Dårlig forberedt partyfixer

Takk for alle gode gjetninger på hvor bursdagsgaveturen fra Mannen går i forrige innlegg. Jeg vet jo ikke svaret selv ennå, men er megaspent. Supert om noen av dere har gjetta riktig, mange gode forslag. Bare å fortsette å gjette!

Det går i bursdagsforberedelser hos meg om dagen, ikke bare de mentale i forholde til de "farlige førti", men også forberedelser av den praktiske sorten. Som å forberede en stor fest.
Det er faktisk sjeldent jeg handler på Vinmonopolet. Drikker av den sorten handles vanligvis på tax-free'n eller Mannen vinner på jobbens vinlotteri.

Men når man skal lage fest og skal ha vin til 40 antatt tørste sjeler, så kom selv vårt velfyllte barskap til for kort. Vi har jo ikke 20 liter vin av samme sort, skal vite. Så konsekvente har vi kke vært på den taxfree-shoppinga.

Men jeg skulle nok vært bedre forberedt før vinhandlinga. Vinmonopolet har et langt bredere sortiment av pappvin (eller bag in box, som det så fint heter) enn sjappa på Gardermoen. Det var rett og slett for mye å velge i.

Men heldigvis finnes det kvalifisert personell på Polet som kan hjelpe en forvirra og uforberedt stakkar. Så før jeg fikk svettetokter og beslutningsvegring var handlevogna full og kursen satt mot kassa. Takk.

Og jeg gikk nesten på knepet fra denne vinprodusenten. Her appeleres det til den moderne kvinne med sans for humor og estetikk, følte jeg.

Men jeg styrte unna den vakre emballasjen og endte opp med en mer tradisjonell og seriøs en med bilde av et vinglass utapå. Vinen skal tross alt over på karaffel før den tilbys gjestene. Men nice try fra produsenten.

Skål!

Nei, dette er ikke en alkoholreklame, sånt er forbudt.

Fader, hvorfor vises ikke bilder i bloggrollen for tida? Har sett det over flere dager nå. Noen bildeinnlegg fra enkelte blogger vises, men veldig mange kommer ikke opp.....
.

Konkurranse: Gjett hvor jeg skal

Flere foreslo jeg skulle ønske meg en reise da jeg sukket i dette innlegget om det å finne på noe å ønske seg til 40-årsdagen sin.

Men gaven fra Mannen er klar. Eller det vil si, den er klar for ham, men ikke for meg. Jeg har fått vite at vi skal på tur i fem dager, men ikke HVOR.

Jeg prøver å fritte ham ut, men hans munn er lukket med syv seil og et fårete glis. Som da vi nettopp sto på apoteket: -Du, er det sol dit vi skal? Det er halv pris på solkrem akkurat denne uka, skjønner du..
-GLEM DET, var svaret jeg fikk. Søren, ikke mulig å lure han der til å forsnakke seg.

Etter intens jobbing har jeg kun følgende informasjon å gå etter i gjettinga på reisemål.

Dit vi skal er det varmere enn her, men det er ikke det varmeste stedet i det landet.
Ingen av oss har vært der før.

Vi har jo vært både her og der, sammen og hver for oss. Så det er ikke Paris, Amsterdam, London, Tallin, København, Stockholm, Praha, Lisboa, Barcelona eller Roma.

Oppdatert: Ettersom flere har gjetta, har jeg kommet på flere steder jeg har vært. Som Budapest, Brüssel og Berlin....Bergen også, men tror bestemt at vi skal utenfor Norges grenser, og muligens til en by som begynner på en annen bokstav også....

Men hvor skal vi nå?




Venezia, Bilbao, New York eller Liverpool kanskje?


Vil du være med å gjette? Jeg får vite hvor vi skal om få dager og om noen tipper riktig, eller ganske riktig, skal jeg klare å komme opp med en premie. Ja, kanskje det blir et souvenir fra destinasjonen?

Gjett i vei!

Og ikke glem mini-bursdagsgiborten min.

Elisabeth, nysgjerrig reisefølge


Bilder lånt fra worldenough.net, culturalcare.no, ba.no og freephoto.com

Fra blogg til luksusfelle

Når min godt voksne kollega lurer på om jeg var på blog-awarden for et par uker sida, så er det i grunnen bare søtt.

Når andre spør hvor mye jeg tjener på bloggen, er det ikke like lett å smile av. 

De spørsmålene jeg får viser noe av hvordan Ola og Kari Nordmann oppfatter dette med blogging. Blogging har fått økt mediaoppmeksomhet de siste månedene.

Først var det en sportsfrue som trådde litt feil i forhold til gaver, skatteplikt og forskjellen på nøytral omtale og betalt annonsering. Så har det vært fokus på de såkalte rosabloggene og mobbing på nettet. Deretter fikk mammablogger og nettvett oppmerksomhet. Norges første blog award ble holdt, uten at strikke-Kari og sy-Laila var invitert. Heller ikke bok-Siri og katte-Berit. Bare unntaksvis ble det nevnt at denne bloggfeiringa kun gjaldt fæsjn&beauty og at de såkalte "alle bloggerne i Norge" var innenfor et begrenset tema.

De pene, moteglade, nystrigla unge menneskene blir fremstilt som de ypperste representantene for Blogg-Norge. Ikke rart om min søte kollega lurte på om jeg var på festen. Hun vet jo at jeg blogger og siden "alle bloggerne i Norge" var der...

La gå, du og jeg vet at det finnes mange blogger i like mange genre på nettet, men hva tror den vanlige mannen i gata? Den vanlige mannen i gata har den oppfatningen av bloggbegrepet som media har skapt. Og det er fire, kanskje fem kategorier, om man absolutt skal sette det i bås. Rosablogger, fashionblogger, kjendisblogger, mammablogger og i tillegg interiørblogger som det mer seriøse alibiet. Selv om "interiørblogg" feilaktig ofte blir benyttet for å beskrive en hvit shabby chic stil.

Derfor var det fint, tenkte jeg, at det seriøse nrk-programmet FBI for et par uker sida viet en hel time til nettvett, blogger og andre sosiale medier. FBI fra 16. februar kan sees via denne linken.

Og programmet inneholdt en hel del seerverdig, men en ting hang jeg meg opp. En av de mest populære motebloggerne var invitert i studio. Det er jo greit, hun er jo populær og hun gjorde forsåvidt en god figur, hadde meninger om etiske regler osv. Men, ja,  for du ante vel et stor men her...Jeg synes det mangler nyanse, jeg synes det er for stort fokus på akkurat denne typen blogger som gjør mote til en stor og dyr hobby. Jeg synes det er ytterst uheldig at det flere ganger i løpet av nevnte FBI-program opplyses om at man kan tjene opptil 100.000 kroner hver måned på en moteblogg, motta mange flotte gaver og bli invitert til stilige arrangementer.

Ikke en eneste gang ble det sagt at dette gjelder et veldig lite fåtall av de rundt 350.000 bloggene som angivelig finnes i dette landet. Ikke en eneste gang ble det sagt at dette var unntaket, ikke regelen.

Hvordan oppfattes dette av den gjevne tv-seer?

De voksne vil kanskje riste på hodet og tenke at dette er noe ungdommen driver med, noe som er helt meningsløst.
De unge vil kanskje hive seg over tastaturet, opprette en blogg og vente på at penga skal strømme inn.
Tror jeg.

Ja, satt på spissen kanskje, men det er jo ikke plass til alle på topp 10-lista. Det er ikke bare å hoppe av skolen, begynne å blogge og vips er det levebrødet ditt, noe du kan livnære deg på.  De som lever av bloggen i dag har ett stort forttrinn, de var først ute. Blogging som levebrød og et interessant verktøy for kommersielle aktører er fortsatt i startgropa. Men hvor er det på vei?

Men enda viktigere: Hva med alle de unge som følger disse populære motebloggene? Blogger hvor det vises fram klær, sko, sminke, kremer, solbriller, vesker, smykker med mer. Jeg tror ikke motepresset blir noe mindre. Jeg tror ikke vi akkurat blir mindre materielle og mindre selvopptatte av å nilese moteblogger.

Jeg tror heller det skapes et falsk bilde av samfunnet og jeg frykter at om noen år møter vi dagens fjortiser på "Luksusfellen" helt uforstående til hvordan de havna i et slikt økonomisk uføre. De fulgte jo bare trenden, handla Gucci på kreditt og levde som sine forbilder.

Hva tror du?  Skaper media et skjevt bilde av bloggfenomenet? Prøver dagens tenåringer i for stor grad å følge alle råd og vink fra sine bloggforbilder? Vil vi se dem på Luksusfellen etterhvert?

 Illustrasjoner fra iStockphoto.

Mareritt

Petter Northug jr har føkka opp bloggen min ved å publisere tre halvferdige innlegg på en gang.

Og etterpå sitter/ligger han flirete i sofaen mens jeg desperat prøver å rydde opp.

Så våkner jeg svett og med høy puls.




Bilde lånt fra adressa.no. Grep anledningen til å vise litt kropp, ha ha.


Jeg er ingen drømmetyder, men skjønner det har blitt en overdose blogging og sportssendinger i det siste...

Elisabeth

.

Hva skal man ønske seg?

Ja, som flere har fått med seg nærmer det seg min 40-årsdag. Og da dukker spørsmålet opp: Hva ønsker du deg?

Ja, hva skal man ønske seg? Jeg er jo sånn som tror at bare riktig verktøy skiller meg fra o'lykke og full harmoni i diverse prosjekter. Du vet, hadde jeg bare hatt X skulle det blitt sving på Y.

Så jeg prøvde å ønske meg stavmikser. Hadde jeg bare hatt stavmikser skulle det blitt sving på sunne supper og pureer på kjøkkenet. Men stavmikser ble tvert avvist som passende bursdagsønske fra en som fyller rundt tall.

Når man har skikkelig bursdag, altså et rundt tall, da kan man ønske seg personlige, gjerne unyttige, saker til en selv, ikke til huset. Ikke stavmikser, med andre ord.

Ja, jeg har jo lyst på en myk pelslue, men det er visst politisk ukorrekt.

Bilde lånt fra pelsplagg.no

Jeg har lyst på en iPad også. Men Mannen mente jeg ikke trengte "enda en ting å sitte med nesa nedi". Han har sikkert rett, jeg trenger jo ikke, men hadde vært kult. Da kunne jeg jo hatt den på kjøkkenet og lett som en plett funnet fram til oppskrift på disse sunne suppene jeg skulle trylle fram med den stavmikseren.

Jeg synes faktisk det er vanskelig å finne noe å ønske seg, må være et aldringstegn. Jeg har visst det jeg trenger. Men jeg synes jo det er stas med gaver og jeg synes jo man fortjener gaver når man fyller 40. Noe spenstigerende enn støttestrømper og brodder til en gammel dame.

Mest av alt ønsker jeg at giverne skal finne noe spesielt, noe passende, noe "meg" helt på egenhånd. Noe overraskende, noe jeg ikke visste at jeg ønska meg. Men det er kanskje for mye forlangt?

Hva synes du, er det ok med gavekort så man kan ta ut gave selv? Eller bør en giver legge seg i selen og finne en "ordentlig" gave?

.

Mini-gibort!

Plutselig var det bare en uke igjen før jeg har bursdag, kun en ussel uke igjen av "i trettiåra". Jeg prøver jo desperat å gjøre dette med å runde 40 til noe positivt og trivelig.

Og hva er mer trivelig enn en gi-bort? Men dette ble litt på sparket, så det blir mer en symbolsk mini-gibort. En beskjeden en.

Disse øredobbene kan bli min bursdagsgave til deg. De var ment som en venninnegave og så ble det noe annet og nå håper jeg en av dere lesere vil sette pris på denne lille gaven i stedet.

Bursdagshelga blir full av kakebaking, gaveklemming, partyplanlegging og partyavvikling, så tenker vi sier det blir trekning mandag 7. mars. Da regner jeg med å ha kommet meg.

1 lodd for kommentar, 1 lodd for link fra egen blogg. Bruk det øverste bildet.

Har du ikke egen blogg, legg igjen en e-postadresse i kommentaren. Husk å skrive hvor mange lodd du tar.

Elisabeth

.

Build a Bitch - yey or ney?

Det finnes et konsept for barn hvor de små håpefulle med betalingsvillige foreldre kan mekke sin egen kosebamse. Man velger et mykt skall i mer eller mindre smakfull plysj, varmer et hjerte og putter inni, fyller med vatt, snurper igjen plysjen, velger personlig egenskap som "elsker å danse" og navngir  verket.

Og så skal det velges outfits, ja det heter jo ikke klær lenger, må du skjønne. Disse kommerse aktørene tar engelskundervisning på alvor. Og outfitsa koster skjorta,  mer enn babytøyet på Lindex i alle fall. Men babytøyet på Lindex duger ikke for den nybygde bjørnen. Babytøyet der er jo ikke komplett med Hanna Montana glittersinglet, strutteskjørt, blondesokker, fuskepels og lakksko. Det må være the real thing, you know. Og utstyr, eller gadgets som roller blades, golfutstyr, akebrett og sportsvogn. Ikke glem det komplimenterende utstyret.

Så går barnet derifra, forhåpentligvis fornøyd, med dyret i et papphus og tilhørende fødselsattest. Til dyret altså. Og plysjdyret får selvfølge hedersplassen i senga, i hvertfall den natta.

Jeg lurer på om et tilsvarende konsept med bitcher ville slå like godt an? Man kunne velge mellom et fåtall skrotter, som størrelse extra small, small, og kanskje medium  (yes,  in English of course) som kunne fylles med ønskede egenskaper. Ja, utvalget av egenskaper bør være bredt. Svinge med pisken, rope høyt og skingrende, snakke nedsettende om den feite naboen, klage på manikyrprisene, irritere seg over utsolgte Chanel neglelakker og at skobutikken ikke har fått inn de helt spesielle Jimmy Choo skoa fra siste nummer av Vogue. Mulighetene er uendelige i arbeidet med å bygge din helt egen moderne kjerring, eller bitch.

Og hva med outfits? Hva er hot for bitches nå om dagen? Innbiller meg at det småblomstrede forkleet er ut, eller "ney", som det heter - altså ikke "yey". Hva slags outfit har en bitch anno 2011? Mulig det er en snerten  jumpsuit i dyremønster fra en kjent moteskaper man ikke klarer å uttale navnet på. Og bling selvfølgelig, massevis av søte smykker med perler, hjerter, prinsessekroner og edelstener. Pøs på med bling, vesker, klokker, lip gloss og solbriller for å gjøre verket komplett.

Og det viktigste utstyret til bitchen, hva slags gadgets trenger bitchen anno 2011? En lap top og eget domene, of course.

Hva tror dere? Trenger vi flere bitcher? Hot or not, yey or ney?


Bilder lånt fra jimmychoo.com, cutehandbags.org, womenfashiontrends.com og sunglassesgroupon.com

VM og festfarge

Ja, da var vi offisielt i gang. Startskuddet for VM i Oslo har gått. Jeg regner med jeg får med meg noen heseblesende skifantomer via fjernsyn sånn her og der de neste par ukene. Men det jeg skal fryde meg mest over er at fargen oransje blir gjort stas på. Etter at jeg erkjente min kjærlighet til fargen oransje, etter å ha oppdaga snikinnføringa av fargen både innendørs og utendørs, har jeg operert som selvutnevnt oransje-ambassadør.

Hva fargen, i følge noen som er opptatt av sånt, påstår den symboliserer, hva den utsondrer, ånder og føler, nei det gir jeg blaffen i. Jeg synes oransje er fint, det holder. Men altså alt til sitt bruk, jeg har ikke tippa helt over og mener jeg ikke kan tørke meg med noe annet enn oransje håndklær eller drikke av noe annet enn en oransje kopp. Nå kom jeg forresten på en dame jeg besøkte en gang som hadde tippa over sånn med jordbærmotiv, men det er en helt annen historie.




Fnugg og Ull, lånt fra Oslo2011.no


VM-maskotene Fnugg og Ull er det delte meninger om. Jeg synes de er spreke, jeg. Så overhører jeg glatt de som mener verdensmesterskapet ligner på en nederlandsk fest. Ssss, Nederland har da også rødt, hvitt og blått i flagget sitt. Men når de spiller landskamp i fotball eller fester på annen måte, da kommer festfargen fram. Jada, jada, det er en historisk bakgrunn for at de bruker oransje. Det er da vel ingen som sier at ikke oransje kan bli festfargen her i Norge også?

Oransje ser i alle fall ut til å være en festfarge i Oslo framover. Og jeg har superhotte Crocs på føttene mens jeg myser på den ikke fullt så hotte tjukk-tv'n.

God fest! Uansett om du liker oransje eller skifantomer.

Sannheter

For en stund siden fikk jeg en såkalt award av fru Storlien. Takk takk. Mye kan sikkert sies om Innerst i veien, beautiful er bloggen også, jepp da. Og nå hører jeg plutselig hu derre Augilera i topplokket. You're beautifuuuuul.

Og for å være skikkelig beautiful skal man fortelle sju spennende og interessante sannheter om seg sjæl. Ohoi.

1. Jeg synes det er vanskelig å finne på sju spennende og interessante ting om meg sjæl.

2. Jeg er dårlig på å ta blogg-utfordringer som denne. Ofte går det i glemmeboka. Beklager.

3. Jeg like ikke å glemme ting.

4. Jeg liker svært dårlig at noen er irriterte på meg for at jeg har glemt noe. Selv om jeg har glemt at jeg har glemt det og dermed er helt uvitende om at noen eventuelt er irriterte på meg. Og tviler vel på at fru Storlien er irritert på meg, kanskje hun har glemt hele greia?

5. Jeg erkjenner sjelden at jeg har glemt noe.

6. Jeg tror jeg har en enorm hjernekapasitet.

7. Jeg er dyktig på å juge for meg selv.

Ha, den synes jeg jeg fiksa bra, om jeg må få si det selv. Hva? Du mener jeg glemte en sannhet? "Helt uten selvinnsikt", sier du?

De som tenkte det, får selv prøve å finne på sju interesssante og spennende ting om seg sjæl. Tar du utfordringen?

Elisabeth ♣

.

E!

Jeg vil: Elske

Jeg har: Eplekinn

Jeg er ikke: Eksotisk

Jeg synger: En Elefant kom marsjerende bortover edderkoppens fine spinn....

Et dyr jeg minner om: Elg, Elefant, Esel...? Ja, tror vi får gå for et esel.

Jeg liker: Engelsk konfekt

 

Kopier gjerne denne og skriv på din egen forbokstav.

Elisabeth

.

Elg med refleksvest påkjørt av personbil

Det er fortsatt litt skumringsmørkt hver morgen når Madamen følger sjuåringen til skolegrensa. Derfor peser mor på barnet om å ha på seg refleksvesten. Jeg er opptatt av reflekser, refleks må man ha når det er mørkt, ja det er nærmest så man burde fått bot av politiet om man utsatte seg selv og andre for faren ved å gå uten refleks. Ja, vi kan godt kalle meg en refleks-nazi.

Nu vel, jeg trer denne refleksvesten over hodet til sjuåringen hver morgen og overhører hennes protester om at den klumper ved hetta på jakka, er vanskelig å dra av seg og andre idiotiske protestforsøk.

-Du må ha refleksvest, ellers kan du bli påkjørt, sier refleks-nazien.

Og jeg er så glad for at sjuåringen ikke var passasjer i bilen da vi søndag kveld passerte en påkjørt elg på en mørk strekning av E6. For der i veibanen lå den døde elgen - med refleksvest på!

Jeg mistenker jeg hadde fått forklaringsproblemer, at teorien om at bilisten som hadde vært så uheldig å kjøre ned dyret var den som hadde lagt på vesten, hadde møtt mistro fra baksetet...

Ellers kunne det vært en artig tabloidoverskrift "Elg med refleksvest påkjørt av personbil".

Bildet har jeg frekt og freidig lånt fra facebookgruppa "Ja til refleksvest på elgen!" Ja, jeg er visst ikke aleine om å være refleks-nazi.

.

Dolektyre

Lille-doen er det stedet  i huset hvor man kan trekke seg tilbake og få være for seg selv. Det er lås på døra og vi pleier ha lesestoff der lett tilgjengelig. Det er på lille-doen man kan finne roen til å bla i Ikea-katalogen og bli inspirert til nye, praktiske oppbevaringsløsninger. Det er på lille-doen man kan fordype seg i alvorlige temaer via A-magasinet. Med rumpa bar.

Mulig vi har overdrevet det der med tilgjengelig lesestoff en smule....