Utebursdag i oktober

Det var igjen tid for planlegging av bursdagsfeiring for hun som denne gangen skulle fylle elleve år, og vi oppsummerte situasjonen:

1. De er 19 jenter i klassen,
2. Vi var lei av alle "kjøpe-bursdagene" med bowling, lekeland, sjokoladefabrikk osv, selv om det er utrolig deilig og lettvint.
3. Vi ønsket å finne på noe spesielt.
4. Vi har ikke så stort hus.

Konklusjonen ble: Utebursdag

Man trenger ikke være sporty fjellgeiter som stikker til skogs med tollekniv i beltet og øks i sekken for å bygge gapahuk. Neida, hagen duger. Det er tross alt praktisk med do og kjøleskap i nærheten.

Hageselskap i oktober kan være risikabelt værmessig, men vi tok sjansen. Vi skulle jo ha en lavvo og det ville vel ikke bøtte ned heller?

Eller?

Jo.

En time før selskapet skulle starte, sto jeg med hetta på regnjakka godt trukket ned i panna og hang opp ballonger. Det var ikke akkurat hurra-stemning.

Våt lavvo utenpå

Var 2,5 timer med våte, sure barn og en misfornøyd jubilant det vi hadde i vente? Våte muffins, våte gaver og barn som nekta å være med på lekene vi hadde planlagt?

Heldigvis ikke.

Sånn omtrent da de første gjestene ankom i sitt peneste regntøy, forbarma værgudene seg over oss og regnet avtok. Tusen, tusen takk.

Tørr lavvo inni

Det ble feststemning. Blide jenter gumla pølsehorn i lavvoen.  De var ivrige på å lage seg ertepistoler av dorullkjerne, ballong og tape, for deretter å skyte på grytelokkene vi hadde hengt opp.

Bursdagsbarn med skytetillatelse

Vi hadde en form for rebusløp hvor lagene skulle finne og memorere bildene på fem poster for til slutt svare på spørsmål som "Hvor mange kattunger var det til sammen bilde av på alle postene". Neste gang skal vi gjøre det enda vanskeligere, med enda flere bilder det ikke er spørsmål om. Imponerende god hukommelse på disse elleveåringene, altså.

Øvelsen "Stille lengde for lag" fikk fram konkurranseinstinktet hos mange og det ble diskutert hvem som hadde lengst bein av sjetteklassingene, men den øvelsen som vakte størst begeistring var definitivt "Svampekast på en pappa". Pappaen til bursdagsbarnet stilte sitt fjes til disposisjon. Heldigvis for ham, var det ikke så mange som traff innerblink, men våt blei han.

Svampekasting, rebus og alt for mange pølsehorn

Deretter fulgte muffins i lavvoen, annonsering av vinnerlaget, bursdagssang og åpning av gaver. Og vips var 2,5 timer gått.

2,5 timer med moro. Med glade festdeltagere, et veldig fornøyd bursdagsbarn og to stykk letta foreldre (den ene litt våtere enn den andre).

Ok, det er litt jobb, men ikke mer enn et par lekne voksne takler. Vi fikk i tillegg til lavvoen lånt et solid party-telt (uten vegger), som viste seg å være et praktisk sted å ha et bord med drikke og tørt påfyll av potetgull og seigmenn for å holde stemninga oppe under øvelsene.

Lavvoen var ikke helt selvforklarende hvordan man satte opp heller, men med pågangsmot og hjelp fra gode venner, fikk vi den til å se sånn ganske riktig ut, selv om vi sto igjen med noen ubrukte deler.

Men denne jobben er jo absolutt verdt det når bursdagsbarn og festdeltakere er fornøyde, så det er ikke helt utenkelig at vi tar sjansen på utebursdag i oktober neste år også.

Nei, se sola!

Elisabeth, fornøyd festgeneral som venter på at lavvoen ska bli tørr nok til å tas ned.