Forelska i Finn

Jeg er forelska! Jeg er forelska i artige Finn. Finn.no er mitt nye "hang out place". For et underholdende sted!

Det er utrolig mye rart som gis bort. Og når det er "gis bort" så er det ikke så nøye med presentasjonen.


Hva sier du for eksempel om denne haugen som annonseres som "kvalitetssofa"?

Og man kan jo lure på om denne gratis stolen har en usjarmerende mensflekk i setet siden eieren ikke har brydd seg med å sette den riktig vei før bildet ble tatt.

Og det kan være litt vanskelig å se hvordan dette tv-bordet egentlig ser ut. Men det kan jo være en artig geskjeft å sette det sammen og få svaret.

Finn er stedet hvor du kan finne folk med de samme interessene som deg selv, for eksempel andre som sparer på fjonge kniver kjøpt i fylla på ferietur. Men som nå er kommet til fornuft.

Eller andre som sparer, eller sparte kanskje, på gamle tåteflasker. Disse kan neppe brukes, så må vel antas å skulle fungere som pynt?

Trenger du skjerming mot naboen? No problem, på Finn kan du få en hekk helt gratis.

Eller ved til vinteren. Den vil varme deg to ganger for først må du hugge dette ikke så beskjedne treet. Men det er altså gratis.

Det er selvfølgelig mye flott å finne også og om du er innpå flere ganger om dagen og står parat med varebil så kan du gjøre noen virkelige kupp.

Som dette hagebordet med seks stoler. Sånne godbiter går raskt selvfølgelig, men den heldige kan være deg. Ikke meg denne gangen.

Jeg simpelthen elsker Finn.no. Ikke bare har jeg huka til meg én gratis godbit, som jeg sikkert kommer til å vise en annen vakker dag, men jeg har blitt kvitt masse fra boden. 

I dag la jeg ut fire ulike annonser under "Foreldre og barn", det var leker, bøker, barnemøbler med mer, og herremin som det kima og plinga i telefonen. Notat til meg selv: Ikke legg ut annonse og så ta en biltur, veldig stress. Etter en time var alt gitt bort og nesten alt henta! Og jeg gleder meg ikke bare over bedre plass i boden, men også veldig over at ting kan komme til nytte andre steder enn hos oss. Trollets sprinkelseng skal for eksempel reise helt til Ghana!

Bruker du finn.no? Har du fått tak i noen godsaker gratis eller billig?

Ha en fin lørdag, jeg skal i førtiårslag og om jeg er i form i morra så skal jeg vise noe kult jeg har laga til jubilanten. Det vil si, om jeg rekker det innimellom kostymekonstruksjonen.  Mandag morgen skal en hvit hest med sorte prikker galoppere til skolen.

Elisabeth 

Tryllestav søkes

Fredag ettermiddag:

-Mamma, på mandag må jeg ha med kostyme på skolen.


-Kostyme?


-Ja, vi skal øve til sommeravslutninga med kostymer.


-Jaha, hva slags kostyme skal du ha da?


-Jeg skal være hest!


-HEST?


-Ja!

-Men det er jo ikke så lett å bare trylle fram et hestekostyme *lettere stressa mor*

-Jo, vi kan jo bare kjøpe.


-KJØPE!!!? Det er ikke bare å kjøpe sånt, man får ikke tak i hestekostyme i enhver butikk og dessuten koster sånt mye penger og du skal bare bruke det en gang! *stressa og oppgitt mor*. Vi har masse vi skal gjøre i helga og vi skal bort og nei......Vi får ta en sort bukse og genser og så får vi finne ett eller annet som kan funke som hale...


-Jammen mamma, jeg skal være Pippis hest og den er hvit med svarte prikker......

Dagens oppdagelse #35

Om du i dag tilfeldigvis hadde booka deg inn på samme hotell som en ung, populær fløtepus, kunne du bare stikke hodet ut av vinduet og få tusenvis av fjortisjenter til å skriiiiiiiike.

Hviiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin

Baby baby baby

Justiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin!

Hysteri

Dette hysteriet kan ikke være sunt. Småpiker som står i timevis utenfor et hotell i håp om å få et glimt av en glatt kjekkas. Småpiker som sitter gråtende på gata så "I ♥ JB"-sminka i fjeset renner.

Veldig fascinerende. Men ikke sunt.

Elisabeth

Da Europa var lite og Grand Prix stort

Var du en av de som benka seg foran tv-skjermen lørdag? Kanskje led du deg gjennom den uendelige lange Grand Prix-sendinga fra Baku. Samtidig som du stilte deg selv spørsmålet "hvorfor ser jeg egentlig på dette?".

Eller du satt sammen med en lystig gjeng med artig påkledning og nykvesset blyant for å gi dine stemmer på det egenproduserte stemmeskjemaet. Og ga stemmer for både kjoler, frisyrer og en smule sangprestasjon.

Eller du leste en bok, rydda i garasjen, matet fiskene eller vaska håret.

Jeg er en av de som har elska Grand Prix (ja, jeg veit det egentlig skal hete Eurovision Song Contest, men en gammel hund er vanskelig å avvenne). Jeg har vokst opp med Grand Prix, med spenning, underholdning, glitter og stas. En flaske eplemost og Moderns hjemmelaga risboller, på gulvet foran skjermen. Det var tjukk-tv på den tida.

Det var da Europa var mindre og showet kunne gjennomføres på kun en kveld.

Senere ble det pizza, øl og stemmesedler og høylytte diskusjoner om kjoler, frisyrer og prestasjon. Jo kortere kjole, jo flere poeng fra de mannlige seerne. 1996 i Oslo var et artig år med Gena G i sin korte, dristige gullkjole. Vi var så uskyldige da, i 1996. Nå hadde vel den kjolen blitt klassifisert som fotsid.

Dristig anno 1996

Men akk, nå er Europa blitt for stort. Det er ikke moro, det er ikke underholdning, det er mer bakgrunnslyd til facebook, Rumble, Instagran og Wordfeud. Borte er lystig vennegjeng og stemmeskjemaer. Det er ikke så nøye hvem som vinner eller hvordan Norge gjør det. Jeg tar meg selv i å tenke "håper Norge ikke vinner", orker ikke at det kostbare sirkuset skal komme til vårt hjørne av Europa. Sukk, nok et aldringstegn muligens. Snart sitter jeg vel og rugger i en stol og ikke tåler "sånt bråk" og kan ikke fatte hvorfor jeg digga Vest-Tysklands bidrag fra 1979.

Mens jeg mimrer tilbake til da Europa var lite og Grand Prix stort.

Elisabeth, som sikkert ser på neste år også i håp om at MGP-fryden skal vende tilbake

PS. Til dere som mener vi bør slutte å sende kenyanere, russere og iranere som Norges bidrag, kanskje vi skulle børsta støv av han samen fra 1980? Det hadde vært mer humor enn bestemødrene fra Russland.

Repriseshopping

Man tråler kjedebutikkene på jakt etter vårjakke. En jakke man har tenkt skulle være lys beige.

Man finner ikke lys beige jakke, men man finner en grønn en.

Og man tenker ja, den var jo fin, en grønn jakke kan være kjekt å ha.

Sjenert moteblogger

Man kjøper grønn jakke.

Og når man kommer hjem oppdager man at man har tenkt den samme kjekke tanken før.

Seks ganger før......


Og vi teller ikke antall sorte sandaler man har.....


Elisabeth

Oppskrift på glade sommerbarn

1 del sol 

+

1 del varme

+

1 vannslange

= GLADE BARN!

Noe endres aldri, enkelte leker er akkurat den samme som for 30 år sida. 

Fin lørdag!

Elisabeth

Gravplasser og minnesmerker

Noen trenger en gravplass å gå til. Et sted for å minnes de døde. Et sted hvor man fortsatt kan snakke med den døde, dele historier fra hverdagen, fortelle siste nytt fra familien. For noen er det eneste rette å stelle en grav, plante blomster og tenne lys for å vise respekt og hedre.

Jeg er ikke sånn. Min sorg blir ikke annerledes, jeg minnes ikke den døde på en annen måte om jeg gjør det ved en gravsten.

Noen synes det er rart at det kan gå år mellom hver gang jeg besøker faren min sin grav. Ja noen mener det er en skam. Vel, jeg betaler Oslo kommune for å luke, plante og vanne. Så den skammen er i så fall ikke synlig på den måten. Det finnes ingen synlig ustelt grav som kan irritere den andre sorten mennesker, de som har det i seg å jevnlig besøke sine døde familiemedlemmers graver.

Jeg trenger ikke en grav for å minnes pappa, jeg kan tenke på ham i helt andre sammenhenger. Sånn av og til. Akkurat når det måtte passe, akkurat så lenge jeg selv ønsker. Jeg trenger ikke finne en ledig ettermiddag, svinge innom hagesenteret og deretter kjøre til gravlunden. Jeg kan steke ribbe og pynte bordet i ro og mak på julaften og andre merkedager hvor det visstnok er tradisjon å besøke gravplasser.

Ikke bare derfor var det helt uaktuelt å gravlegge Aurorapusen i hagen da vi måtte ta livet av henne for noen uker sida. Å gravlegge kjæledyr i hagen er ikke min stil. Hvorfor skulle vi betale en tusenlapp ekstra for separat kremering for å få en urne som skulle graves ned utafor huset?

Åtteåringen ønsket dette. Kanskje var vi voksne egoistiske og lite fintfølende da vi unnlot å fortelle at det faktisk var mulig å få asken etter  Aurora etter at hun ble brent. Vel, vi hadde nok med å forklare dette med kremering i seg selv. At både dyr og mennesker brennes etter sin død. Vi hadde ikke behov for å se resultatet av det, syntes vi. Altså i tillegg til at jeg synes det er litt koko med nedgravde dyr under plena.

Men et minnesmerke kan vi ha. Åtteåringen fikk velge stauder. Valget falt på Bakkestjerne, for den som måtte være opptatt av sånt.  Den ser litt ut som en blå variant av Løvetann og sånn sett vil den skli rett i inn i miljøet her. Og så fikk en fin stor stein markere at her bor det folk som savner og tenker på pusekatten sin.

Vi plantet, Trollet satte ned steinen, vi snakka om at her likte Aurora å sole seg.  At vi savna den gode pelsen hennes. Og så gråt vi en skvett igjen. Men særlig høytidelig var det ikke. Og det trengte det absolutt ikke være.

Det ligner en gravplass, jeg innrømmer det. Men det ligger ikke noe aske fra et dødt dyr i jorda. Spørsmålet nå er hvor lenge vi skal savne pelsdotten vår. Er det uklokt å ha slike gravplasser eller minnesmerker? Suller vi oss bare inn og nekter å gi slipp på savnet etter dyret vårt?

Jeg veit ikke. Jeg håper bare at den blå løvetannvarianten vil blomstre, at de har et snev av overlevelsesgenet til sin gule søster, for det ville være veldig trist om de ikke gjorde det. Og vi kan ikke skylde på Oslo kommunes gravstellhjelp heller.

Hvor jeg vil hen med dette innlegget? Aner ikke. Kanskje høre hva du mener om gravplasser, minnesmerker, kremering eller blomster?


Jo, en ting til, jeg synes det er skammelig når det blir krangling om plassering ut av noens gode tanke og idé om å hedre noen med et minnesmerke. Skammelig!

Elisabeth

Dustete trappevideo

Jeg påsto i forrige innlegg at jeg spretter oppover trappene. Noen stilte seg tvilende til det.

Ok, det er kanskje ikke sånn haresprett oppover etasjene, men jeg kliver i alle fall, to og to trinn av gangen...Og jeg føler jeg spretter i mine nye polkadots Converse. Takk for komplimenter for de, forresten.

Elin mente jeg burde filmet spretten. Hallo, det ville sett temmelig dust ut...

Så da gjorde jeg det. Filma trappespretten.....eller klivene, da.

Temmelig dustete.

Temmelig intetsigende.

Hva fikk vi ut av dette prosjektet? Svært lite. Kanskje bortsett fra at jeg rent teknisk klarte å publisere en filmsnutt for første gang.

Hey, kanskje videoblogging er min nye greie, hva tror du?

Takk for oppmerksomheten.

Elisabeth

PS. For å veie opp for denne svadaen kommer det et svært alvorlig innlegg neste gang, seriøst.

Dagens oppdagelse #34

Til min store overraskelse fant jeg barnslig glede i å kunne sprette oppover trappene på jobben i lette sko.

Ah, deilig å være kvitt tunge vinterstøvler.

Ønsker alle en god sprett i varmen.

Elisabeth

Ingen vin....

Hvordan lørdagskvelden gikk etter at mine forventninger ble skrudd i været?


Vel, jeg ble ikke servert vin ..

Og det vil vi kvinner ha først, i følge dagens utgave av Dagbladet....

Elisabeth

Store forventninger til kvelden

Mannen leser seg opp.... og mine forventninger bygges opp.

God lørdagskveld!

Elisabeth

PS. Funderte på om etiketten "hverdag" var riktigst...evt. "fest"....

Den grønne hekken har blitt turkis

Neida neida, det har ikke klikka for meg. Jeg har ikke spraya thujaen med blå konditorfarge.

Jeg har sydd enda en "grøn hæk" kjole, den tredje i rekken.

Grøn hæk 3

Denne gangen til en blåøyd lita jente på Hedmarken.

Det ble altså litt mer innslag av turkis denne gangen.

Stoffet i ermene får jeg ikke tak i mer av så da supplerte jeg med noen prikker, unnskyld polkadots, nederst.

Grøn hæk nr 3 og 1

Jeg er ikke en sydame klar for ethvert oppdrag, men smisk og ros er jeg svak for. Så da Vibeke (Mammas Hus) sendte meg en mail og spurte veldig pent, sånn pretty pleeeeeeeeeeeeeease, så sa jeg ja.

For det er utrolig gøy og veldig veldig stas når jeg får så hyggelige og positive tilbakemeldinger om en som vil ha på seg kjolen med en gang. Det betyr mye for meg at både bestiller og mottaker, mor og datter, blir fornøyde.

Vibeke unnskylder bildekvaliteten i sitt innlegg. Hm, hva skal jeg si om mine? Vel, det var ikke akkurat dagslys da kjolen ble ferdig og kunne fotograferes for å si det sånn....

Vibekes innlegg og tilbakemelding gjorde dette til en FIN FREDAG! 


Elisabeth