1000 innlegg feires med sommerlotteri

En kjedelig, mørk, og sikkert kald novemberkveld, oppretta jeg impulsivt en blogg. Og vips 2,5 år seinere hadde jeg publisert 1000 innlegg, gitt. 

1000 innlegg, ett-tusen skriblerier fra meg. Ett-tusen skriblerier om hverdagshistorier, fjas, artigheter, oppdagelser og hobbyprosjekter. Ett-tusen innlegg som folk har lest! Det er en fantastisk følelse.

Og sånt må feires, synes jeg. På tide med et lotteri!

Underveis i min blogghistorie har jeg lært meg å sy så da falt det i grunnen naturlig å tilby et sømprodukt produsert innerst i veien. Og siden det er sommer så har jeg vært så vågal som en med et så utprega matche-gen som meg kan være, med farger og stoff og kreert dette sommerlige, glade putetrekket. 

Det håper jeg kan spre sommerfølelse hjemme hos en av dere, kjære lesere. Ja, dere er kjære. Jeg slenger ikke rundt meg med nuss og koz og klemz, men jeg mener det virkelig når jeg skriver at jeg setter stor pris på alle besøk her og alle hyggelige kommentarer som blir lagt igjen. Tenk, jeg har til gode å få en eneste surmaga kommentar fra en anonym kverulant.

Men altså putetrekket, det har turkisrutete bakside og er 50x50 cm.

Og for ytterlige sommerlig følelse slenger jeg med noen rosa bomber; Isterningform, servietter og ikke minst seks muffins-, unnskyld cupcakes-former i silikon. Ja, de to brune der avviker litt fra det sommerlige, jeg ser det, men det positive er at om du svir muffins, unnskyld cupcakene så er det ingen som ser det, da bare matcher det. Fiffig. 

Denne pakka mener jeg bør få de fleste i sommermodus, uansett vær og temperatur. Om det er sol der du er, passer dette naturlig inn. Høljregner det så kan man krampeaktig overbevise seg selv om at det faktisk er sommer. 

Så om du vil være med, legg igjen en kommentar i dette innlegget. Om du ikke har egen blogg, legg igjen en epostadresse i kommentaren. Du vil vel at jeg skal få tak i deg når du vinner, sant?

Bruk gjerne det øverste bildet og legg en link fra din egen blogg.

Trekning blir lørdag 30. juni.

God sommer!

Elisabeth 

Og for at ingen skal gå glipp av dette så har jeg laga skriften ekstra stor......neida, bloggen levde sitt eget liv her.

Pimpa Pomp

Trollet må ha spesielt spisse knær. Mulig det er bedre med spisse knær enn spisse albuer, men gjennom hele vinteren har jeg bøta hull på halvparten av strømpebukseknærne. Jeg tenker alltid på min kjære mormor som hadde sånn fin stoppe-sokk (vet ikke hva det heter), en rund sak i tre som så ut som en sopp og som hun trædde inn i hælen på ullsokkene så hun med flott veveteknikk bøta det slitte partiet.

Min teknikk er mer en snurpevariant. Og dette funker jo helt fint på vinterens strømpebukser under jeansene.

Men altså, spisse knær. Nå var det favorittjeansen fra Pomp deLux som hadde fått hull. Et skikkelig hull. Her ville jo ikke snurpeteknikken min funke.

Man kunne jo sette på en lapp så langbuksa hadde fått forlenga liv som langbukse. Men vi bestemte oss for å gjøre om buksa til kortbukse. Eller cityshorts, om du vil.

Sommertøyet vårt lå tross alt begravd inni kottet et sted. Under mye rot som skulle ryddes, gis bort, selges eller kastes. Et resultat av prosjekt "omgjøre loftet til oppholdsrom, ikke lagringsplass". Alt som var lagra der det skulle snekres ble ikke flytta med en organisatorisk plan. Så sommertøyet var begravd. Og nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. I dette tilfellet å omgjøre langbukse til kortbukse.

Og kortbukse ble det - etter Trollets ønsker. Så det ble blonde nederst og to lilla hjerter på låret. De var det sabla vanskelig å få sydd pent. På mine jeans hadde det sikkert gått greit, men å træ et smalt åtteårsbuksebein inn på symaskinarmen.....neihei. Knot knot. Og det ble ikke helt superfint heller. Men godt nok. Godt nok holder, alle kan ikke være perfekte.

Nå er kottet rydda og vi har lokalisert sommertøyet igjen. Men det var en del som ikke passa lenger, så det er kjekt med en ekstra shorts. Og sannelig ser det ikke ut som vi får bruk for kortbukser noen dager framover.

Det er dette jeg synes er så flott med å kunne sy; Å ha evne og midler til å reparere ødelagte klær eller gjøre om til nytt bruk. Det hadde forresten vært kult å gått et sånt redesign-kurs. Hm, det skal jeg tenke på for høsten.

Elisabeth

Dagens oppdagelse #36

Det ligger fortsatt en bibel i hotellnattbordskuffen.





Jeg trodde det var avlegs. Er det noen som leser disse nattbordbøkene?

De som ikke klarer seg en natt uten, vil ikke de ha med seg sin egen bibel?

Elisabeth

Hadde jeg vært på nett...

...så kunne jeg vist "Dagens oppdagelse"

eller

vist noe jeg og symaskina har samarbeida om

eller

kommet med en bokanmeldelse

eller

mekka et skikkelig inreriørinnlegg fra vårt nye loft

eller

noe helt annet.

Men her er nettet nede, så det får bli en annen vakker dag.

Elisabeth

Pimpa finn-funn - Glade griser i rumpa

På tide å vise fram noen av mine funn på finn.no.

Først ut denne kontorstolen som jeg fant under "gis bort".

Det er en Håg-stol, altså kvalitet. Den var litt mer slitt enn forventa på beina, men det kan jeg leve med.
I tillegg hadde den en rift i setestoffet. Det kunne jeg ikke leve like godt med.

Men denne dama har jo et stofflager som begynner å nå taket. Ned i lageret jeg dukka....eller klatra. Der fant jeg et stoff jeg mener å ha kjøpt på eBay, et stoff av typen "Kult, aner ikke hva jeg skal bruke det til, men jeg kjøper det så får vi se". Det finnes flere stoffer i den samme kategorien i samlinga mi. Ehem.

Så da mekka jeg et setetrekk til finn-funn-stolen.

Jeg tegna av stolsetet, la til litt og sydde en løpegang, trædde i en strikk, plasserte trekket på stolen og stramma skikkelig til før jeg knytta strikken.

Glade griser og en fargebonanza. 

Jeg hadde planer om å lage et trekk til ryggen også, men nå er det jo en del blått i grisene, så da tenker jeg at det er like greit uten. Vi vil jo ikke ha en svinefarm heller her, ho ho ho.

Dette er forresten stolen til mitt nye syhjørne. Yes, du leste riktig. Denne sydama har oppgradert fra kjøkkenbordet. Kontordelen på det nye loftet har endra status til sykrok. Skrivebordet, jeg mener selvfølgelig sybordet, er også et finn-funn. Det blir sikkert vist fram en vakker dag det også. Kan ikke overbelaste bloggen med interiørinnlegg heller. Plutselig oppfyller jeg kravene for å bli NiB-dame, he he.

Men altså, nå sitter jeg godt med glade griser i rumpa.

Elisabeth

Instagramania - Og Instagram for dummies

Ja, jeg har slengt meg på Instagram jeg også. Vet ikke om jeg er så besatt at det kan kalles en mani, men jeg tror det finnes noen som er lettere maniske og poster et titalls bilder per dag. Og noen er sikkert avhengige av sin daglige dose Instagram-elskov med likesinnede.

Noen poster pene bilder, andre poster teknisk gode bilder, atter andre igjen tar artige bilder. Og så trykker vi resten "liker". Jeg prøver å finne fine, artige eller merkelige saker. Aldri gode tekniske bilder....

Svimlende trapp, stygg mat, appelsin med rumpesprekk og saftispause

Matbilder er populære. Vanligvis danderer jeg minst en cherrytomat på fatet. Her valgte jeg med vilje et stygt matbilde. Ellers er det mye lekre kaker og desserter som frister.

Hostaen ble rosenkål med kul app, fotpleie, tannlegetortur og sykkeltur

Instagram er vanedannende. Hver morgen på bussen titter jeg innom en annen som gjerne legger ut bilder fra sin busstur. En med langt mer spennende utsikt en min.

Hver dag ser jeg hva folk holder på med, hva de møter på sin vei, hva de spiser og hva de leser. Og det er fascinerende! Jeg er en titter! Jepp, en nysjerrig nabokone som får med meg alt hva du gjør. Jaha, nye sko, ja. Mye klesvask i den familien. Fisk til middag i dag igjen, flinke folk. Joggetur i skumringen, barn som bader, handlekurver, nykjøpte smykker og gode kaker. Men du lar meg se. Du vil at jeg skal se. Du vil at jeg skal trykke liker eller kommentere.

Og det vil jeg når det gjelder mine bilder også. Men jeg velger selv hva jeg vil du skal se.

For Instagrams verden er åpen for alle med mindre du har stengt din konto for andre enn de du selv godkjenner. Og Instagrams verden er stor. Stor, spennende og detaljrik. Den er større enn de vennene du følger.

Jeg skal vise deg hvordan. En Instagram for dummies, en forklaring på hvordan man kommer i gang. For det savna jeg etter å ha laste ned appen. Så får dere drevne Instagram-superbrukere bære over med meg og min enkle framgangsmåte.

Først må du laste ned appen selvfølgelig. Og lage deg et brukernavn og passord.
Så er det klart for å poste ditt første bilde, et bilde som skal deles med verden - ohoi. Er du klar?


1) Trykk på knappen i midten, den som ser ut som et kamera.

2) Velg om du skal ta et nytt bilde eller bruke et fra arkivet ditt.

3) Velg eventuelt blant redigeringsmulighetene, de med trær. Her kan du få kule effekter. I dette tilfellet har jeg valgt å poste et særdeles spennende bilde av min ryddige kontorpult...

4) Så kan du legge inn "tags", eller etikett på bildet ditt. Det gjør du ved å sette en # foran etikettnavnet. I eksempelet under er "hverdag" den spenstige tæggen. Tast mellomrom og eventuelt en forklarende tekst, spørsmål eller andre kloke ord.

For mange går det sport i å finne på de mest originale tag-navnene, MEN om du for eksempel velger "sommer" så er det større sannsynlighet for at andre instagrammere har kommet på det samme. Og det kan være en fordel. Fordel om du ønsker å spre dine vakre bilder til så mange som mulig. For vi mennesker er nå en gang sånn at vi søker likesinnede. Så om jeg poster et bilde med "sjokoladekake" så er det ikke helt utenkelig at jeg trykker på den tagen og får innpass i alle andres sjokoladekakebilder. Og de andre sjokoladekakefotograferende instagrammerne finner mitt sjokoladekakebilde og kanskje trykker de liker - og det er jo mye av poenget. Kake til folket!

Du kan selvfølgelig søke på alle mulige tægger uavhengig av hvilke du selv har brukt, men nå skulle vi fokusere på de enkleste operasjonene. Du kan poste på Facebook og Twitter også, men la oss holde oss til det enkle, som sagt.

5) Vent på at noen skal finne deg. Eller så kan du finne noen å like og å følge. Det gjør du ved å trykke på knappen helt til høyre, markert med rød ring i bildet under Der kan du søke både på tags og brukere.

Når noen liker bildet ditt, har kommentert (å ja, man kan kommentere!) eller lagt seg til som følger hos deg, vises dette som tegn ved hjertebobla, markert med gul ring i bildet over. Trykker du på den så får du en oversikt over kommentarer og likere.

Hjem-knappen er markert med turkis ring. Der finner du de siste oppdateringer, det vil si bilder fra de du har valgt å følge.

Ok, dette var en enkel forklaring, Instagram for dummies, om du ønsker å komme i gang. Du bestemmer selv hvilket omfang det skal få i hverdagen din. Men det er altså en fare for å bli avhengig av å knipse, poste og like at noen liker.

Men det er ikke bare en dille altså, man kan poste spørsmål, be om råd og så videre. Greit om man er i tvil om man skal velge ask- eller eikeparkett for eksempel. Da står vi instagrammere klare med gode råd og veiledning.

Lykke til!

Håper vi sees.

Elisabeth

Må man kreere, så må man kreere

Da jeg kom over dette søte mønsteret  i en amerikansk blogg, så følte jeg en iver og en stor trang til å teste det ut med en eneste gang.

Og jeg veit hvordan jeg funker. Om jeg ikke setter i gang med en eneste gang denne trangen begynner å sprudle og syde et sted der inne i kroppen, om jeg ikke motiverer sprudlinga til å bygge seg opp og bruse over, så dør den  brått. Flammen slukkes.

Så må man, så må man. Jeg må iallefall. Med en eneste gang.

Støv og klesvask, rot og oppvask ble brutalt ignorert. Symaskiner, stoff og stæsj ble tatt fram lørdag ettermiddag.

Mønsteret var størrelse tre år. Jeg orka ikke prøve å gjøre om mønsteret til en større størrelse, en som kunne passet Trollet på åtte. Men jeg kjenner da ei lita tøs på tre, så da kunne jo dette bli en overraskende sommergave, tenkte jeg.

Og resultatet ble ganske ok, synes jeg.

Men er dette virkelig størrelse tre år? En dverg kanskje?

Jeg synes det ser ut til å passe en ettåring. En smal ettåring. Ingen overraskende sommergave til treåringen.

Jeg kjenner ingen ettåringer. Det er dumt.

Så derfor; Om du kjenner en ettåring som kunne kledd denne blusen og du er villig til å gi en beskjeden sum, send meg en e-post på elisabethsin(a)live.no.

Lengde fra skulder: 34 cm.
Omkrets under ermene: 52 cm

Ellers er det en bamse til en åtteåring som vil bli veldig staselig. Den bamsen med rosa pels med hvite hjerter for eksempel......hmm.

Elisabeth

Rot, rotete, mest rotete

Trollet (8):

-Mamma, du er minst rotete, så kommer pappa og så kommer jeg. Så når jeg synes det er rotete....da er det rotete, da!

Men nå har denne dama tatt et skikkelig raid og rydda i loftskottet i det minste.

Jeg har kasta, gitt bort og solgt unna. Nevnte jeg at jeg er forelska i Finn? Ja, jeg gjorde visst det. Fabelaktig konsept. Ja til gjenbruk!

Men altså, kottet; Se så ryddig! Ohoi!

Jeg burde selvfølgelig tatt et før-bilde så dette kunne blitt et skikkelig interiørinnlegg....sånn nesten. Veldig amatørmessig. Ja bildekvaliteten burde strengt tatt vært bedre for å kvalifisere til interiør også...ja ja. Men tro meg når jeg sier at denne kroken var helt uframkommelig etter at vi i forbindelse med loftstuesnekringa bare pælma ting inn her.

Så om du tenker nå at "det var ikke såååå ryddig, da", så se for deg en haug med esker, planker, poser, kofferter og diverse i en salig kamasutralignende stilling. Da skjønner du hvilken fantastisk innsats og tidsbruk som er investert her, ikke sant?

Jeg er iallefall utrolig fornøyd med å rydda her, nå ser man faktisk gulvet også. Ikke verst. Jeg klapper meg selv på skuldra, masserer ømme knær, feirer med et glass Pepsi Max og tildeler meg selv en slump husmorpoeng for innsatsen.

Har du et kott, en bod, kjeller, loft eller garasje som burde ryddes? 

Elisabeth

Tilstandsrapport og interiør

* Mannen er på Bislett Games

* Vi har handla møbler på finn.no

*Tv-benken står midt i stua.

*Mens jeg venter på at muskler på magisk vis skal gro fram, eventuelt at benken selv skal fly to etasjer opp en smal trapp, gjør jeg det beste ut av det og pønter litt. Faren er at man blir vandt til interiøret og finner det helt normalt å ha en benk sånn midt i rommet. Delene til skyvedørsgarderoben lå tross alt på samme sted i fem-seks uker eller noe før vi fikk montert den...

Men du skjønner det snart kommer skikkelige interiørinnlegg her om skapplass, om malingsfarger, parkett og finn-funn i den nye loftstua slæsj syrommet slæsj musikkrommet slæsj filmrommet slæsj veldig mye mer og alt, ikke sant?

Eller, snart og snart. Ting tar tid.

Elisabeth

Underholdning og svenske møbler

Dette er jo en reklame, men også underholdning.  Uttalen av de svenske møbelnavnene er underholdende.






Bjursta, Beddinge, Färgrik, Knoppa og så videre.

Jeg skal avgårde og hente en tv-benk og bord, begge opprinnelig fra Ikea, men nå funnet brukt på finn.no, mitt nye underholdningssted.  

God onsdag! Håper du finner noe underholdning du også.

Elisabeth

Pippis hest eller dalmatiner-harepus?

Fredag ettermiddag nevnte Trollet sånn tilfeldigvis at de skulle ha med kostyme på skolen allerede mandag.

Hun skulle ikke bare være hest, allerede mandag, nei det var ikke en hvilken som helst hest hun skulle forvandles til i løpet av helga. Det var Pippis hest! Den er hvit med sorte flekker, ble jeg fortalt.

Så hjernecellene begynte å jobbe og med fullt program lørdag, ble søndagen viet til prosjekt hest.

En hvit tights som nylig var putta i posen med slitt tøy som kan fungere som pussefiller, ble redda opp igjen derfra.

Den mest slitte av hvite gensere ble valgt ut fra åtteåringens skuff.

Mannen ofra en sort skjorte som jeg brutalt satte saksa i. Klipp klipp klipp rundinger. Hester har vanligvis ikke helt runde flekker laget med eggeglass som mal, men Lille Gubben ser ut til å ha det på de bildene jeg fant, så da så. 

Og så valgte mor den enkle løsninga, jeg limte på polkadottene. Med trelim. 

Det ene ermet på skjorta ble klippet opp i remser og montert som hale. Åtteåringen påpekte at halen til Lille Gubben er hvit, ikke sort, men den detaljen valgte jeg å overhøre. Mannen hadde allerede ofra én skjorte.

Så var det ørene, da. Sort hårbøyle og hvit papp. Men ørene ligner kanskje mest en harepus sine. Pytt pytt.

Fjerner vi halen så kan dette funke som dalmatinerkostyme ved neste karneval, tenker jeg. Gjenbruk er kjekt.

-Du kan være stolt av deg selv, mamma, utbrøt Trollet og var superfornøyd. Jeg var i grunnen ganske fornøyd jeg også. Tenker jeg gir meg en stor dose husmorpoeng for å ha fiksa dette på stående fot.  Ikke at kostymet er så imponerende fænsi, men det at jeg så en løsning, hadde materialer og fikk satt det sammen med så kort frist.

For du ser vel at det er Pippis hest, eller hva? Eller hva?

Elisabeth, supermamma som fikser alt

40 sucks!

Denne saken, kall det gjerne en oppsats, lagde jeg til gårsdagens 40-årsjubilant, som en ekstra gave.

Bursdagsbarnet hadde ønska seg underholdning i gave og her fikk hun timevis med det. Jeg regner med at hun kommer til å bruke en stund på å suge seg ferdig, kanskje helt til 41-årsdagen?

Jeg ble i grunnen ganske så fornøyd med den og husets åtteåring la raskt inn en bestilling til sin niårsdag i oktober. Da får jeg finne en mindre potte i isåfall. Og det suger nok ikke like mye å runde ni som 40, så det skiltet droppes eller byttes ut med annen tekst.

I bunnen av potta la jeg steiner for at den ferdige oppsatsen ikke skulle velte, og så en klump oasis og deretter hvitt silkepapir.

Så brukte jeg lang tid på å prøve å regne ut hvor mange kjærligheter det skulle være per runde for å fylle hele overflaten og få brukt alle de 40 pinnene. Den oppgaven viste seg raskt å være for krevende så jeg endte med å smæle ned litt sånn her og der og den metoden funka like greit. Til slutt mekka jeg en fjong og sommerlig slufse og et skilt med tvetydig tekst, festa det på en blomsterpinne og stakk den også ned i oasisen.


Enkelt, kult og billig, og kanskje en idé for andre?

Elisabeth