Tanker fra sykroken - Purrenett

Jeg og symaskina holder på vennskapet. Jeg påstår ikke vi er perlevenner, men vi har et sånt greit vennskap hvor vi vet hva vi forventer av hverandre.

Maskina forventer at jeg skal træ tråden riktig, behandle pedalen med ømhet og mate den med stoff den orker å gjennombore med nåla si. Jeg forventer at maskina skal male, ikke brumme, sy jevnt og generelt oppføre seg. Vennskapet ble satt på sin prøve da sømmen hoppa og dansa og underspolen hikka. Og jeg tenkte f....skal du være vrang nå, er vennskapet brått over. Heldigvis viste deg seg at jeg hadde trædd tråden feil og maskina ville bare si i fra at jeg ikke levde opp til forventningene og det gjorde den altså med denne hikkinga. Trå ble trædd riktig og vennskapet gjenoppretta.

Av et rødt stoff, egentlig en gardin, rappa fra Moderns stofflager, har jeg sydd dette nettet. Siden stoffet var nokså tykt, droppa jeg foret.

For å understreke funksjonen burde det ha stukket en purre eller en fristende fransk baguette opp av handlenettet, det hadde gjort bildet hakket mer spennende. Men siden vi kun hadde en kort bunt med vårløk i huset, ble ingen matvarer benytta som rekvisita.

For nettet ble mye høyere en jeg hadde tenkt. Åsaken til det var at jeg ikke tenkte hardt nok da jeg klippa ut og sydde hankene. Jeg tenkte ikke på at de måtte være mye lenger enn det som skulle fungere som hanker, siden de ikke bare skulle puttes innunder nedbretten, men deretter også brettes opp igjen. Man vil jo gjerne ha hankene vendt oppover på et nett, veldig upraktisk med handlenett hvor hankene ligger nede i posen, ikke sant? Løsningen ble å gjøre nedbretten kortere og dermed ble selve nettet høyt, eller dypt da. Et praktisk nett om du skal ha med deg purre og lang baguette, uten fare for at slike lange staker skal tippe over kanten.

Ja, sying innebærer mye tenking. Det er i grunnen mye mer tenking enn sying involvert. Sånn ca. 50 prosent tenking, 30 prosent måling, 10 prosent klipping og kun 10 prosent med faktisk sømarbeid. Den der tenkinga er slitsomt for en amatør som meg, som prøver seg fram uten mønster og veiledning. Bare det å tenke seg fram til disse hankene og passe på at sømmen der kom på baksiden av nettet....puh.

Men det er vel sånn man lærer. Learning by doing. Om jeg får lyst til å sy flere sånne handlenett så vet jeg at jeg må legge til mer på hankene om jeg vil ha dypere nedbrett, eventuelt beregne kortere nedbrett fra starten av.

Dette stoffet var fint å sy i og jeg har mye av det, over to gardinfag til.  Dessuten var det praktisk med noen brede striper å måle etter. Nokså avslørende om det blir skevt også, hm. Nå har jeg veldig lyst til å prøve å sy en brødpose. Men jeg har ikke tenkt ferdig hvordan det må gjøres. Dessuten må en slik brødpose ha fór, altså enda mer tenking. Godt jeg har fylt opp medisinskapet med hodepinetabletter.

Elisabeth, tenkende i søm