2014 ble tidlig utpekt som Den Brune Sausens år. Målet for 2014 er å mestre kunststykket å lage tradisjonell, brun saus. Det har jeg fått for meg at en bør kunne når man har runda førti og har hovedansvaret for å fore en familie på tre mennesker og en katt.
Det skal innrømmes at brun saus har vært fraværende på middagsbordet de siste månedene. Brun saus passer så dårlig til grillmat og lette sommersalater. Siste forsøk dokumentert i bloggen er faktisk så langt tilbake som midten av mars.
Men nå som høsten, ja nesten vinteren egentlig, er her, og vi justerer kostholdet deretter, er det på tide å ta opp igjen Prosjekt Brun Saus.
Det er altså det å få sausen brun nok som er den store utfordringa, så denne gangen bestemte jeg meg for å brune smør og mel lenge, lenge og lenger enn jeg egentlig turte.
Selv om de fleste mener at sukkerkulør slettes ikke er å anse som juks, at det er noe selv husmødre med stor H benytter seg av, er det jo også flust av dem som hevder at det er fullt mulig å oppå Den Perfekte Brune Saus uten fargejuks.
Og da kan jeg ikke gi meg.
Fargen ble faktisk slettes ikke så verst denne gangen, men den kan bli brunere.
Men når man fikser det ene, så går det andre skeis.
For det ble så liten mengde saus. Knapt nok til å dekke de hjemmelagde kjøttkakene. I stedet for kjøttkaker i brun saus, ble det kjøttkaker dyppet i brun saus.
Det var i det minste godt.
Jeg har til og med diska opp med kålstuing, som du ser. Snakk om husmora som kan lage husmannskost a! At det å håndtere bruns saus, kjøttkaker og kålstuing på kokeplata sånn alt på en gang skapte en smule kaos og temperatur, trenger vi ikke snakke så høyt om.
Men sånn helt satt og tradisjonell er jeg vel ikke? Å lage kjøttkakene i muffinsbrett, det er vel ganske nytt og hipt eller hva?
Det funka fin-fint det der med muffinsbrettet. Å sette brettet i stekeovnen i stedet for å stå og passe stekepanna er superdupert.
Bare så synd at det er mer pes å vaske det brettet enn stekepanna, da...
Neste gang skal jeg lage nok saus, nok herlig Brun Saus. Bare vent så skal du se.
Da snakker vi Husmor, da.
Elisabeth, sauskoker
Sausen kommer seg, ser jeg.. og for å skryte av meg selv så er brun saus noe (av det eneste) jeg har full kontroll på når det lages fra bunnen. :-) Kjøttkakene lagde du smart! Det er så kjedelig å vente på.. et tips er å bruke langpanna.. jeg har aldri gjort det, men de sier det funker.. :-D Stå på, venter på sausoppdateringer etterhvert.
SvarSlettJeg ble mest imponert over kålstuinga.
SvarSlettJeg og!
SlettJeg viste jeg hadde noen å lage brun saus bilder, men som du ser mistet jeg tålmodigheten. For det er det man må ha - tålmodighet. Det må være relativt høy varme på plata, og det må røres for at det ikke skal svi seg. Kraften/vannet vil dessuten gjøre den ferdig sausen lysere.http://bestemorsmat.blogspot.no/2012/05/sosekjtt.html Sosekjøtt er forresten veldig godt.
SvarSlettHeier på sausen din! Du får'e te.... garantert! (men jeg bruker fortsatt litt sukkerkolør, den blir så blank og fin av det også). Kålstuing kan jeg, men helt enig at det blir kaos på platene. Muffinsbrett var jo egentlig genialt!
SvarSlett