I serien ting jeg irriterer meg over (ja, det er ikke er serie ennå, men kjenner det godt kan bli det) presenterer jeg
dårlig kvalitet.
Dårlig kvalitet på glidelås.
Armen var ikke lang nok til at jeg fikk et bilde av hele kjolen
Denne kjolen kjøpte jeg rett før påske på Kappahl (!)
utropstegn fordi jeg synes den er lite Kappahlaktig - og jeg har brukt den to ganger. Merket allerede i butikken at glidelåsen var vondt å dra igjen, spesielt på overgangen mellom skjørt og overdel.
Siden det var den siste i den strørrelsen fikk jeg krangla meg til ekstra rabatt. Den unge ekspeditrisen tilbød meg 10% rabatt. "–Men jeg har sånn kupong med 25% allerede." "–Å, ja, da blir det 35% rabatt."
Ja, prosentregning er no dritt. Men nå skulle det ikke handle om ungdoms dårlige mattekunnskaper, men heller om den semre glidelåsen.
Følgende oppdagelser overbeviste meg om at dette var en generell svakhet ved dette plagget:
1) En kollega har samme kjole (hun fikk ikke ekstra rabatt enda hun kjøpte den 10 minutter etter meg i den samme butikken…) Hun må også ha hjelp av mannen sin for å få dratt igjen glidelåsen. Kjoler man må være to for å lukke er sosialt, men upraktisk.
2) I en annen Kappahlbutikk fant jeg samme kjole med lapp ”50% pga. ødelagt glidelås”.
Torsdag morgen sto Mannen innerst i veien med søvn i øynene og brukte krefter og kløk for å kle på sin hustru for deretter å hjelpe sin datter med tannpussen. Vi er flinke sånn her i huset, hjelper hverandre.
Egentlig en sommerkjole med stropper, men fungerer fint som vårkjole med en genser under.
Da jeg kom på jobben en time senere syntes jeg at kjolen satt litt løsere og tenkte det skyldtes den harde spinningtimen kvelden før. Det var det ikke. Grunnet dårlig kvalitet og sikkert litt mye påskegodt hadde den
hersens glidelåsen delt seg i to og jeg hadde fått kjole med innsyn. Ikke krise for jeg hadde klær under og skulle heldigvis ikke på noe eksternt møte. Fant en hjelpende sikkerhetsnål gjorde jeg også.
Synes kjolen er ganske kul og den fortjener en ny sjanse. Derfor bør den få ny glidelås. Det fikser jo jeg i en sving, NOT! Det blir vel modern som blir løsningen. Dette kan være et
risikoprosjekt for modern har ofte sine egne fikse ideer og løsninger. Som den gangen hun på oppfordring skulle sy skiftetøypose til den ferske førsteklassingen og jeg sa ”husk at det må være litt størrelse på den posen” og hun produserte en flott pose med applikasjon og brodert navn og greier - størrelse sovepose. Så stor var denne posen at vi fikk beskjed fra SFO om at ”så stor pose går det ikke an å ha, finn en annen”. Det var litt flaut for en fersk førsteklassemor.
Men tilbake til glidelåsen som må skiftes. Modern kaster ingen ting, verken mat, plastbokser, sengetøy eller klær. Om et plagg har blitt så fillete, etter å først ha fungert som arbeidstøy ved f.eks. vedhugging, at det ikke kan brukes mer, da sprettes gjerne glidelåsen ut og plagget blir degradert til pussefille. Derfor har modern en boks med gamle, brukte glidelåser i skuffen. Derfor er det risikosport å be henne om å skifte glidelås i kjolen min. "Neida, du trenger ikke kjøpe en ny, glidelåser er dyre. Jeg har sikkert en vi kan bruke." Og om jeg likevel kjøper en ny, sort, i riktig lengde: "Jeg brukte en jeg hadde i boksen, da kan du spare den nye du kjøpte til en annen gang". Uansett vil jeg altså ende opp med en brukt, gjerne rød, glidelås som enten er litt for kort eller litt for lang og en veldig fornøyd mor som tror hun har vært veldig hjelpsom. Og hun har jo egentlig det, men hun har også latt være å følge retningslinjene. Og jeg har i alle fall ikke hjerte til å si noe annet enn
"tusen takk".
Nå er det ikke meningen å henge ut Kappahl
i tillegg til min egen mor. Derfor skynder jeg meg å nevne at de fredag 9. april lanserer sin
Vintage Stories kolleksjon. Ser ut som Kappahl er i ferd med å endre retning på skuta, artig.
Og da endte dette snurpe*-innlegget på en mer positiv måte enn man kanskje hadde forventa.
☺Elisabeth
*Verbet "å snurpe" kommer fra ansiktsuttrykket enkelte damer får når de er skeptiske til noe, sammentrekninger rundt munnen. Stor-snurpere er personer som gjerne er skeptiske til alt nytt og gjerne har gjort det til en livsstil å irritere seg over alt og alle.
Forklaring her fordi maksimalnivået for antall innskutte bisetninger i ett innlegg var overskredet.
_thumb%5B2%5D.jpg)
