Allerede i 1987 var neiing ukult. Og hvorfor skulle bare vi jentene neie? Hvorfor kunne gutta slippe unna med et mye enklere og kjappere nikk?
Jeg neide ikke ved den høytidelige overrekkelsen av diplom for ni års gjennomført skolegang. Eller var det diplom? Var det karakterboka? Uvesentlig. Det er forventninga om neiing jeg husker.
Neiing fra småjenter i nystrøkne kjoler og tindrende øyne kan være søtt. Neiing fra voksne jenter er mer.......rart. Det ser ut som en underkastelse.
Det er ikke så ofte jeg ser neiing lenger, men nylig opplevde jeg det i jobbsammenheng. Jeg håndhilste på en ny ekstern kontakt, en jente i begynnelsen av trettiåra, og hun neide!
Jeg må innrømme at jeg ble litt paff. Burde jeg neie også? Neide hun fordi jeg var ti år eldre enn henne? Hadde hun opprettholdt denne fysiske øvelsen fra hun var barn? Hadde hun ikke gjort opprør da hun skulle motta sitt ungdomsskolediplom og hadde dermed refleksen intakt?
Jeg vet bare at det føltes helt unaturlig for meg å neie tilbake, jeg følte meg ukomfortabel. Ukomfortabel av neiing, har du hørt noe så dumt?!
 |
| To kolleger stilte velvillig opp for illustrasjonsfoto |
Etter endt møte var det ny runde med håndtrykking...og neiing! Mer underkastelse. Mer ukomfortabelhet.
Så nå har jeg dårlig samvittighet. Er det egentlig sjarmerende å neie? Eller bør det være årets kampsak på kvinnedagen? Vi har jo kommet et godt stykke på vei siden vi fikk stemmerett for hundre år sida. Er det ok at den kjønnsrelaterte neiinga viker for den kjønnsløse nikkinga? Eller bør vi holde på denne gesten?
Når neide du sist? Eller når så du noen neie sist?
God kvinnedag i morra, jenter!
Elisabeth
Det er søtt når små jenter neier, men litt pussig faktisk når noen over 14 gjør det.
SvarSlettEhh, no må eg tenke... Har eg sett neiing i det siste? Nei....
SvarSlettNår neia eg sist? Det trur eg ikkje at eg har gjort på ei stund. Men det er kanskje blitt ein ubevisst greie? At det skjer oftare enn eg er klar over..?
Jeg neide sist da jeg gikk rundt juletreet på juletrefest ;)
SvarSlettmen bortsett fra det.... veeeeeldig mange år siden. Men det var vanlig i oppveksten. Husker også pappaen min som tok av hatten når han hilste på kjente. Det ble noen hatteløft da vi gikk tur....
Nei - jeg syns ikke neiing bør stå på verken kvinnesak- eller valgsaker.
Jeg tar meg selv i å neie enkelte ganger :) Hvorfor vites ikke, men jeg er heldigvis gammel nok til å ikke bry meg om noen fniser av det :) Jeg lever fint med neiing kjenner jeg på meg her og nå ;)
SvarSlettBra. Ikke meninga at noen skulle føle seg erta. :-)
SlettHmmm, jeg måtte også tenke litt her. Jeg pleier å bukke. Eller nikke, rettere sagt. Husker ikke når jeg neia sist...
SvarSlettInteressant innlegg! Jeg tror ikke jeg neier, og måtte igrunnen vrenge hjernen for å komme på sist jeg så noen som gjorde det. Kunne ikke huske det... tar det som et godt tegn :)
SvarSlettNei til neiing? Du har absolutt et poeng der. Neiing kan jeg ikke huske har vært kult i "min tid". Og jeg er jo betegnet som voksen. Sies det :D
SvarSlettJeg har vel aldri neid. Ikke sånn seriøst i alle fall.
SvarSlettDet hender jeg bukker.
Om det er en humoristisk fyr jeg halvkjenner fra før, som plutselig skal håndhilse. Hohoo...
hjelpe meg! dette kommer sikkert som en overraskelse, men jeg neier!
SvarSlettOk! :-)Ja, det var litt overraskende.
Slettmen jeg gjør det mest på spøk. selv om jeg ikke tilhører denne ironigenerasjonen.
SlettJobber på en skole og her ser vi neiing innimellom. Flere av de som starter på skolen neier når de hilser på læreren(gutta bukker) på avsluttninga til 7 var det også neiing og bukking. Selv neier jeg hvis jeg presantetes for folk som er eldre(60pluss) LK
SvarSlettNeiing fra jentene første skoledag er en søt tradisjon.
SlettHehe, snakket faktisk om det i går... Datteren skal få medalje i helga, 3 årsmedalje i musikken, og jeg sa at hun må huske å rekke frem handa når hun takker og huskeå neie... Hun kikket rart på meg ;-) hun er 11 år ;-)
SvarSlettEi flyvertinne på et fly jeg var med, tok alle passasjerene i handa da vi kom ombord og neiet! Det var en rar opplevelse! Det samme skjedde da vi gikk av. Jeg kjente jeg ble litt satt ut.
SvarSlettEg neia sist på jobb sist veke - og vart kjempeoverraska av meg sjølv - for det er virkelig LENGE sidan eg har neia! Eg hadde hatt ein eldre herremann på kontoret ein times tid og da han tok meg i handa og bukka når han skulle gå - ja da neia eg. Det føltes kleint!
SvarSlettHaha, jeg neier visst innimellom! Hahahaha!! Har aldri tenkt på det som underkastelse da, mer som respekt, kanskje, og har alltid tenkt at det er jevngodt med bukking.. Men det går jo an å bukke isteden, likestilling på bukking om dagen, tror jeg :) Eller hva med å gå for den supre kombinert-stilen; bukke-neie i ett, slik at man ser ut som en S med knekk i nakke og knær.. Herrrrlig ;)
SvarSlettBlir rene yoga-timen!
SlettMerker at jeg oftere har tendens til å neie i pynta antrekk. Har heller aldri tenkt på det som underkastelse. Mer som praktisk hvis en f.eks. har kort skjørt ;-)
SvarSlettJa, neiing var ein del av barnelærdomen. (i IOGT vel å merka) Hugsar me øvde mykje på det... Og høgre foten skal ein ta bak med tåspissen ned, berre så du veit det. ;) Lenge sidan eg har gjort det. Bør vel snart ta jentene i skule, eller kanskje ikkje.
SvarSlettJeg neide vel sist under en ballettforestilling for 30 år siden, kan ikke huske å ha gjort det siden. I alle fall ikke bevisst;)
SvarSlettHmmm, kan ikkje huske sist eg neide eller såg nåken neie...
SvarSlettTrur eg hadde syns det hadde vore ukomfortabelt eg og, men koffår det mon tru???
Jeg neier, og er stolt av det! Ser overhodet ikke på det som symbol for underkastelse, men mer som litt "min greie". Hilser på mange for første gang stadig vekk, og opplever å bli husket for det, med positivt fortegn! Skulle noen mistenke at jeg underkaster meg derved, skal jeg da fort få dem ut av den villfarelsen. Bortsett fra Harald, da. Han fortjener det!
SvarSlettSpiller ingen rolle for meg, folk får gjøre som de vil. Det kan nog hända att jag själv också knicksar till i knäna ibland.
SvarSlettJeg neide da jeg fikk godtepose av nissen i 1970, det samme gjorde min lillebror som holdt meg i hånden fordi han var litt redd. Jeg tror dette var siste gangen vi neide - begge to. Han fordi alle lo, jeg fordi jeg aldri greide å glemme dette...
SvarSlettNeida - JEG har nok neia litt etter dette. Og jeg tro det kommer i de riktige situasjoner, der det føles rett. Men SJELDEN er det ja. Veldig. Jeg husker ikke sist, men jeg tor det kommer når man takker - mest naturlig. I dag virker det som en klem har blitt like naturlig som å neie og å bukke...
Som nyytdannet lærer i sin tid, neiet en 15 år eldre elevmor for meg på første foreldremøte. Gjorde uslettelig inntrykk! Jøsses.
SvarSlettKom tilfeldigvis over bloggen din og må bare kommentere fordi jeg er en sånn rar snart-30-åring som neier. Det skjer naturlig for meg og det er mer unaturlig å ikke neie. Men jeg forventer ikke at de jeg neier til skal gjøre det samme tilbake. Og jeg har aldri tenkt på at det setter min motpart i en litt vanskelig situasjon.
SvarSlett