsatt ting å oppdage og oppleve.

Mens jeg skrev på dette innlegget, chatta jeg samtidig med en kompis. Jeg foreslo Krakow-tur som julegave til kona. Det syntes han var en lur idé. Kanskje det var et tips for andre også?

God tur i så fall.

Elisabeth 



torsdag 7. november 2013

Reiserebus

En stund siden siste reiserebus herfra. Jeg har jo vært på tur litt hit og dit, men....

Nå skal jeg ut på en flytur av overkommelig lengde. Til hvilken europeisk by?


Hva er man om man trenger tingene på bildet? Tredje bokstav.






Hva har jeg ved hjelp av dopapir fiksa meg her? Første bokstav.





Hvilken skuespiller er dette et ungdomsbilde av? Første bokstav i fornavnet.


Bilde lånt fra hdwallpapersfan.com


Hva heter denne gamle østblokk-bilen? Tredje bokstav.






Du får i deg sånn cirka 3000 av ordet vi skal fram til, om du spiser godsakene på bildet. 
Fjerde bokstav.






Norsk visesangdame. Første bokstav i fornavnet.

Bilde lånt fra an.no




Sånn, da skal du har seks bokstaver som du kan stokke litt rundt på. Gjør du stokkinga riktig så får du navnet på en europeisk by. Gjør du det feil, har du kanskje funnet opp en helt egen fantasiby. Det er fint det, men det er neppe dit jeg skal.



Hasta la vista, baby!

Elisabeth 


mandag 4. november 2013

Psssst, det er snart tid for juleverksted

Jada, vi har bare såvidt bikka november og jula og dens aktiviteter føles laaaangt fram i tid. Men det er bare en illusjon.

Hvert år fabler jeg om harmonisk stemning rundt kjøkkenbordet med papir, perler, ståltråd og annet som forvandles til den lekreste julepynt mens snøen daler stille ned i tussmørket på andre siden av vindusglasset.

Virkeligheten blir som oftest en helt annen. Vips er desember der, full av juleavslutninger på alle fritidsaktiviteter og skole, i tillegg til alle andre gjøremål som forventes den måneden, med frist den 24. og det passer liksom aldri å sette seg ned og julepysle. Den kosen blir rett og slett bortprioritert. (Og noen ganger klarer du å stelle i stand et verksted, men likevel blir det stress. Teori og praksis - link.)

Som med så mye annet gjelder det å legge noen kalorier i forberedelsene. Og forberedelsene til juleverkstedet gjøres nå. Jada.

Så dette er en vennlig påminnelse til deg, som i likhet med meg, drømmer om juleverksted med venner eller egne barn og andres barn:

Bestem allerede nå hva som skal kreeres, og samle eller handle inn materialer!


Hva som kan lages? Ta en tur innom Pinterest, verdens beste sted for inspirasjon og lagring av idéer.

En stor suksess hos både store og små innerst i veien i fjor, var papirjulekuler. Søstrene Grene hadde mye fint papir til det formålet.




Det ble en hel del papirstjerne også, etter at vi fikk dreisen på det. Anbefaler "How to make a German paper star" del 1 og del 2. Ferdige papirremser fikk jeg også tak i hos de samme danske søstrene.




Stor papirstjerne til vinduet har jeg laga hver jul de siste åra.

Perle-hjerter står på planen for i år.

Med syltetøyglass og tusj kan du lage søte lyslykter.

Har du symaskin kan du pynte med Barbros fine stjerner.

Samme Barbro har også inspirert meg til å lage hjerter og andre figurer i silkisleire.

Snøkrystaller av plastperler er en klassiker, men hva med en elg eller gris eller lignende?

Nøkkelring med trekuler er raskt og superenkelt å lage, selv for små barn eller klønete utålmodige voksne.






Sånn, da kan du svinge innom ebay og handle perler, nøkkelringer, dingser og sånt. Er du usikker på hvordan du skal oppføre deg der, sjekk mitt gamle innlegg Ebay for dummies


Og til slutt, bestem dato(er) for juleverksted og plott det inn i kalenderen!


Med ønske om god førjulsstemning.
Elisabeth 

lørdag 2. november 2013

Reply to all

Det durer i telefonen min, brrr, det er kommet informasjonsmail fra tiåringens cheerleading; Vi trenger kafévakter da og sånn og sånn og "hvem kan bake kake?"

Brrr sier telefonen min igjen etter ca. to minutter -Vi kan bake! Svarer en ivrig foreldre. Og like etterpå "Glutenfri selvfølgelig", fra samme avsender. Brrr.

Brrr. "Hvem kan stille på dugnad? Fint om noen har øks", melder skiklubben.
Brrr. "Vi kommer, kan ta med sag om det behøves", svarer en foreldre raskt.
Brrr. "Vi har øks, trengs det fortsatt eller holder det med sagen? Flere foreldre slenger seg på.

Brrr. "Det er vårt lag sin tur til å vaske hallen på søndag".
Brrr. "Vi kommer og tar med støvsuger".
Brrr. "Vi har dessverre ikke mulighet til å stille da vi er på reise", svarer noen andre.

Brrr. "Her kommer liste over de som er påmeldt........."
Brrr. "Vi har meldt på Tora, er ikke hun registrert?"

Og sånn kan det fortsette. Brrr. Brrr.

Ja, jeg kan skru av vibreringa som varsler nye e-poster på telefonen, men først og fremst mener jeg problemet er alle dere som mener det er lurt å trykke "reply to all" når dere skal svare på mailer fra barnas ulike fritidsaktiviteter. For jeg trenger slettes ikke vite hvem som har sag eller støvsuger, hvem som ikke kan stille eller hvem som skal bake kake - glutenfri sådan, fra tildels fremmede mennesker. Og det tror jeg ikke så mange andre har behov for heller. Dessuten fyller det noe sinnssykt opp i mailboxen min og den kneler allerede. Av informasjon jeg faktisk trenger.

Det er en forferdelig uting. Hører du? Ligg unna "reply to all"-knappen!!!!

Grrrrr.

Takk for oppmerksomheten.


Elisabeth

Langt fra meg......

Illustrasjon fra iStockphoto.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...