Da kjenner jeg at Oslo er min by
Og dråpene fra fontena i Studenterlunden treffer et forelska par som deler en soft-is på en benk
Da tenker jeg at dette er Oslo
Når trikken skrangler forbi en kvinne som vugger sitt sovende barn tett inntil brystet
Da føler jeg Oslos puls
Og t-banestasjonen er deilig sval og lukter av fukt, som den alltid har gjort
Da kjenner jeg meg hjemme
Og så buldrer banen inn på stasjonen og den er GRÅ, ikke rød, som den pleide å være
Da skjønner jeg at byen har beveget seg videre uten meg. Min by.
Jeg er ingen poet, men disse tankene og orda slo ned i meg forleden. Som utflytta Oslo-jente, bare et steinkast utafor bygrensa altså, så er det de grønne bussene som nå frakter meg mellom hjem og jobb. En gang i tida, i mange år, tok jeg t-banen daglig. Ja helt siden jeg begynte i barnehagen fire måneder gammel. Gjennom årenes løp, flere flyttinger og jobbskifter, har flere t-banestasjonen vært "mine".
Selv om både t-banen, stasjonene og selve byen stadig oppgraderes og endres, selv om jeg ikke kjenner meg igjen enkelte steder, så føler jeg fortsatt en stor kjærlighet for Oslo, føler fortsatt at det er min by. Selv om jeg trives her jeg bor nå, så er det jo ikke mitt hjemsted. Mitt egentlige hjemsted.
Jeg har ikke flytta så langt og kan enkelt oppsøke min barndomsby. Det hadde vært annerledes om jeg hadde flytta til et annet sted i landet.
Har du flytta på deg, savner du hjemstedet ditt, føler du at hjemstedet ditt er blitt deg fremmed og hva skal egentlig til for at man kaller et nytt sted sitt?
Elisabeth
Synes at det var veldig poetisk jeg...
SvarSlettHa en fin søndag!!!
Jeg sier som deg: Oslo i mitt ♥
SvarSlettMen det er over 40 år siden jeg flytta derfra, og ville ikke flytta tilbake. Men det er min by allikevel, det er det! Og T-bane - jeg var med fra første tur, herlig, spennende og det er deilig med mange gode Oslo-minner!
Jeg har alltid tenkt at barndomsbygda mi er hjemme. Men de siste åra har den blitt mer fremmed. Har jo snart bodd like lenge utenfor den bygda som i, siden jeg flytta for å gå på skole da jeg var 16. Men stedet har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og kommer alltid til å ha det!
SvarSlettHa en fin kveld! Her bli det sofaen + Varg Veum. R.
Poetisk og fint!
SvarSlettDet er nok bygda jeg kommer ifra jeg føler som min,
selv om den har vokst og modnet uten meg, noe som gjør at
jeg ikke kjenner meg sånn hjemme der lengre.
Bygda jeg bor i vokser jeg sakte, men sikkert, inn i.
;)
Føler meg egentlig ganske hjemme her utpå landet selv om jeg bare har bodd her i et par måneder. Men savner Oslo litt altså. Og ikke minst Østmarka og Oppsal. Men så er det jo mark her og. Og byen er bare en togtur unna. Så det skal nok gå fint det her. Tror jeg.
SvarSlettJøss, dette var jo flott og poetisk skrevet!
SvarSlettVet liksom ikke hvor hjemstedet mitt er - føler meg noen ganger litt rotløs...Men har det bra her jeg bor nå.
Ja jøss he he. Men jeg har blitt en sånn ordentlig moshi føle-dame som verdsetter norsk natur og sånt, har jeg oppdaga. :-)
SlettDette var veldig fint skrevet! Og jeg kjenner meg SÅ godt igjen.
SvarSlettJeg flyttet fra barteland til Oslo i 1992 og føler at hovedstaden er like mye min by som det fjellbygda er bygda mi. Nå bor jeg i Asker og føler meg også hjemme her, og på finværsdager som dette har jeg aldri lyst til å flytte herfra.
Det jeg er mest glad for, er at jeg har muligheten til å nyte BÅDE byen, bygda og mitt nye hjemsted. DET er deilige luksustanker det. :)
Søndagskveldklem
Jeg flyttet nesten hjem etter nesten 30 år vekk. Jeg deltar ganske hyppig på en Facebookside med kommentarer til gamle bilder herfra.
SvarSlettDet er Kongsberg som var min by, og fortsatt er - selv om jeg jobber i Drammen.
Dette syntes jeg er vakkert skrevet, jeg føler at det er skrevet for meg :-) Hva er det med den grå t-banen tro, visste ikke at det var flere enn meg som tenker på denne måten. Fra Oslo til Gjøvik er ikke langt, jeg kommer alltid til å være urban i hjertet :-)
SvarSlettFøler meg egentlig litt rotløs. Eller, jeg har jo hjembygda mi. Lita som den er med sine vel 150 innbyggere. Men familien har flyttet derfra. Så jeg er aldri der omtrent. Og jeg kunne aldri ha tenkt meg å flytta dit igjen. Aldri! Altfor lite sted. Jeg vantrivdes med å bo på et så lite sted i min ungdom, og kunne aldri ha bosatt meg sånn, ikke minst av hensyn til ungene (min mening, ikke meningen å rette mot kritikk mot andres valg). Er nok Tromsø som er hjemme nå, selv om vi har hatt nesten tre år i Oslo og to år nesten hjemme (nabokommunen til hjembygda min, men et mye større sted). Har flyttet en del rundt de siste årene, og føler vel behov for å finne roen nå. Det skal vi. Her i byen! Men ikke umulig at vi bytter bolig da. Ser at vi vokser ut av den vi har nå. Men da flytter vi maks et par kilometer altså!
SvarSlettMen for å svare på det du spør om: Det med hjemsted har vel mest med følelser å gjøre. Assosiasjoner, helst av den positive sorten.
Vi sørlendinger er kjente for at vi sliter med å flytte på oss, og jeg er nok også slik...Elsker å reise, men må hjem etterpå :)
SvarSlettMin far var lærar, og vi flytta ganske mykje når eg var lita. Eg føler meg i grunnen rotlaus, og kunne godt flytta frå fjordtarmen eg bur no. Men bymenneske er eg ikkje. Kunne gjerne budd ut med havet.
SvarSlettPoetisk skildring frå deg iallefall!
En gang trønder, alltid trønder... Ja, jeg savner "byen" min, selv om jeg trives her vi bor nå og selv om jeg vet at vi nok aldri kommer til å flytte dit... da er nok sjansen større for at vi flytter lengre sør mot familen ;)
SvarSlettFine ord om byen din!
SvarSlettJeg er glad i min by Bergen, men jeg er født med utferdstrang, og de syv fjellene som de fleste ser på som trygghet, føler jeg som kvelende til tider.
Bergen er en stor bygd, og har du vokst opp her, er det utrolig hvordan alle kjenner en som kjenner deg, så her er det ikke lett å komme unna med noe som helst..(..tro meg, jeg har prøvd,hehe)
Jeg føler meg ikke så veldig bergensk, selv om jeg er det! Da jeg bodde utenlands savnet jeg usikten fra Fløyen veldig, noe som er litt rart, for jeg tar sjelden banen opp! Dog, jeg må innrømme at 17.mai er helt unik i Bergen. Da må jeg høre "nasjonalsangen vår"; Nystemten. Men Brann supporterenes hylende versjon er bare flau! Ha en fin kveld!
Klem, M
Jeg har flytta på meg. 200 meter (har vært innom Bergen by noen år også altså). Jeg tror hjemme alltid vil være der man vokste opp?
SvarSlettVeldig fine ord, Elisabeth :-) Jeg bor i min barndoms by, og er nok altfor glad i Trondheim til å flytte på meg.
SvarSlettEtter at eldstetøtta bodde to år i Oslo, har jeg fått et helt annet syn på byen. Jeg var der så ofte da, at det ble ikke til at jeg bare tusla opp og ned Karl Johan. Jeg har vært på oppdagelsesferd i byen din, og da fant jeg bl.a Telthusbakken - urolig vakkert :-)) Og da jeg var der i sommer, dro jeg ut til Hovedøya, og tok den lange båtturen tilbake til byen...
Ha det godt - klem Siv
Ja, Oslo er absolutt mer enn Karl Johan. Og man burde være turist i egen by mye oftere.
SlettJeg har bodd 7 år i Oslo og savner byen veldig!
SvarSlettKlem
Lesr så dt freser på oppdateringsrunde hos deg, så nå blir du vel sprø av kommentarer til slutt.
SvarSlettMitt? Stedet er mitt så fort jeg har flyttet dit. Da er det selvfølgelig verdens beste sted å bo, helt til jeg flytter et annet sted. Hjembyen min er min, og skal ikke disses av noen. Jeg er tilogmed trofast til fotballaget, selv om jeg egentlig hater fotball. Så må det vel sies at det har skjedd så mye i hjembyen min de siste årene, at jeg faktisk kan risikere å gå meg vill. Min er den likevel.
Kjenner følelsen din ja. :)