Dørkrans for norske forhold

Det er på tide å lage dørkrans igjen. Ja, altså for de som lager krans og annet krimskrams hvert år. Så mye kreativ førjulskos vi blir dytta på fra blogger, magasiner, aviser og ukeblader her og der og i mente, så er det vel sånn at alle lager ny julepynt hvert eneste år? Hvor blir det av all denne pynten egentlig? Etter 30 år som husfrue så er vel loft og kjeller fullt?

Jeg kom over denne artikkelen i Vi i Villa (jeg tror det er lov å lese selv for oss som ikke har en staselig villa...) med tips om julekranser.


Det første som slo meg var at denne marshmallowskransen var kul, men hadde blitt en temmelig trist skue etter noen timer på ytterdøra vår.

Det er på ytterdøra vi "trenger" en krans. En værbestandig krans. En som tåler bade regn og snø og vind og alt på en gang. Julefred med dalende, hvit snø ser ut til å være forbeholdt postkortene for tida.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, ser ut til å gjelde også for dørkranser.

Denne pepperkakeformkransen var jo litt kul, da. Med en sløyfe i praktisk materiale så kan den funke. Bare limet som holder formene sammen tåler norsk klima da.


Sukk, det blir nok til at jeg slenger opp en furukvist med noe konglestæsj på i år igjen. Funker det.


Noen som vil skryte av egenprodusert, fjong krans? Slå deg løs i kommentarfeltet. Jeg skal tåle det.



Elisabeth, som kunne tenkt seg en dørkrans tilpassa norske forhold



Bildene er fekt og freidig, men med de beste intensjoner, knæbba fra viivilla.no