Seks ting om Tallinn

Nylig var jeg på jentetur til Tallinn. Her serveres seks observasjoner og erfaringer fra Estlands hovedstad.

1. Tilgjengelig wifi. Det er åpent, gratis nett tilgjengelig på de aller fleste kaféer og kjøpesentra. Det er utrolig praktisk for hurra-jenter på tur som bare måååå dele sin glede med resten av verden, altså Instagram og Facebook.



2. Estlendere er ikke spesielt blide. Mange steder opplevde vi det som kan oppfattes som en mutthet og likegyldighet overfor oss som betalende gjester. Intet overflødig snikksnakk og ønsker om en god dag der i gården, nei. Jeg antar denne mentaliteten kan være den samme turister i Norge kan oppleve fra en del nordmenn. Her på berget har vi heldigvis importert noen blide, serviceminded svensker.

3. Kompakt by. Innenfor en kilometer cirka, med et torg som et praktisk orienteringspunkt, finnes det aller meste av hoteller, restauranter, butikker, kjøpesentra. Små, intime byer med alt i gangavstand er veldig greit. Krakow er også en sånn by, her kan du finne mine skriblerier om da den samme gjengen var der i fjor.

4. Tomt og stille nattestid. Det var oppsiktsvekkende tomt i gatene, selv for fredag og lørdag å være, og flere utesteder stengte tidlig, sånn før midnatt. Hvor var alle de festglade menneskene? Vi fant de til slutt i en nattklubbkjeller. Der var det sjåka fullt og antagelig fantes det en hemmelig tunnel inn dit, for via gateplan hadde vi ikke sett dem komme smygende. Mulig mange av dem var finske brødre på heisatur og ikke estlendere. Stille, tomme gater er uansett bedre enn gater fullt med hoiende, spyende ungdom.


5. Man kan lage sin egen sjokolade. Hos Kalev Chocolate Shop kan man booke tid og lage sin egen eksklusive sjokolade. Dette blir spesielt artig om man spesialbestiller servering av lystig drikke til stedet. Say no more.

6. Det er tom for alt vi bestiller. I en hotellbar med velfylt drink-meny ble vi til slutt enige alle mann om hvilken fristende Mojito-variant vi ville ha. Neida, de kunne ikke lage noen Mojito for de hadde ikke mynte-blader. Det tok oss noen minutter å komme fram til at det da hadde vært passende med en varmende Irish Coffee i stedet. Neida, de hadde ikke mer kaffe heller. Vi endte opp med kjedelig flaske-cider. Dagen etter ville vi varme oss med kakao med krem på en kaffebar. Neida, de var tomme for kakao. Kaffe hadde de, så da var vi jo nødt til å ta den Irishen da, selv om klokka kun viste lunsjtid. Dette var drikke. Vi mista tellinga på hvor mange matretter som ikke kunne serveres til tross for at det sto på menyen.



Dette er ikke en seriøs reiseblogg, men om du tilfeldigvis havna her etter å ha søkt på ett eller annet Tallinn-relatert, så merk deg at mine observasjoner er høyst subjektive. Det finnes sikkert noen estlendere i service-bransjen som kan smile naturlig. Og noen steder må de jo ha mynteblader så de kan lage Mojito, som de reklamerer med. Det har jeg tro på. Tallinn er verdt en anbefaling.


Elisabeth