-Syyykt fint sted

-Det var syyykt fint. Der hvor mennene bedde  var det giga giga svært, så vi kunne turne der og det var et sinnsykt  fint, rødt, mykt mykt teppe, kan tiåringen fortelle.

Og så var det en sånn kul oppi taket som var megasvær og en sånn ut sånn i veggen. Vet du hva det var? Det var veien til Mekka!

Og der hvor kvinnene bedde der kunne barna leke også. Og det var et sånt rom at selv om du ropte kjempehøyt så kunne ingen høre det.

-Hvorfor var det forskjellig rom for kvinner og menn, da?

-Fordi kvinnene ikke vil at mennene skal se dem når de ber. Kanskje ikke mennene vil at kvinnene ikke skal se dem når de ber også?

Og så var det et stoooort rom, sikkert større enn hele huset vårt, større enn hele huset til Tine også, og der var det et langbord som var dekket på. Vi var alle tre klassene, 82 barn, og alle fikk plass. Og det var potetgull der og det var boller med sjokolade og boller uten noenting. Og saft, rød eller gul saft. Vi fikk påfyll med en gang vi hadde drukket opp. De har nok ikke hatt besøk av barn før så de hadde handlet inn såååå mye godteri. Jeg spiste to boller!

Bilde lånt fra skyscrapercity.com

Ingen tvil om at klassens utflukt til moskeen var vellykka. Ikke minst grunnet tilgangen til søtsaker. Der hadde de skjønt noe, gitt.

Neste utflukt, den til "Folkemuseet", vekket ikke like stor begeistring; -Vi var ute i skogen hele dagen og måtte til og med stå og spise ute! Jeg frøs helt i hjel!
-Godt du våkna fra de døde igjen, da.
-Ja.


Elisabeth