Halvferdig julesang og ferdig irritasjon.

En fredag ettermiddag i desember svikta kløtsjen på vår tre år gamle Nissan Qashqai. Det var en sånn fredag hvor man skulle forte seg hjem, hive bagasjen baki og skia på taket og frese mot fjellet og helgens planlagte skiturer. Det passer selvfølgelig aldri spesielt godt med en ubrukelig bil, men det passer spesielt lite godt med en ubrukelig bil en sånn fredag i desember.

Jeg var sur, jeg var irritert på billeverandøren som var enig i at en kløtsj ikke skal ryke på en såpass ny bil og som dermed mente at årsaken måtte være at vi kjørte med en fot konstant på pedalen. Og den femårsgarantien som de snakka så varmt om da vi kjøpte bilen, den var selvfølgelig null verdt. Dette var heller ikke første gang den lokale billeverandøren var lite imøtekommende, heller ikke første gangen de brukte "Vi vet jo ikke hvordan dere har brukt bilen". Nei, det er jo forferdelig mange måter å bruke et håndtak, for eksempel......

"Halve" desemberlønna ble motvillig brukt på en kløtsj og vi gravde irritasjonen i de vanlige juleforberedelsene. Men i min desembervrede starta jeg på ei vise om bil-irritasjonen. Den blei aldri helt ferdig, og siden akkurat dette ufullstendige juleinnlegget ikke kan vente til neste jul for å bli fullendt  (gud forby at neste desemberlønn også skal brukes opp på bildeler), poster jeg nissevisa nå.  Nissanvisa. Det er bare å legge inn litt mmmm eller lalala der det hakker.


Beslutningen om å poste et halvferdig innlegg framfor å legge det tilbake i bunken med alle de andre halvferdige innleggene, ble tatt etter at jeg leste i Dagbladet om uheldige Jan, som heller ikke er fornøyd.....(link). Han er ikke ferdig med sin irritasjon. Det er jeg...... nesten.

Halvferdig julesang 

Melodi: På låven sitter Nissen


På verkste' sitter Nissan med sin gode grøt
Så god og søt, så god og søt
De nikker og de smiler og de er så glad
For enda en kunde er lurt i da'

-Vi kan jo ikke vite hvordan du har kjørt
hvordan du har kjørt,  hvordan du har ført
-Din ganske nye Nissan ha'kke garanti
-Gi oss tjue tusen så blir jeg bli'

Men den sinte Nissan-eier han e'kke god
han lukter blod, han krever blod
-Fikses ikke kløtsjen så blir jeg koko
og ringer hjelper-deg-Solveig i tv2

Men Nissan-folka lar seg ikke skremme
Ikke skremme, ikke temme


Og Nissan-eier'n spiser det kjente eple surt
føler seg snurt, føler seg lurt.

Elisabeth