Raske og enkle eplepaibiter

Her om dagen fant jeg en oppskrift på "apple pie bites" på en amerikansk blogg. De så gode ut, og da vi hadde igjen mye frukt på kontoret og ble bedt om å ta med noe hjem før helga, sikra jeg meg noen epler og så mitt snitt til å lage sånne eplepaibiter. Man kan jo ikke la mat/frukt gå til spille, sant?

Men som det ofte er med amerikanske oppskrifter inneholdt også denne noe jeg ikke fant på min lokale matbutikk: Ferdig søt deig. Over there finnes det visst et stort utvalg av ferdige kakedeiger, sånne rør med masse som man bare kan skjære skiver av, steke og skryte på seg hjemmebakt. Jeg er litt usikker på om dette er fremskritt eller om det tvert i mot er en fordel at vi fortsatt må blande sammen ingredienser selv her på berget. Jeg syntes det var merkelig da de ferdige posene med mel til brødbaking kom på markedet. Likeså posene med vaffel- og pannekakerøre. Nå, etter en stund, virker det ikke så merkelig lenger.

Men lage sin egen deig? Nei, man trenger jo ikke det. Jeg vurderte å bruke ferdig pizzadeig, men fant kun for langpanne og siden mitt hode sa "rund", gikk jeg tomhendt fra kjøledisken.......og endte opp med butterdeig i stedet. Jada, ferdig butterdeig er heller ikke rund i formen. Artig hvordan hjernen kan svitsje om ved forflytning fra kjøledisk til frysedisk.

Nok om det.

Butterdeig, epler, brunt sukker, smelta smør og kanel: Klar for eksperimentering på kjøkkenet.

Det ferdige produktet kan i sjeldne tilfeller bli noe annet enn summen av de gode ingrediensene.


Heldigvis ikke denne gangen.

Resultatet ble ikke sånn glansapapir-estetisk, men godt smakte det. Det er jo det viktigste. En lun sånn en med en dæsj vaniljeis, mmmmmmm høres ikke dumt ut. Kjekke å frakte med seg på tur er de også. Eller som et alternativ til langpannekaka til neste dugnad.


Oppskriften er enkel og grei, akkurat sånn jeg liker det:

• Kjevle litt ut butterdeigplater som har ligget framme til tining ca. 20 minutter.
• Del hver plate i tre trekanter.
• Pensle med smelta smør, strø sukker og kanel på.
• Rull inn en eplebit (skallet beholdes på).
• Pensle med smelta smør og dryss kanel.
• Stekes på 200 grader i 25 minutter.
• Servér.

Bon appétit!
Eller "dig in", sier de kanskje over dammen?

Elisabeth, eplepaibiter-baker

5 ting om Sri Lanka

De som følger meg på Instagram (elisabethhvem) har fått med seg at jeg nylig har vært i Sri Lanka.
Det var en fantastisk rundreise full av opplevelser og inntrykk og jeg kommer nok til å skrive mer om dette.

I første omgang nøyer jeg meg med fem oppdagelser:


1. Det er behov for stor lommebok
Om du tar ut  20000 rupees, som er sånn cirka 1200 kroner, så kan det hende du får 40 500-lapper. Det tar plass i lommeboka! De fleste sedlene er også velbrukte og slitte. I tillegg til den romslige lommeboka, kan det være greit med antibac for oss turister som er livredde for at fremmede bakterier skal forsure oppholdet.

Varm dag for topptur

2. Unøyaktig
Det kan virke som om de innfødte ikke er så opptatt av riktig måleenhet eller verdi. De er i alle fall ikke opptatt av vær og temperatur. På en dag hvor svetten silte på oss tilreisende (det gjorde det forsåvidt hver dag) spurte jeg en lokal guide om hvor mange grader han trodde det var. -Sånn 18-19 grader, var svaret hans. Yeah right, mer 35 tror jeg - celsius. Lokal definisjon er vel hot, hot hot og hot hot hot?
En annen fikk forklart veien til et sted, som viste seg å ligge på andre siden av fjellet i horisonten;
-How far is it?
-One meter!

Tuk.tuk og kjør

3. Ingen sier nei
Som mange andre steder i Asia sier de ikke "nei, det vet jeg ikke" eller "nå forstår jeg ikke hva du mener".
Som da vi skulle ta en trehjuling (kalt tuk-tuk i Thailand) i hovedstaden Colombo og ba om å bli kjørt til restauranten The Cricket Club. Vi visste hvilken retning det lå og at det ikke var så langt, så etter hvert ante vi at vi var på helt ville veier. Vi spurte igjen og sjåføren hevda fortsatt at han visste hvor vi skulle. Det visste han ikke. Ferden endte på cricketstadion utenfor byen.... Ny runde med forklaring fra oss, sjåføren spurte enda flere innfødte om veien, enda mer humpete ferd. Heller ikke denne gangen mot riktig mål. Da sjåføren stoppa en annen trehjuling for å nok en gang spørre etter veien, så vi vårt snitt til å bytte til denne nye trehjulingen etter at den sjåføren hadde svart bekreftende på vårt spørsmål "Do you know where The Cricket Club, the restaurant is?" Vi hoppa inn og den første sjåføren sto forundra igjen på fortauet og måpte med sine to tenner "Are you not gonna pay me?" Det hadde de irriterte (og nå små-engstelige) turistene ikke tenkt til, nei. Han skjønte vel at han ikke kunne hamle fysisk opp med to svære kvinnfolk fra det ytterste nord, og lot oss dra. Vi trodde vi var berga, at nå var det like før vi var ved bestemmelsesstedet og kunne møte resten av reisefølget vårt. Men neida, den nye sjåføren visste likevel ikke hvor restauranten lå og vi var blant annet innom Cricket Association House.  Etter 2,5 mil i et ubehagelig baksete, i kveldsmørket, i den tette, crazy biltrafikken, kom vi endelig fram, en halv time forsinka. Der og da var vi litt vasne i knærne og småredde, men var enige om at vi sikkert kunne le av historien på et senere tidspunkt. Det viste seg heldigvis å stemme. Det hadde vært såååå mye bedre om disse sjåførene bare kunne vært ærlige og sagt at de var usikre på veien. Dette var ikke det eneste eksempelet på nei-vegring vi opplevde. Jeg skjønner ikke greia med det der.

Ingen PM her

4. Ingen Pepsi Max
Sri Lanka ser ut til å være kjemisk rensa for Pepsi Max. Det er utfordrende for er PM-avhengig, men ikke en uvanlig situasjon på reise utenfor Norge. I Sri Lanka viste deg seg fort at Cola Zero eller Light, som er nødløsningen ellers, heller ikke var så utbredt. Noen steder var det Cola Light å få, i slike tilfeller hadde vi stående ordre om å varsle resten av gruppas lettbrusdrikkere: - Hey, her er det Cola Light, kom og kjøp! 

En varan kom marsjerende...

5. Fordel å være glad i dyr
I det minste ikke redd for dem. Det var varaner i veien, kuer i veien, aper rundt om kring, ekorn i trærne, elefanter langs veien,  slanger i buskene, moskitos, sommerfugler og andre flygende saker, og ikke minst kakerlakker og gekkoer på hotellrommet. Du var sjelden alene.

I pur lykke over å finne varmt vann i dusjen la jeg ikke merke til at jeg drukna romkameraten.

Dette var noen små oppdagelser. Mer om turens formål og innhold senere.


God helg!


Elisabeth

I dag går mine tanker til....

I dag, den 8. mars, kvinnedagen, går mine tanker til alle kvinner som blir undertrykt, slått og mishandla. Mine tanker går til alle de  jenter som lever i land hvor de systematisk blir nekta utdannelse og rett til å gjøre det samme som gutta, til alle kvinner som må finne seg i å bli behandla som annenrangs, de som lever i ekteskap hvor de mer fungerer som en tjener enn som enn likeverdig partner. Til alle kvinner som blir tvunget inn i ekteskap, til alle jenter som blir gifta bort mens de ennå er å betrakte som barn. Til alle småpiker som blir kjønnslemlestet.

Kvinne i niqab, etter min mening et undertrykkende plagg

Mine tanker går til alle de kvinner verden rundt som strever med å få endene til å møtes, skaffe mat på bordet og skape trygghet for sine barn. Til de som har ektefeller som sløser bort familiens inntekt på alkohol, som kommer dritings hjem og banker opp kona eller knuser de få eiendelene de har.

Mine tanker går til alle de jenter som blir voldtatt og deretter igjen straffes for gjerningsmannens overgrep. Til alle de som blir nekta abort og som blir tvunget til å bære fram et uønska barn. Til kvinner som mister livet i forbindelse med graviditet eller fødsel på grunn av manglende helsetilbud.

Min tanker går til Trollets biologiske mor som fødte henne, men ga henne fra seg i håp om et bedre liv for barnet. Kanskje var hun et offer for Kinas ettbarnspolitikk? Vi vet ikke, vi kommer aldri få vite, men jeg tenker på deg ofte og kunne ønske du hadde få se hvilken flott jente det er blitt av barnet du bar i ni måneder og hvor takknemlige vi er over å være hennes foreldre.

Mine tanker går til alle kvinner som blir forbigått i jobbsammenheng, som må se forfremmelsen gå til en mannlig kollega fordi sjefen er redd du skal bli gravid igjen og det er jo så "irriterende og plagsomt". Til alle kvinner som får mindre betalt enn sine mannlige kollegaer for samme utførte arbeid.

Kvinner på landbygda i Sri Lanka som har starta egen bedrift og lager koster

Mine tanker går til alle tenåringsjenter som hater kroppen sin og som tror de må se ut som modellene på de photoshopa plakatene og i de glansede magasinene.


Mine tanker går til alle de sterke kvinner som reiser seg, som nekter å tie, som står på barrikadene for et bedre samfunn, en positiv utvikling og har et håp om likeverd og likestilling. Hurra for dere!


Gratulerer med dagen, jenter!


Elisabeth, feminist

Unnskyld, men hva er galt med krokus?

Fra dagens vg.no

Hadde det ikke vært like greit å bruke et vårlig bilde av blomstrende krokus, for eksempel, som illustrasjon?

Jeg bare spør......



Elisabeth, som er lei av tabloidavisenes undøvendige behov for å vise nakne kropper.

Om du syntes trusepose var sært...

Om du syntes det var sært med trusepose på tur.

Hva synes du da om denne?

Hva det er?

En dorullpose, vel!


Elisabeth, med turutstyret i orden.

Huskeliste til Mannen i Madamens fravær

Jeg skal på langtur. Lang både i geografisk forflytning og i tid. Det er en del ting kun jeg gjør i hjemmet som jeg mistenker ikke blir lagt merke til at jeg gjør, men som bør bli ivaretatt i mitt fravær.

Da tenker jeg ikke på sånt som å kjøpe friske blomster å pynte opp kjøkkenbordet med. Gjøremål som å sette i gang og ta ut av oppvaskmaskina regner jeg med at mann og barn skjønner at de må ha totalansvaret for i mitt fravær. Likeså at klær ikke vasker seg selv. Ja, de har sikkert nok rent i skapet så de kan la være å vaske, men å komme hjem til en overfylt vaskedunk håper jeg jeg slipper.

Men det er andre ting som må gjøres, ting jeg vanligvis tar ansvaret for. Her får du en huskeliste, kjære Mann.

• Trollet har som fast jobb å tømme papirdunken, men dette skjer sjelden uoppfordret. Det blir nå din oppgave, kjære,  å minne henne på denne oppgaven.

• Vaske do og vask. Dette er spesielt viktig om dere har tenkt å ha folk på besøk. Møkkete do og vask med skittrender får ikke gjester til å føle seg spesielt velkomne. Ikke tro at elleve år gamle jenter ikke legger merke til sånt. La oss unngå at Trollets venninner rapporterer hjem om uhygeniske tilstander innerst i veien. Det tar tid å bygge opp et image. (Vårt image er litt frynsete fra før av, vi har tross alt en katt som av og til driter på gulvet.)

• Skifte av gjestehåndkle på do. Møkkete håndkle er ekkelt. Ikke prøv å lure deg selv ved å velge et håndkle med mørk farge. Usynlig møkk er like ulekkert som synlig. 

• Skifte koppeklut. Sur klut setter lukt på de stedene den brukes. 

• Den første hver måned skal strømmen leses av. Husk å sende sms til Hafslund 1. mars. Jeg antar du vet hvor sikringsskapet befinner seg.

• Tømme matavfallet. Ja, det er den grønne posen i grå dunk med lokk. Nye poser finnes i skuffen med de andre posene. Mulig det ikke blir nødvendig å tømme dette avfallet, jeg mistenker at det stort sett er jeg som fyller den grønne posen, deres matrester er observert i det vanlige avfallet...

• Trollet er blitt stor og selvstendig og klarer stort sett å passe på seg selv og sakene sine, men jeg er litt bekymra for inntaket av grønnsaker når jeg ikke er tilstede. Kan du ikke i det minste sørge for å tilby en gulrot nå og da?

Jeg tror det var det.....mulig det kommer en eller flere sms etter hvert som jeg kommer på flere ting.

You fix?

 Lykke til til deg, og god tur til meg.

Elisabeth, reiseklar

50 totalt uinteressante spørsmål - og dagens helter

Jeg kom nokså tilfeldig over et innlegg av en ikke helt ukjent sportsfrueblogger hvor hun svarer på 50 spørsmål. 50 totalt uinteressante spørsmål - og like uinteressante svar. Synes jeg.

Et raskt søk avslørte at flere store bloggere har gjort den samme øvelsen. Store i meninga mye lest, ikke nødvendigvis store av fysisk størrelse. Hu sportsfrua er for eksempel 170 cm høy. Det er nemlig spørsmål/svar nummer 3.

Spørsmål 21 er det mest vågale: Sover du med eller uten klær om natten?

Spennende.....

Ellers får man svar på hvor mange puter vedkommende har i senga, hvilken ringetone hun har på mobilen, når hun våkna i morges, hva hun drakk til frokost osv.

Unnskyld, men er dette verdt å vite? Er det underholdende og interessant?

Kommentarfeltet tyder på det. "Morsomt innlegg", "Gøy å lese", "Ha ha ha, dette må være det gøyeste innlegget på lenge". Over 90 kommentarer har det nevnte blogginnlegget fått.

Ut i fra disse bloggenes populæritet, så finnes det tusenvis av mennesker i dette landet som synes det er svært interessant å vite hva en totalt ukjent person sover i, eller om hun foretrekker sko framfor å gå barbeint.

Før (i gamle dager, virker det som) dyrka vi staute karer som gikk fem mil på treski, helt uten ernæringsfysiolog og personlig motivatorpsykolog. Nå dyrker vi de som tar seg godt ut. Og det blir automatisk interessant hva disse pene menneskene mener om ditt og datt. Jada, jada, det er noe godt i alle mennesker, men overfladisk er ordet som dukker opp i mitt hodet.

Jeg kjenner jeg blir litt uvel. Og irritert.

Gjermund Eggen inn til seier på femmila i VM 1966. Bildet er frekt lånt av Dagbladet.

Men ja, det er lettere å mene noe om den siste neglelakkfargen til O.P.I enn konflikten i Ukraina, og det finnes en tid og sted for alt, men likevel.......

Huff.

Takk for oppmerksomheten. Det var godt å få ut litt damp. Nei, jeg har ikke en større og dypere refleksjon over temaet, dette var alt. Jeg er også en enkel sjel. Eller lat.



Elisabeth, litt bekymra for framtida

1, 2, 3 - sov!

Nylig kom jeg over en artikkel (eller flere artikler om det samme, aviser og nettsider har en tendens til å kopiere hverandre) om en pusteøvelse som garantert skal lede deg inn i den vakreste skjønnhetssøvn.


Kort fortalt skal du puste gjennom nesa mens du teller til fire, holde pusten mens du teller til sju og så puste ut mens du lager en hysjelyd og teller til åtte.

Teknikken kalles 4-7-8.

Det kreves visstnok litt øvelse før man mestrer teknikken og faktisk faller i søvn.

Det forstår jeg godt. Det finnes en rekke forstyrrende elementer:

• Faktisk huske teknikken og slippe å finne mobilen for å lete den fram.
• Lukke munnen og puste med nesa når man er forkjøla og tett som ei potte.
• Lure på hvor glup du ser ut mens du holder på.
• Lure på hvor glup du høres ut mens du holder på. Best å gjøre øvelsen i ensomhet, egner seg ikke på tog, fly eller andre offentlige kommunikasjonsmidler hvor det å legge inn en liten blund korter ned reisetida.
• Fundere på hvorfor i all verden det skal være akkurat 4, 7 og 8 du skal telle til. Hvorfor er det ikke heller 4, 6 og 8 eller 2, 4, 6 eller 2, 4, 8 eller noe annet som passer din systematiske hjerne bedre? Hva gjør det sjutallet der, det passer jo ikke inn? 7 ganger 7 er 49. Hvordan var resten av sjuganger'n? Hvordan går resten av den lille multiplikasjonstabellen, klarer jeg den? Ohoi, hva med den store multiplikasjonstabellen? Hva var det Pippi Langstrømpe kalte det, pultimikka....? Nei. Søren, hva var det? Eller roter jeg nå, var det ikke Pippi som hadde et artig ord på det?
• Aaaaaarrrgh, den hjernen vil jo ikke slå seg av!

Jepp, det tar nok litt tid å lære seg, ja.

God natt. Etter hvert.



Elisabeth

Å tilfredsstille seg selv

Beklager om du har googla etter lettkledde tips og havna her, dette skal ikke handle om hvordan du kan forlyste deg til et klimaks. Nei, dette handler om en amatørsydame på 40+ som finner så stor tilfredsstillelse i å kunne kreere noe hun trenger. Det skal handle om den store dosen herlig, pirrende  mestringsfølelse man kan oppnå ved å ha tilgang til riktig utstyr og ha evnen og kunnskapen til å utnytte det når et behov melder seg, å tilfredsstille seg selv.

Jeg irriterte meg over at alle sminkepunger tilgjengelig var for korte til å romme penselen, den stakk alltid utafor. 

Jeg hadde altså behov for en skreddersydd sminkepung. En pung akkurat passe stor for akkurat de få tingene jeg vanligvis bringer med meg. 

En kul stoffbit jeg hadde spart til en passende anledning ble sammen med en bit voksduk og glidelås nokså raskt forvandla til akkurat det jeg trengte. 

Halleluja!

En liten ting, liten innsats og stor tilfredshet.

Det er en egen tilfredsstillelse med det å kunne løse små, men likevel irriterende nok, behov som dette. Jeg er så glad for at jeg for noen år siden kjøpte meg symaskin og meldte meg på kurs for å bli venn med den. Det har gitt meg så mye.

En slik opplevelse unner jeg alle. Funderer du på å lære deg å sy? Sett i gang!

Alle kvinner fortjener å bli tilfredsstilt med en skreddersydd sminkepung.




Elisabeth, tilfredsstilt sydame

Brød og sirkus og faglige kommentarer

"Brød og sirkus" er et uttrykk som stammer fra romertiden da myndighetene delte ut gratis brød og viste gladiatorkamper for at ikke folket skulle protestere mot det politiske styret.

Er vi mette og tilfredse med underholdninga så bryr vi oss ikke så mye om å stille kritiske spørmål.

Vi er i januar, slankemåneden over alle slankemåneder, flere er slettes ikke mette - og heller ikke underholdt. Eller så er det nettopp diskusjonen som er selve underholdninga.

Andre igjen forsvarer underholdningsdronninga, og ytrer at det må da være lov å gi seg ut for å være noen andre enn den man egentlig er i kommentarfelt på blogger. Ær'e så nøye a?

Vi snakker selvfølgelig om denne fotballfrua, som vi fortsetter å kalle fotballfrue til tross for at hun har byttet navn på bloggen og ønsker å bli oppfatta som noe mer enn frua til en fotballspiller.

Men i siste kapittel i denne herlige hverdagsunderholdninga så er fotballmannen i aller høyeste grad involvert. Han har innrømmet å ha skrevet kommentarer på sin frues blogg hvor han har utgitt seg for å være fagpersoner som lege og ernæringsfysiolog. Dette er etter hva jeg forstår beskyttede titler og det kan være straffbart å bruke disse feilaktig. Den siden av saken får noen andre diskutere.

Når det stormer rundt din kjære, hun mottar kritiske spørsmål og kan trenge noen på sin side av banen, da er det klart at man ønsker å støtte. Men kunne du ikke ha støttet på annen måte, fotballmann? Du kunne ha holdt rundt henne, fortalt at hun er pen og dyktig og lekker på håret og alt hva hun måtte ønske å høre. Hjemme hos dere selv, privat, i sofaen eller på tredemølla eller et annet egna møbel hvor dere synes det er behagelig å være. Om du hadde ment at denne støtta burde være synlig for andre, kunne du ha kommentert i bloggen under eget navn med "jeg har hørt at...." eller "Jeg tror at....". Å bli avslørt som falskner på denne måten bør være pinlig. Åååå, jeg håper du er flau.

For jeg synes nemlig ikke det er ok. Jeg ler litt av hele sirkuset, men jeg synes prinsipielt at man skal holde seg for god til å skrive falske bloggkommentarer. 

Tidligere er det blitt avslørt at mye av staffasjen er sirkus. Det finnes støv i krokene også hos de perfekte bloggerne, de kan også bli ramma av en krise-kvise, tørt hår og sure ektemenn. Bilder er redigert og manipulert. Vi vet jo det. Det er jo dette vi kaller underholdning.

Det burde derfor ikke komme som en overraskelse at kommentarer også kan være falsk underholdning, men der går tydeligvis grensa for mange.

Jeg må innrømme at jeg vanligvis underholder meg på andre måter enn med blogger som stort sett viser vakre bilder og handler om en plettfri hverdagslykke og anbefalinger av ymse produkter, men jeg har ramla innom fotballfrua en håndfull ganger.


Og vet du hva? 1) Jeg har lagt igjen en faglig kommentar en gang. Jeg blei tipsa om at frua i en kort setning hadde omtalt et produkt jeg i min betalte jobb har markedsføringsansvaret for. Selv om hun omtalte produktet i positive ordelag, helt vederlagsfritt, ga hun også et råd som vi som produsent ikke kan gå god for. Flere hadde allerede kommentert dette, men jeg tenkte at en hyggelig og saklig kommentar fra produsenten var på sin plass.

Og vet du hva? 2) Den kommentaren er sletta!

Ha ha ha. Jeg antar hun foretrekker de faglige kommentarene som kommer fra hennes egen ektemann.

Lykke til videre med sirkusunderholdninga i familebedriften.



Elisabeth


Bilde lånt fra kjendis.no

Ung pyroman

-Mamma, jeg tenner på huset!

Elleveåringen står der med fyrstikkene klare.

Herregud, hun er i ferd med å tenne på kåken. Redd det som reddes kan. Fotoalbumene, iPadene....bunader har vi ikke, gudskjelov.

Hvor har vi sviktet som foreldre? Hvordan har vi kunnet feiltolke de mørke øynene og det store smilet så totalt. Hjelp, vi har skapt et monster, en pyroman som er i ferd med å sette fyr på hjem og familie!

Jeg rakk å tenke alle disse skremmende tankene i det halvannet sekundet det tok før jeg forstå at det slettes ikke var huset vårt hun ville tenne på.......

Så legg ned telefonen, ingen grunn til å ringe Barnevernet.

Puh.


Elisabeth


PS. Lysestaka er fra Kremmerhuset, om du er opptatt av sånt.

Det jeg liker best med jula....

...er at vi har det så ryddig og fint på kjøkkenbordet.

Nei, søren, rakk visst ikke å dokumentere det.

Vel overstått. Etter en lang juleferie med sene morgener, kontinuerlig påfyll av mat og snop, er det igjen klart for hverdagen. Med det vanlige, rotete kjøkkenbordet. Hverdag er fint, det. Rot er ikke så fint, men det får vi leve med. Det er sånn vi er. Tydeligvis.


Elisabeth