1) Vi hører stadig om norsk helsevesens lange køer og ineffektivitet. La meg presisere at jeg veit at det finnes mange omsorgsfulle og engasjerte helsearbeidere der ute, jeg kjenner flere av dem. De fleste sykehusansatte er det lite galt med, men noe er likevel ikke helt rett med systemet.
2) Dette innlegget er langt. (Fristende å slenge på "like lang som helsekøen", men det ville være en platt vits. Helsekøen er tross alt flere mil lengre.) Jeg har forsøkt å fatte meg i korthet.
3) Dette er min historie og mitt møte med den norske helsekøen. Det er ikke min intensjon å henge ut nevnte sykehus, navnene er tatt med for enkelthets skyld.
 |
| Ivrig pasient lurer seg til et bilde mens foten klargjøres på operasjonsbordet |
Min historie begynner her.
Årsskiftet 2011-2012: Henvisning fra min fastlege til ortoped samt til røntgen for vurdering av plagsom utvekst på tå.
Februar 2012: Røntgen tas på privat klinikk. Jeg betaler min egenandel på noen hundrelapper og får beskjed om at bildene sendes fastlegen.
Februar 2012: Ortoped på privat klinikk foreslår operasjon og sender henvisning til Akershus Universitetssykehus (AHUS).
Mars 2012: Får brev fra AHUS. Estimert ventetid på denne typen ortopedisk inngrep er cirka fire måneder, står det, men jeg tenker det nok vil ta minst seks. Jeg står nå i den berømte helsekøen, ventetida starter.
August 2012: Som den utålmodige pasient jeg er, ringer jeg AHUS.-Jada, du er registrert her. Nei, vi har ikke telefonnummeret ditt. Ja, jeg kan prøve å få lagt inn det i systemet så vi kan ringe deg om noen avlyser operasjonen sin. Fint at du kan stille på kort varsel.
 |
| Lite imponerende bandasjevalg |
Begynnelsen av september 2012: Jeg er ikke helt overbevist om at damen jeg snakka med sist faktisk klarte å legge inn telefonnummeret mitt (en opplysning jeg mener burde være standard i alle pasienthenvisninger). Men joda, damen har visst klart det kan en annen dame ved samme avdeling opplyse.
Slutten av september 2012: De ringer fra AHUS. -Nå har kirurgen tatt fram papirene dine og vi mangler røntgenbildene dine. Javel....ikke bare har det gått sju måneder før de åpner posten sin, men når de først gjør det så har de ikke grunnlag for å vurdere saken. -Husker du hvor du tok røntgenbildene? -Eh, da må jeg tenke litt, det er jo så lenge siden og i mellomtida har jeg tatt både MR og røntgen av et kne og jeg tok det ikke på samme sted alt sammen..... Jeg beklager overfor helsesekretæren det ekstraarbeidet jeg har påført henne ved å lete etter mine bilder, men det virker som om dette er helt vanlig for henne. -Ikke noe problem, jeg ringer til røntgeninstituttet og ber dem sende over bildene.
På dette tidspunktet innbiller jeg meg at en innkalling til operasjon er rett rundt hjørnet og at det heller ikke var tilfeldig at jeg ble kontaktet så raskt etter at jeg selv var på tråden og "maste". Akkurat det der har jeg et ambivalent forhold til. Det er de resurssterke pasientene som "maser" som rykker fortest fram i køen. Hva med de mer tålmodige?
Høst blir til vinter og våren står for døra neste gang jeg hører noe.
Mars 2013: -Hei det er fra AHUS. Nå har vi kjøpt plasser på Lovisenberg for å få unna køen. Er du villig til å overflyttes dit? Nei, du havner ikke bakerst i køen. Du vil få en innkalling derfra i løpet av et par uker. Denne pasienten er mer enn villig til å overflyttes
April 2013: Brev fra Lovisenberg mottas og jeg blir mildt sagt oppgitt. "Time for konsultasjon for vurdering av eventuell operasjon er estimert til september 2013", står det. Da blir jeg irritert og hakket verre enn irritert, så allerede neste dag ringer den brysomme pasienten til Lovisenberg: -Jeg tror dere har sendt meg feil standardbrev! AHUS har kjøpt operasjonsplass for meg, den vil jeg ha nå! Nei, jeg trenger ikke snakke med den som har formulert brevet, jeg vil ha time for konsultasjon nå! -Et øyeblikk, sier den uheldige helsesekretæren i den andre enden av telefonrøret. Etter rundt 20 sekunder er hun igjen på tråden; -Du kan få time neste fredag, passer det? -Ja takk, det passer fint. Takk for hjelpen.
Igjen får jeg vond smak i munnen av at det faktisk hjelper å "mase". Det er ikke sånn systemet burde vært.
Et par dager senere mottar jeg et brev med bekreftelse på avtalen. Det står også at jeg må selv medbringe røntgenbilder. Jeg har ikke røntgenbilder, jeg har aldri hatt røntgenbilder, er aldri blitt tilbudt røntgenbilder, så jeg ringer Lovisenberg igjen. -Har du ikke røntgenbilder, sier du? De sendes til fastlegen din og normalt skal de også tilby deg å kjøpe en cd med bildene. Når tok du bilder da? Februar 2012!? Ja, da er de bildene uansett alt for gamle, vi må ta nye bilder. Hun opplyser at røntgenbilder oppbevares i seks måneder før de destrueres. Det vil si at da AHUS åpna posten sin og trengte røntgenbildene var de allerede utilgjengelige. -Ja, du får bare komme til avtalen med kirurgen og forklare situasjonen. Damen er svært forståelsesfull og også opprørt på mine vegne og kanskje over systemet også.
Fredag 12. april 2013: Konsultasjon hos ortopedisk kirurg på Lovisenberg. -Jeg opererer ikke uten å ha sett røntgenbilder. La meg sjekke om vi kan ta de med en gang nå. Ah, endelig litt framgang, tenker jeg. Endelig et sykehus hvor det handles med en gang. Dessverre har det kommet inn litt for mange akutte tilfeller denne dagen slik at røntgenavdelingen ikke kan ta meg i mot, men jeg får en time om ti dager. Jeg er likevel fornøyd. Nå skjer det noe. Dessuten går jeg derfra med en fastsatt dato for operasjon kun en måned fram i tid.
Krykker må skaffes og jeg finner ut hvor i kommunen man får utlevert sånt. Den første dagen jeg ringer, en mandag, får jeg beskjed om at det er stengt på mandager og blir bedt om å ringe tilbake neste dag. Neste dag ringer jeg og får beskjed om at jeg ringer ti minutter for seint for kontoret er kun åpent mellom åtte og ti....Ærlig talt, hvor mange kalorier hadde det kosta vedkommende å informere om denne viktige detaljen da jeg ringte første gang? Irritert.
Men jeg lykkes i å få utlevert et par låne-krykker selv med begrensa åpningstid, jeg får tatt de viktige røntgenbildene og møter til slutt opp for operasjon torsdag 16. mai. Kanskje ikke den gunstigste datoen å meisle litt på de nedre soldater, men når man har venta i halvannet år så sier man ja takk uansett tidspunkt. Dessuten ville det være en mer enn akseptabel grunn for å slippe unna syttendemaitogmarsjering, om det var sånn at man gjerne ville slippe unna det.....
16. mai 2013: Vellykka operasjon. Etter 17 måneder i helsekøen.
 |
| To dager etter operasjon; Nydelig søm, lite hevelse, dette virker lovende. |
Min historie er verken grell eller spesiell. Dessverre tror jeg mange pasienter opplever mye av det samme; En kø som stadig blir lenger og lenger og som gjør det vanskelig å planlegge reiser og andre aktiviteter som krever fysikken i orden. Jeg er i det minste glad for at min operasjon ikke var livsviktig eller at plagene var av en sånn art at jeg måtte sykemeldes i ventetida. Jeg kunne klare å leve med ubehaget. Mye mye verre synes jeg det for eksempel er med en jeg vet om som hadde røket noe i skulderen og fikk beskjed om at for å ha et håp om å bli helt frisk, var det helt essensielt at operasjon ble utført innen tre uker. Ventetid på offentlig sykehus var fire måneder! Sånt er bare trist trist trist. I tillegg til lite samfunnsøkonomisk gunstig.
Du kan gjøre opp din egen mening. Jeg sitter igjen med en irritasjon over et ineffektivt system. Å sende folk til røntgen i flere omganger fordi de første bildene er foreldet når det blir bruk for dem er mildt sagt misbruk av alle parters tid og penger.
Videre gremmes jeg over et system som krever at du er en oppegående, ressurssterk pasient. Et "system" hvor du er nødt til å kjempe deg fram med spisse albuer eller kjøpe deg en plass ved et privat sykehus. Sånn synes jeg ikke det skal være. De tålmodige som stoler på et sånt system faller stadig lenger bak i køen. Det burde også være i alles interesse at all informasjon gis til de som faktisk har bruk for informasjonen. Hvor mange timer per år tror du blir brukt til å ringe rundt etter for eksempel røntgenbilder? Jeg orker ikke en gang prøve meg på en kalkulert gjetning.
Sukk!
 |
| Å gå på krykker er slitsomt. Man burde bli oppfordra til å bygge muskler mens man står i helsekø. |
Elisabeth, pasient som faktisk klarer å le litt av egen historie
Ca halvparten av tiden min på jobb går med på å etterlyse røntgenbilder og journaler, en helvetes jobb som føles så utrolig gammeldags. Heldigvis er det noen sykehus som fører over bilder elektronisk f.eks Riksen og Ullevål slik at vi får de med en gang. Men f.eks det private røntgen instituttet i min hjemby må sende CD med posten til oss - det tar da flere dager før vi får bildene. Og hos oss er det ikke en tå som er vond, vi snakker om hjernetumor, hjerneblødning osv.
SvarSlettEn gang i fremtiden blir det sånn at alle får en journal, dvs at all informasjon ligger på et sted. Ala altinn. Gleder meg sinnsykt til den dagen
Takk for at du bekrefter min mistanke om et effektivt system. Gledelig likevel at noen jobber for en mer effektiv hverdag.
SlettUff, for en historie! Jeg ble også op 16.mai ett annet sted i landet, for en annen lidelse i foten(som de ikke fant igjen sjøl om mr-bildene mine er ganske nye og klare) Men jeg kom faktisk inn innen 3 mnd! Kommer mer om dette på bloggen min ganske snart. God bedring! Kirsti
SvarSlettHurra for alle gode historier!
SlettNå står det litt om mitt sykehusbesøk på bloggen min. Kirsti
SlettJeg tenker også som Susan at det burde ha vært en nettbasert pasientjournal der alt ble lagt inn etterhvert og var tilgjengelig ved behov.
SvarSlettEnig! Datatilsynet er muligens av en annen oppfatning. Eller så klarer de ikke å bli enige om hvilket elektronisk system/leverandør de skal benytte....
SlettÅ hjelpe meg for eit system, eller helst mangel på sådan.
SvarSlettEg er blitt lovt plass i løpet av juni på sykehus i Bergen ( trøblete ankel). MR bilder har eg bedt det lokale sykehus sende. Så no er eg spent på om systemet her virker.
Og krykker har eg kjøpt på nett :-) Det gjenstår altså berre muskelbygging ;-)
Godt du til slutt fikk operert hammertåa(?) - god bedring!
SvarSlettUff, det er trasig at det er sånn. Jeg jobber selv inni systemet, med anestesi, og vanligvis synes jeg vi jobber i ett kjør for å få "programmet"/alle dagens pasienter gjennom operasjonen, og aller helst med en opplevelse av å bli tatt godt vare på.
Det er helt sikkert mange muligheter til å gjøre det store systemet mer effektivt, en felles elektronisk journal er nok en av mange mulige forbedringer.
Det ska jol ikke være slik at ressurssterke mennesker som tør å spørre og kreve sin rett, kommer "raskere" fram eller bare selv kan kjøpe seg en plass i det private.
Jeg ser absolutt at det offentlige trenger hjelp av de private tjenestene for at de med "mindre skader/sykdommer" raskere skal få hjelp og komme seg tilbake i arbeid, hvilket er viktig samfunnsøkonomisk sett.
Med fare for å snakke om noe jeg ikke veit nok om så virker det på meg som om de private sykehusene "skummer fløten". At de stort sett opererer de friskeste pasientene, ikke så mange med kompliserte medisinske tilleggslidelser og de har ikke noe ansvar for å gi alle pasienter nødvendig øyeblikkelig hjelp.
Så vidt jeg veit har de heller ikke ansvar for å lære opp fremtidige leger og sykepleiere, noe som naturlig nok gjør at ting tar lenger tid. Og hvem må behandle eventuelle komplikasjoner og behov for øyeblikkelig hjelp som oppstår "utenom kontortid", jo "vi" som da desverre kanskje må utsette en annens etterlengtede operasjon.
Det skulle gjerne vært en quick fix til alle disse forskjellige utfordringene, og det forsøkes jo stadig med en reform som vi som jobber "på gulvet" bare må nikke og prøve å gjøre det beste ut av, både for pasienter og oss selv. Ennå har det vel ikke skjedd noe helt revolusjonerende av alt byråkratiet finner på.
Uff, nå hørtes jeg ut som en gammel grinebiter, men JA til et pasientvennlig system!
Tusen takk for ditt innspill. Mulig du har et poeng angående fløteskumminga. I mitt tilfelle var det det offentlige som kjøpte plass til meg ved et privat sykehus og ja, jeg var ikke et komplisert tilfelle.
SlettOg som jeg skrev øverst i innlegget, jeg vet med sikkerhet at det jobber mange dyktige mennesker i helsevesenet, som gjør alt de kan for at pasientene skal føle seg ivaretatt.
Jeg skal til legen i morgen for å diskutere et problem i foten. Jeg vet ventetid på operasjon er ca 2 år for denne typen plager og jeg vet at det er gode muligheter for at spesialist kommer til å si at det ikke er noe å gjøre, når vi kommer så langt. Problemet er ikke et stort problem i dag, men jeg går til legen i morgen fordi jeg VET problemet kommer til å bli verre og fordi jeg VET jeg vil måtte vente før jeg kommer til.
SvarSlettKan en kalle det "fordelen" med arvelige problemer?
Utrolig historie... noen bør få ordna opp i datasystem med røntgenbilder ihvertfall! God bedring til tåa - tøft av deg å ta bilder underveis, de bør lære litt av det :)
SvarSlettKjære vene! Men det overrasker meg dessverre ikke. Min mann kunne fortelle meg for et halvt år siden at de ved enkelte avdelinger fremdeles bruker floppydisker ved vårt lokale sykehus. Sikkert umåtelig praktisk. Og sikkert ikke noe de har sluttet med enda... Synes det er rart at det ikke går an å benytte seg av litt mer lettvinte løsninger og få fortgang i sakene!! Selv har jeg for øvrig hoppet ut av helsekøen og gått via det private etter at jeg fikk et brev i oktober 2011 med beskjed om at jeg kunne regne med at konsultasjon/behandling ville ha blitt utført innen november 2013. Nå var dette riktignok ikke en hastesak, men det er utrolig hvor lang tid det tar og hvor kronglete systemet er!!
SvarSlettØnsker deg og tåa rask og god bedring:))
Hjelpes meg! Helt sykt! Jeg driver og maser selv på diverse institusjoner og ting både angående meg og barn, helt enkle saker, men guriland så tid det tar.... Godt du endelig kom deg til operasjon! Håper du blir fort bra igjen.
SvarSlettEr så enig med deg. Man skal ikke behøve å verken mase eller kjenne noen... jeg - min sønn - har flere ganger vunnet på det ved at vi har en nydelig og effektiv nevrolog som kjenner, studerte med etc leger med superkombispesialisering, han gnur oss frem i øyelegekø osv. Vi takker pent.
SvarSlettGyn på AHUS er forørvrig superraske og effektive. Der gikk det nesten litt fort... man skal jo komme dit mentalt også.
For hundre år siden, ble jeg operert på Volvat, da hadde Helse ØST kjøpt timer, og da kunne jeg velge når jeg ville ha time. I morgen? Neste uke? Det er jo sånn det bør være.
God bedring med foten :-)
Det var litt av en historie du :-( Ikke bra at det skal være sånn.
SvarSlettGod bedring - klem Siv
Gratuler med fixet tå ;)
SvarSlettOg riktig god bedring :)
Nei, så trasig da! Håper operasjonen var vellykka og at tåa blir bra. Go bedring :)
SvarSlettJa, undersøkelseesrom uten termometer, tape, blodtryksmåler etc. Sykepleiere som må rundt og lete. Det tar tid og lager helsekøer. Rot er dyrt og irriterende!
SvarSlettLykke til med totelitten!
Litt av en historie. Her i England er det også køer. Så når arbeidsgiver tilbyr redusert pris på privat forsikring så tar man den utgiften
SvarSlettFørst av alt: Godt du endelig fikk fiks på tåen!
SvarSlettSå må jeg nok dessverre si at dette er en altfor gjenkjennelig sak ja.. Helsenorge er ikke helt hva det burde vært. Jovisst er vi heldige som i det heletatt får behandling, men papirmølla og saksbehandlingstiden er dessverre sammenlignbart med NAV sitt system. Ikke særlig respektfullt med andre ord..
Gliser enda av det stjålne eplet forresten :D