lørdag 12. oktober 2013

Hus og kropp som fornøyelsespark

Småbarn kan være en håndfull. Det er jo så mye spennende å klå på, brytere å skru på og cd-hyller som skal tømmes osv.

Trollet, som nylig fylte ti år, var vel ikke av de mest krevende som smårolling, men vi sa vel "nei" og flytta hånda hennes fra det forbudte sånn cirka en million ganger likevel. Jeg hadde glemt hvilken tålmodighetsprøve det var. 

Nå er vi der igjen....denne gangen er det en pelskledd, lynrask sak som skal oppdras. 

Den katta er høyt og lavt og i gardina på svisj svisj og gjør ugagn på veien.

-Mamma, du vet den den kule vasen i vinduskarmen.... , er ikke en god start på en telefonsamtale fra tiåringen hjemme. Vi piler rundt og flytter på pynt, gjør plass i vinduskarmene som er et favoritt-tilholdssted. Kun én lysestake og én vase har gått i knas foreløpig. Det andre som har deisa i gulvet har overlevd. Gardinstengene henger fortsatt.



Turning i vinduskarmen


Små menneskebarn passes på konstant. Små pusekatter overlates til seg selv flere timer hver dag. Plenty av tid til uforstyrra hyss. 

Tid til å kvesse klørne på tapetet for eksempel....DET gjør ikke et menneskebarn. Et menneskebarn kan avledes og sysselsettes med andre leker. Det kattedyret vi har fått bare ser dumt på oss når vi strengt flytter henne fra tapetveggen til det dyre klorebrettet. Ja, jeg har sågar sittet på huk og simulert "katt kvesser klør på klorebrett" uten at dyret har skjønt tegninga. Og jeg som trodde dette var en rasekatt avlet fram fra de beste gener....


Forbryteren forsvinner fra stedet


Nå trengs det ikke bare males her, men vi vil få bruk for vår nyervervede tapetseringskunnskap også, sukk.

Den mistenkte stiller seg helt uforstående til beskyldningene.


-Jeg?! Jeg har da ikke gjort noe....


Og det er ikke bare døde ting som er interessant og spennende for unge puse-klør.

I dusjen en morgen: -Hvorfor svir det sånn på tåa, mon tro?

Del av fornøyelsespark


-Å ja! Min nedre del har fungert som lekeapparat i løpet av natta.


Men ødelagt vaser og lysestaker, oppklora vegger, møbler og kroppsdeler er prisen man må betale. Prisen for å ha selskap av en varm, malende dott på fanget. En mjauende liten sak som kommer løpende mot deg i det du entrer heimen.


Kosepus på fanget


Så det er verdt det. Jeg hadde bare glemt hvor slitsomt det var med småbarn i huset....


Elisabeth



21 kommentarer:

  1. Heldiggriser! Utrolig søt katt!

    SvarSlett
  2. Aaawh! Så søt han var da. Ja det er jo verd det. Koselig med en som møter deg i døra når du kommer hjem. Glassvasene får stå i skapet en stund... ;)

    SvarSlett
  3. Etter en natt med en liten kar som har litt vondt i magen og ellers var sprell våken var det godt med denne påminnelsen om at det er verdt det....

    SvarSlett
  4. Vi har hatt katten vår i en uke, og han er roliheten selv. Balanserer pent rundt pynten i vinduskarmen og kvesser klørne bare litt på kjøkkenmatta. Men vil dette vare bare til han er husvarm?? :s Han har bodd hos oppdretter sammen med mor og søster i fire måneder, så krysser fingrene for at han rett og slett er det prakteksemplaret. Vi har forresten måttet dekke til de største blomsterpottene (eller egentlig bare lagt noen leker oppi), så det er jo noe.

    Jeg har forresten også simulert klorende katt på klorebrettet, men ser ikke ut for at lærdommen sank inn. Vi elsker han uansett da.

    Lykke til med oppdragelsen! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun var ikke så rampete den første tida....oh, tror du det er dårlige oppvekstvilkår her som får fram det beste i dyr og folk?

      Slett
    2. He he, nei håper mer at han har vært så lenge hos moren at hun har blitt lei av rampete oppførsel og plukket det av han. Går jo an å leve i det håpet..

      Slett
  5. Hihi...jeg har hatt noen katter i løpet av livet, og de er alle en liten håndfull som små. Men når de får noen år på baken, roer de seg jo mye. Jeg har alltid tenkt at dersom vi skulle få ny katt, så skulle barna få en kattunge. I det siste tenker jeg ofte at vi kanskje heller ville valgt en voksen katt fra dyrebeskyttelsen. Da slipper man kanskje unna den verste møbelherpinga... :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada, vår forrige katt var nok like rampete som liten, men det hadde jeg glemt...

      Slett
  6. Det beste er at de er "småbarn" i mange år... De slutter aldri å leke, klore deg på tærne, kvesse klørne på ting de ikke skal, dra halvdøde mus inn i stuen eller velte blomsterpotter...

    Vokste opp med katter og er en stor fan selv om jeg nå er hundeeier. Noe av det jeg husker best er hvordan den ene katten kvesset klørne på garasjeportene til flere av naboene. Min mor lusket ut etter mørkets frembrudd med brun beis, (vi bodde i rekkehus hvor alle hadde like garasjer), og skulte udåden så godt hun kunne... Fortsatt god søndag

    SvarSlett
  7. Mykje arbeid med både små barn og kattunger.
    Gamlekatten her har vel snart brukt opp sine ni liv. Dei to heimebuande ungdomane maser om at vi skal ha ny katt når han dauer. Eg håper at katten lever så lenge ungdomane bur heime....eg vil ikkje ha ny. Men det er veeeldig lett å bli sjarmert av desse søte kattungane.
    ( eg har avslutta bloggen. Kanskje kjem det motivasjon igjen, kanskje ikkje...)

    SvarSlett
  8. Hun er umåtelig vakker, iallfall! Som du vet har også mine kattedyr forvoldt skade på både inventar og eier. Skinnsalongen min har kloremerker flere steder, en madrass er vandret heden grunnet urinering/markering - og "noen" kvesser klør på dørlistene. Og rasekatten, han biter. Stort sett meg. Men jeg ville aldri vært dem foruten :-) Bergljot

    SvarSlett
  9. Så utrolig søt den er!

    SvarSlett
  10. Hun har jo utseende med seg, så dere får vel tåle rampestreker... Broren hennes er eksemplarisk rolig og grei, bare for å si det;)

    SvarSlett
  11. Jeg husker da vi fikk katten vår- jeg ble fullstendig overrumplet over alt den klarte å stelle i stand- og på så kort tid!? Kattekreket var jo i alle rom på samme tid!? Nå er den en (stort sett)slapp sak på snart 9 år, og det meste foregår i et langt mer bedagelig og forutsigbart tempo..... og vi lurer selvsagt nå på å skaffe oss en katt til.. sånn bare for å få opp tempoet litt igjen! For herlighet hvor skjønn de er, kattunger- og ikke minst sjarmøren deres. For et blikk! Man tåler litt da... Men uansett: Lykke til fremover ;)

    SvarSlett
  12. Jeg flyttet bort alt jeg var redd for skulle knuse eller at ungen skulle få i hodet eller skade seg på på annet vis. Ut med nipset, det er en gyllen anledning! Og så blir det så koselig å ta det frem igjen (eller gi bort) en dag når katten blir mer sedat. For det blir den!

    Veldig søt altså!

    SvarSlett
  13. Jeg har fått meg en liten, malende sak med klør jeg også.
    Men min er en ute-katt. Iallefall er det det jeg forsøker å fortelle den.
    Den er nå iallefall ute om natten. Han har jo tross alt en diger låve å boltre seg på.
    Men sofaen min er klorestativ allikevel.....
    Lykke til med "pelsdotten", jeg koser meg med min.

    SvarSlett
  14. Sånn er det her også! Og vi hadde heller ikke helt tenkt på at vi fikk en baby/smårolling i huset. Men det er veldig koselig!

    SvarSlett
  15. Prøv å spray "Play spray" der hvor du vil pusen skal klore og leke. Feks. på klorebrettet
    http://www.gratisannonsernorge.com/ads/play-spray-til-katten

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...