Et campingliv

Ved hjelp av Mannens strålende kjørebok (se to innlegg tilbake) fant vi fram til riktig campingplass i nederlandske Noordwijk (kanskje overflødig å nevne at det stedsnavnet er nederlandsk, hvem andre er så glade i doble vokaler og malplaserte J'er liksom) og fikk installert oss i en riktig så fjong campinghytte. Eneste vi har å utsette på den hytta er manglende trykk i dusjen. Den tufsen som oppfant sparedusj hadde neppe langt hår. Ja og så mangler det skjærefjøl, men det skal vi alltids overkomme. Verre er det kanskje med den ovnen som vi mener burde være en mikro med stekefunksjon for ellers mangler vi stekeovn også. At vi ikke finner ut av den ovnen får vi ta på egen kappe, unnskyldningen får være at vi ikke skjønner nederlandsk.

Akkurat det byr stadig på problemer. Overraskende mange nederlendere snakker ikke engelsk, selv ikke unge folk i servicebransjen. Og så ser de på deg som om det er du som er rar fordi du ikke har lært deg språket før du kom bilende helt fra Norge Hu litt runde, mørke i resepsjonen på campingen, for eksempel. Hun kan riktignok godt engelsk, men mente tydeligvis at jeg kunne lagt litt mer energi i saken da jeg ba henne forklare meg vaskemaskininstruksen på engelsk. -There is a sign on the wall. Men kjære deg, jeg leser verken nederlandsk eller tysk, hvilket var de to språk de hadde valgt å formidle vaskemaskininstruksen på. Nordmenn blir også skitne og må vaske tøy! Helt greit at det ikke står instrukser på norsk altså, vi ser tross alt ut til å være de eneste norske her, men da trenger dere vel ikke glo olmt på oss når vi ber om språkhjelp?

Heldigvis hadde hun lille, runde en mer serviceinnstilt søt kollega som kunne forklare maskiner og fortelle at det kosta fire euro å bruke vaskemaskina og to for tørketrommelen. Blodpris, men rene håndklær er greit å ha og dessuten holder jeg bevisst ikke regnskap over alle utgifter i ferien.

For det er nok av ekstra utgifter som dukker opp. Som at det koster en euro å kaste søppel. Ikke at det er så mye, det er mer at det koster noe jeg er prinsipielt imot. Jeg er jo interessert i å holde Nederland reint.

Og for ikke å snakke om nettilgangen som skulle være tilgjengelig i den fjonge hytta. Den viste seg å koste ekstra. 25 euro for en uke. Og jammen meg var de utsolgt for ukeskort, gitt. Men hu i resepsjonen (hun søte, ikke hu runde, mørke) foreslo at jeg kunne benytte nettet i restauranten. Der møtte jeg derimot på en artsfrend av hu runde, mørke i resepsjonen som krevde at jeg handla der for å kunne oppdatere meg på hva som skjedde ellers i verden. Ja, vi snakker Facebook daaaah. Så jeg kjøpte en dyr og doven Cola Light og ble oppdatert på verdenssituasjonen.

Dagen etter kjøpte jeg et firedagerskort for saliggjørende nettilgang. For firedagerskort hadde de visst. Men irritasjonen tok ikke slutt med med det for dette betalte nettet er utrolig ustabilt. Jeg blir stadig kasta ut. Faktisk er dette tredje gangen jeg skriver dette innlegget, de to første utkastene forsvant. Mulig de to første var litt mindre surmaga...

Og så kunne jeg fortalt om han unge jyplingen som ga meg tilsnakk på kafeen hvor Trollet og jeg lurte til oss et dobesøk. Han snakka forøvrig glimrende engelsk, men det han hadde å si var ikke særlig pent så jeg lar den historien ligge. Dere kan jo komme til å tro at jeg er en snurpete kjerring som ikke klarer å glede meg over ferien.

For det gjør jeg jo. Det er fint med ferie og det finnes mange hyggelige mennesker her og jeg unner meg en kaffe med en raus skvett Baileys i ( kjøpt på matbutikken, hurra så eksotisk) hver kveld mens jeg prøver å ikke ergre meg over knallværet de hjemme har mens vi fryser i knebuksa. Jada, ferie er fint.

Elisabeth, campingturist

Ps. De to flotte bilde tiltenkt dette innlegget, et av en vaskemaskin og et av en Baileysflaske, måtte utgå pga det h... nettet, det ble så alt for meget å håndtere. Og bær over med eventuelle skrivefeil, manglende linjeskift osv. Nå har jeg altså skrevet dette for tredje gang på iPhonen og om det ikke lar seg publisere nå må jeg løpe hylende rundt hele campingplass. DA snakker vi irritasjon, da. Men det får jo ikje du vite...