Da er vår julekalender kommet fram igjen. Den lagde mamma av strie, stoff og filt en gang på midten av 60-tallet til storebroren min. Da jeg kom til verden måtte han dele den med meg. Husker det hang en Twist-sjokolade på hver dag og vi fikk en hver andre dag. Det var tider, det!
I mange år hang den tom, kun som en julepynt. Noen år ga mannen min og jeg små gaver til hverandre annenhver dag. Nå skal den fylles med små og store pakker til vårt lille troll fram til jul. Vi henger opp en ny pakke hver natt, kalenderen tåler neppe vekta av alle pakkene samtidig. Og den lille posen ment for skatten på selve julaften er jo alt for liten!
Noen av tallene har forsvunnet gjennom årene og flere av de små nissebarna blunker ufrivillig etter at et filtøye har ramlet av, men det er jo noe av sjarmen.
