-Hvor mye er De villig til å gi, frue?

Her forleden (et ord vi eldre bruker) satt en venninne og jeg bakerst på rutebussen og slarva om alt og ingenting da en pent kledd, ung herremann tok kontakt.

-Unnskyld, men jeg lurte på om jeg kunne få forstyrre dere med et spørsmål.

Joda, vi var nysgjerrige nok på hva denne unge herremannen hadde på hjertet til å svare positivt på det.

-Jeg har fått tilbud om å selge dette produktet og er i tvil om hva voksne kvinner er villig til å gi for det.

Mulig han i tillegg til å betrakte vårt ytre hadde overhørt mitt nylige hjertesukk over yngre kollega som ikke hadde hørt om Pelle Parafins Bøljeband, noe som fikk meg til å føle meg gammel, og at han dermed antok oss for å være i målgruppa "voksen kvinne".

Den unge herremannen viste fram et lite, laminert kort med bilde av en skrukkete kvinnehals og et bilde av noe som skulle være en litt mindre skrukkete kvinnehals.

-Hvor mye er kvinner villige til å gi for en slik god hudkrem, undret han. Jeg vet det fungerer, jeg har prøvd på min mor, men hvor mye er kvinner villige til å betale for en god krem?

Vi ble enige om et sted mellom 300 og 500, forutsatt at kremen virkelig var god.

For min egen del hadde jeg ikke blitt overbevist av det hjemmelagde, laminerte kortet, men det var det ikke tid til å utdype siden min venninne og jeg på dette tidspunktet var i ferd med å forlate rutebussen.

Hadde vi hatt mer tid skulle jeg vurdert å gi ham et foredrag om mitt syn på emballasje. Emballasje er helt avgjørende for om jeg kjøper en krem eller ikke. Jeg hater for eksempel krukker. Kremkrukker er håpløse. Halvparten av kremen blir liggende under neglene, det er ikke der jeg har mest brukt for hudkrem. Jada, det finnes sånne spatler man kan grave opp saligheta med, men akk så unødvendig når det finnes pumpeflasker. Tuber kan også gå an, men jeg styrer helst unna tuber i metall.

Sånn som denne. Innholdet er bra, men når tuben slår sprekker på første fraktforsøk...... Det er heller ikke i toalettveska jeg foretrekker å smøre hudkrem.

Søletube med sprekk til venstre, praktisk pumpeflaske til høyre

Produsentens emballasjevalg er utslagsgivende for min kjøpslyst også for andre produkter.

Av disse to feta-ostene kjøper jeg alltid den med skrulokk. Den med plastlokk blir bare søl. Det er på salaten jeg ønsker et lag med feta-ost, ikke på henda. Osten er god den, men emballasjen gjør at den ikke havner i min handlekurv.

Og så har vi saftflasker. Der er det størrelsen det kommer an på, sånn som i så mange sammenhenger. Jeg foretrekker de minste, de minste saftflaskene. De store får rett og slett ikke plass i skapet, de er for høye!

Remas saftflaske er innafor, First Price's må ut.

Eksemplene er mange.

Emballasje som er umulige å åpne uten skjærebrenner  og uten at det går på helsa løs? Don't get me started. Det får bli en annen gang.

Elisabeth, opptatt av innhold OG emballasje