Men koteletter var et av forslagene da jeg spurte etter tips om middag som naturlig lar seg kombinere med brun saus.
For når man har viet 2014 til Den Brune Sausen, når 2014 skal stå i sausens tegn, må man konstruere anledninger til å hylle Den Brune Sausen.
Første forsøk var slettes ikke verst og ga mersmak. Sausen trengte forsåvidt mer smak også.
Forsøk nr. 2 bragte meg et museskritt nærmere Den Perfekte Brune Sausen.
Hva så med tredje forsøk?
Var øyeblikket kommet? Skulle familien endelig få servert Den Perfekte Brune Sausen til nevnte koteletter?
Ville alt klaffe denne gangen? Konsistens, smak og farge i nydelig harmoni, et syn for øyet og en fest for ganen?
Trukke det, nei.
Kan jeg skylde på omstendighetene? Hverdagsmiddagslaging med tilhørende forstyrrelser som en tiåring som vil ha flettet håret, oppvaskmaskin som skal tømmes og en katt som skal mates?
Det er fargen som er utfordringa. Jeg synes både konsistens og smak er ok. Men det var denne fargen, da. Pokker assa. Denne gangen var jeg alt for utålmodig og sausen kan neppe kalles brun. Litt gyllen kanskje.
Det hjalp jo ikke akkurat på humøret at Mannen kom til middag og spurte: -Hva er det her? -Brun saus, vel! -......*pause* Å, jaaaa.
Smak og konsistens er jo tross alt det viktigste, men en brun saus skal liksom være ordentlig .....brun! Hvordan brune uten at det blir brent smak?
Selv om ganske mange i kommentarer til tidligere sause-innlegg har tipsa om sukkerkulør og gitt en oppfatning om at dette er helt legitimt å bruke, hadde jeg fått for meg at det var fullt mulig å fikse saken uten sånn brun sminke. Det har jo ikke mangla på oppmuntrende sause-kommentarer fra omgangskretsen heller. Spesielt én sause-venn har vært ivrig og skrytt titt og ofte om de delikate sausene han selv serverer familien. Men jeg begynte å tvile på at vedkommende hadde kun redelige hensikter.
Utdrag av chat med sause(-venn):
-Ingen som klarer å få mørk brun saus uten å bruke sukkerkulør! Hvor lenge har du tenkt å la meg fortsette å prøve før du avslører at du kødder med meg og innrømmer det?
-En stund til Elisabeth.... En stund til.
-Drittsekk! Du er ond!
-Takk :-). Min mor klarer det, men ikke jeg. Tenkte at du kunne få kjenne på litt av min årelange lidelse over å ikke klare det uten sukkerkulør.
-Drittsekk. Som straff skal jeg blogge om det!
-Ja, det er vel fortjent, men det var såpass moro at jeg tåler det.
Hmpff. Grrrr.
La oss si det sånn, sukkerkulør er satt på handlelista.
Elisabeth, som pønsker ut hevn og er åpen for forslag
Sukkerkulør er ikke oppskrytt.... brun saus må ha det, bare må ha det.... hilsen brunsauslager med 42 års erfaring. Punktum.
SvarSlettEller du kan bruke soyasaus får å få den brun + at det smaker godt
SvarSlettTakk for tips.
SlettHa ha, jeg har akkurat skrevet om koteletter! Two minds, one soul, som det heter. (Eller det heter kanskje ikke det?)
SvarSlettSukkerkulør må til!
Soyasaus inneholder VELDIG mye salt og lite farge dessverre, egner seg ikke helt til 'gammeldags' brun saus... Sukkerkulør derimot er noe 'alle' har brukt siden tidenes morgen ;o) bare sjekk oppskrifter i gamle kokebøker, eller på nett. LYKKE TIL!!
SvarSlettHilsen Line i Oslo.
Jeg har også sukkerkulør, men det er ikke alltid jeg bruker det. Syns ikke sausen alltid trenger å være mørkebrun. Og for å få til brun nok jevning uten å brenne den - DET handler om tålmodighet.
SvarSlettLykke til :-))
Jeg kjenner at jeg får veldig lyst til å prøve å lage brun saus etter dine tre forsøk - lenge siden sist, og den pleier ikke bli brun nok min heller :)
SvarSlettHehe. kan ikke si jeg lager brun saus ofte, men sukkerkulør er et møst. Og buljong.
SvarSlettEllen :)
Jeg lager ofte brun saus og bruker aldri sukkerkulør!! Man må brune smøret og melet på svak varme (gjerne med litt sukker i) og røre nesten hele tiden. Prøv det :-)
SvarSlett