Pompel og Pilt gjør et forsøk på å tapetsere

Det snekres innerst i veien. 

Det er vår lille pygmé-entré (høres artigere ut en pygmé-gang) som skal bli en litt større pygmé.
Det er mulig det kommer et sånt fænsi før/etter-innlegg hvor dere kan kommentere "WOW, så utrolig flott dette ble, så flinke dere har vært". Muligens, kanskje.....Jeg kan leve i trua og vente i spenning på det innlegget.

I mellomtida kan jeg heller vise hvilket hardt (dobbelt-)arbeid som ligger bak.

Svigerfar har snekra, og han har vært så flink og nesten ikke snurpa munnen og sett betenkt ut hver gang en byggteknisk utfordring har dukka opp, men bitt tennene sammen og fulgt instruksene fra sin kravstore svigerdatter.

Sparkling, pussing, tapetsering og maling ble overlatt til undertegnede og ektefelle; Pompel og Pilt. Vi er ikke helt enige om hvem som er Pompel og hvem som er Pilt, men vi tapetserer, kverrulerer, argumenterer og resignerer. Og er omtrent like effektive som jeg husker de to figurene fra barne-tv var. Så hvem som er hvem, spiller i grunnen ingen rolle.

Så sparkla vi på gipsplater, da. Og pussa, og pussa litt til. Mens Svigerfar klokelig lot være å nevne at dette var vårt (mitt) valg og at det hadde vært mye enklere med panelvegger sånn som han hadde foreslått.

Så tok vi mot til oss og slang opp tapet (sånn type som skal males over, er det strukturtapet det heter? Amatørstatusen underbygges av manglende fagterm), og malte deretter to strøk med en spenstig hvitfarge. (Og egentlig burde jeg skrevet et eget innlegg om hvordan velge hvitfarge, pekt på den store forskjellen mellom "bomull" og "eggehvit" osv, men jeg har vært opptatt med tapetsering og maling, serru).

Meeeeen, så ble ikke arbeidet til Pompel og pilt helt 100%. Vi kunne nøyd oss med rundt 80 også, men vi kan vel si at det på ett sted ikke var i nærheten av kvalitetsmessig godkjenning sånn rent estetisk. Det var en skjøt mellom to gipsplater som ikke ble bra. Selv om vi hadde lagt på en nettingsak (som jeg heller ikke vet fagtermen på) og sparkla over, pussa og greier. Likevel syntes det tydelig en loddrett stripe midt på veggen.

Herr og fru var meget pomp og nokså pilt i flere dager. Vi gikk og myste på den der stripa og vurdere om vi kunne leve med konstant dunkel belysning. Mannen var meget løsningsorientert og foreslo å henge opp Liverpool-skjerfet sitt som en god gammeldags klokkestreng. Han er er en ordentlig go'ing den mannen, tenk å være villig til å oftre det røde akryl-skjerfet sitt for familien på den måten!

Nei, det fantes ingen utvei. Pompel og Pilt måtte bite i det upopulære sure eplet. Amatørarbeidet måtte fjernes, tapetet, med to strøk maling, måtte ned. Sukk.

Så da er det på' an igjen og Jan Eggums musikk svirrer irriterende rundt i hodet. Eneste fordelen med det er at Ylvis' revelyder får en pause.

Oh joy, nok en oppussingsweekend!

Jeg håper du skal noe mer spennende i helga.

Fin fredag!


Elisabeth, Pompel.....eller var det Pilt?