Bilferieantrekk

Vi skal på bilferie i sommer. Og skal man på bilferie, så skal man på bilferie.....

Klart man må ha antrekket, eller outfiten, i orden. 

Helt naturlig å sy seg en kjole med biler!

Jeg burde selvfølgelig slengt meg på panseret, men siden dette var en tilfeldig valgt bil på en parkeringsplass så nøyde jeg meg med å "pose" litt sånn dramatisk lent mot siden av bilen i stedet. Veldig feigt, I know!

(Det er i grunnen greit å se bilder av seg selv, ikke visste jeg at denne bh-en pusher litt feil og gir meg runde, snåle pupper. Nå veit jeg det og kan forkaste den. Overse det, se heller på syprosjektet.)

Jeg ble veldig fornøyd med kjolen. Det er vel lov å si? Til og med vår nevø på 12 bemerka kjolen i gårsdagens familieselskap.

Jada, har juksa litt. Overdelen er en kjøpt t-skjorte. Hvorfor skal man bale med å sy en ensfarga t-skjorte når man kan finne en på et tilbudsstativ i butikken. Den valgte i riktig i farge var riktignok ikke på salg, men den kunne vært...


Bilstoffet er fra Stoff og Stil. Gleder meg til å treffe på noen matchende smågutter.

Det føltes en smule vilt og galt å klippe i en hel fersk og ubrukt t-skjorte, men jeg kom fort over det. Akkurat som jeg har kommet over jersey-skrekken min. Ihvertfall nesten. Jeg har ikke vært så glad i jersey, men etter dette vellykka prosjektet så er angsten en mil mindre.

For å sprite opp litt sydde jeg inn to stropper i sidene og trædde inn et rødt silkebånd som knytes i ryggen.

Niåringen har ingen søsken hun kan matche antrekk med, så da blir det å stå i stil med mora si, da. Hun syntes (selvfølgelig) at kjolen min var kul og ville (selvfølgelig) ha noe i samme stoff.

Noe av den avklippede delen av t-skjorta ble ribb og nesten vips, så hadde Trollet bilferienatrekk hun også.

Siden Trollet har stukket av på hytta med bestemor og bestefar blir det ingen bilpanser-posering der heller. Enda hun definitivt hadde kommet seg opp på det panseret på en adskillig mer elegant måte enn mora si, om hun hadde prøvd.

Ok, mor og datter klare for bilferie. Mon tro hva Mannen sier til t-skjorte i samme stoff.....?


Elisabeth, bilferieklar

Når skifter et ord mening?

Tenk deg at det du kaller appelsin, det du alltid har kalt appelsin, plutselig blir kalt eple av andre.

Tenk deg hvor overraska du blir når du tror du takker nei til eple i skiløypa og så oppdager at de andre lystig skreller den tradisjonelle, oransje frukten. Blir du forvirra? Blir du usikker? Må du tilpasse deg og bytte om på hva du kaller fruktene fordi "alle andre" har gjort det?

Når skifter et ord mening? Når mange nok støtter den nye meningen med ordet?

Ta ordet forfordele, for eksempel. Kanskje ikke et ord som vi bruker så mye i dagligtalen, men om du i et arveoppgjør får beskjed av advokaten at du er forfordelt så tenker du sikkert at du har græbba til deg mer verdier enn de andre arvtakerne. Det har du ikke. Tvert i mot har du fått mindre enn de andre.

Problemet med ord som forfordele er at det høres positivt ut. I Bokmålsordboka forklares  forfordele med "gi en mindre enn det en har krav på; behandle noen dårligere enn" , men veldig ofte brukes ordet som noe positivt. Også i pressen hvor for eksempel den svake økonomiske situasjonen en bedrift er kommet i, forklares med at "ledelsen ble forfordelt med høyere bonus". Man tenker jo lett da at ledelsen har vært grådig, ikke gått ned i lønn for å beholde arbeidsplassene. Helt naturlig å trekke den konklusjonen. Men det er jo ikke riktig.

Om du foretar en rask spørrerunde på Karl Johan, tipper jeg at så mange som oppimot 90% vil støtte forklaringen nr. 2 av ordet. Så når skifter et ord mening? Når mange nok har en annen oppfatning enn den opprinnelige, riktige? 

Appelsin eller eple?

Et annet ord er bakdel. Bakdel for meg er rumpe, stuss, stjært, baken, rævva. Altså det nedenfor ryggen som du sitter på. Absolutt en nyttig sak, overhodet ikke en ulempe å ha en slik en. Men sakte, men sikkert har bakdel nå blitt ensbetydende med ulempe. Fordeler og bakdeler. Det heter da ikke det? Det heter vel fortsatt fordeler og ulemper? Jeg mistenker at noen begynte å si fordeler og bakdeler som en vittighet, sånn som jeg kan finne på å si kahytt og gevær i stedet for hytt og vær. Og så syntes flere og flere at fordeler og bakdeler var vittig og tok det i bruk og vips en generasjon senere tror folk at det faktisk heter fordeler og bakdeler.

Så da heter det altså det da, eller? Skal man resignere og begynne å kalle appelsin for eple også?

Jeg er redd man må det. Man vil jo bli forstått.

Men på veien dit skal jeg snurpe og protestere.....litt.


Elisabeth, språkpoliti

Bilde av eple appelsin lånt fra spar.no.

Kjole på 1 - 2 - 3

Kjole på en 1, 2, 3..........måneder...

Sukk. Enkelte syprosjekter blir av uviss grunn langvarige. Kanskje fordi man mangler stoff. Kanskje fordi de er kompliserte. Kanskje fordi symaskina må på service. Kanskje fordi man gjør feil og må ta opp. Kanskje fordi man er lat. I alle fall fordi man prioriterer noe annet. Og ikke har man noen unnskyldning for den prioriteringa. -Det blei bare sånn.

Men sånn blei det. Og sånn blei DEN - kjolen. Til slutt.

Litt utradisjonelle farger til ei lita jente kanskje, men jeg synes den ble tøff.

Mottaker ble også fornøyd og tok den på med en gang!


Så når man har brukt tre måneder på å få sydd en barnekjole, så må man hive seg rundt for å bevise for en selv at man faktisk kan være kvikkere enn det, og sy en kjole til på 1, 2, 3 KVARTER.


Jada, her klippes det på øyemål - uten å ha noen fysisk modell til stede å sette øynene på.

Alltid like spennende med strikk på underspolen. Blir strekken for stram, blir strekken for slapp?

Men kjolen ble ålreit den.

Nevø på fem var tilfeldigvis på besøk under akten. Meeeeget motvillig gikk han med på å prøve kjolen. Tante er redd hun har påført gutten varige mén og traumer som må bearbeides. Stakkars liten.

Og mottaker ble fornøyd også med denne kjolen.

På vranga, man har da ikke tid til å bry seg om sånne bagateller når man skal forte seg ut i sola.

1, 2, 3. Det var det.

Selvtillit og tro på egen gjennomføringskaft gjenopprettet. Puh.

Elisabeth 

Dagens oppdagelse #56

Når man smyger hånda ned i veska, er det fort gjort å ta feil av tampongen og lebepomaden....

Å føre tampongen mot leppene, er flaut.
Ombytte den andre veien, er mer kritisk.....

Smart husmor på sommeravslutning

Når man synes man er litt lur og finner på noe smart, da er man vel forplikta til å blogge om det, er man ikke?

I det minste gjør man det så det lagres i bloggarkivet så man har en sjanse til å finne tilbake til det og komme på å være like smart en annen gang....

Til Trollets sommeravslutning med klassen denne uka skulle alle medbringe noe spiselig. Noe spiselig uten for mye søl og som helst ikke krevde bestikk. Det var da jeg kom på det smarte med å lage porsjonsomeletter.

Ok, jeg har sikkert fanga opp ideen et sted i det store cyberspace, men det var i alle fall ganske smart å komme på det akkurat når man trengte det. Såpass nyskapende er det, at ordboka her stusser på porsjonsomelett, uten at det egentlig trenger bety så mye. Den ordboka er rimelig glad i orddeling...

Skinkebiter, ost og purre (eller noe helt annet) puttes i muffinsformer og toppes med blanding av egg og melk samt en dæsj egna krydder. Antall porsjonsomeletter er omtrent det samme som antall egg du bruker. 

Stekes i ovnen sånn cirka 25 minutter på 200 grader. Følg med! Det er uansett ikke mindre underholdende enn sommerreprisesendingene på tv.

Voila - smarte porsjonsomeletter klar for sosialt arrangement. Jada, de kan fint spises kalde, ja. 

Nå er vel de fleste sommeravslutninger på skole og betalte fritidsaktiviteter over for denne gang, men det kommer tidsnok en anledning hvor man igjen skal bidra til buffet-bordet. Håper jeg husker å lete i bloggarkivet så jeg kan være like smart da.


Elisabeth, beundret husmor på sommeravslutning

Hjerte, smerte, gleder, alt og ingenting, diverse og mer til

På facebook dukker det ustanselig opp bilder av søte valper, roser, tårer og lignende med såkalte visdomsord a la "Carpe Diem", "Lykke er........" "Trykk liker om du har en sønn eller datter du elsker over alt på jord" eller "Om du ikke trykker liker er du uten hjerte" ved et bilde av et lidende barn fra en krigssone.

Jeg kaller sånt for søppel! Jeg kan vel for pokker ha både et bankende hjerte og en god dose empati selv om jeg avstår fra å trykke liker, selv om jeg ikke bukker under for slike trusler!

Da har jeg mer sansen for humorsider. Humor kan også fordekke seriøse temaer. Derfor er jeg fan av blant annet someecards.com

Det er ikke alltid så enkelt å fortelle med ord at man setter pris på vedkommende. Jeg synes i alle fall det høres veldig kleint ut når min egen stemme sier "Jeg liker deg" eller "Du betyr noe for meg". Huff, klamt.

Det viktigste er at man viser det, men man kan fint koste på seg slike hjerte-smerte-ord også.

Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad, er et sabla godt uttrykk. Ja, jeg hadde blitt glad om jeg vant noen millioner i lotto også, men sånn i hverdagen er det stor glede i å glede andre. -Support is my middle name, pleier jeg si når jeg hjelper noen på jobben. Nå er jo support en del av tittelen min også, da. Fint skal det være.

Så bare fordi jeg liker å glede og bare fordi jeg liker å sy, ble disse to gavene overbrakt et søskenpar som snart skal på ferie.

Overraskelsen ble godt mottatt av barn og foreldre - og jeg ble glad!

Heldigvis finnes det flere sånne som meg, som plutselig får en innskytelse om å glede noen med en gave. Gjett om jeg ble glad da denne sto på kontorpulten min en morgen?!

"Takk for at du er den du er". 

Kan det sies på en enklere eller nydeligere måte? Nei, jeg tror ikke det. Jeg, som kan framstå som en kald bitch når det trengs, ble så utrolig rørt og takknemlig og glad. Jeg ble så rørt, takknemlig og glad at jeg felte flere store tårer. De som kjenner meg veit jo at jeg er myk på innsida. Jeg blir bare ikke like rørt av sånne valper og visdomsord på facebook.

Dessuten inneholdt denne gaven en annen gave; Jakten på den gavmilde avsenderen. Pussig, for dagen før hadde jeg tenkt på dette at vi nesten ikke skriver for hånd lenger, at vi ikke kjenner gode venner og kollegers håndskrift. Til og med beskjeder på jobben om å ringe opp noen eller lignende skrives elektronisk nå om dagen. Med kløkt og jakt på skriftprøver lyktes det meg å finne rette kollega. Som selvfølgelig ble glad for at jeg hadde blitt så glad. I tillegg til rørt og blaut i øya.

Den største glede vi kan ha, det er å gjøre andre glad. Tenk på det. Prøv det!

Er du flink til å vise andre hvor mye du verdsetter dem? Jeg skal øve videre på å si ordene høyt. Etterhvert blir det sikkert mindre kleint.

Elisabeth

Stemmerett og nerdete konversasjon

I dag er det hundre år sida norske kvinner fikk stemmerett. Det skulle bare mangle. Jeg hadde nok slitt voldsomt med å leve uten retten til å stemme, uten retten til å bruke stemmen, snakke.

Jeg skal ikke påstå at jeg er dronninga av small-talk, men jeg havner jammen meg oppi noen interessante samtaler i sosiale sammenhenger. Samtaler som kan være nærmest evigvarende.

Noen ganger funderer jeg på om jeg er en nerdemagnet siden jeg ofte finner meg selv omgitt av menn (ja, det er som regel menn) som entusiastisk forteller om utfordringen ved firehjulsdrevne rullestoler eller bassgitarens død i rocken på åttitallet.  Jeg har vel konkludert med at jeg ikke bare trekker til meg nerder, men er en liten nerd selv også. En glad nerd som kan begeistres av sær kunnskap.

Jeg kan ivrig diskutere artige formler i Excel  en times tid eller så. Jeg kan lystig utveksle tips om hurtigtaster slik at jeg nærmest ikke kan vente på å ile hjem og teste ut Shift + F3 og utforske de nye mulighetene det vil gi meg i Word. (Ha, tenker du vil teste ut den også nå, ja.)

Jeg har også en kompis som er like interessert i postnumre som meg og på siste fest testa vi ut hypotesen om at postnummer kan være sexy. Men å hviske "5200 Os", "5500 Haugesund" og "5750 Odda" med hes stemme i øret til hverandre førte mest til fnising og lite yrhet. Vi må nok jobbe litt mer med det konseptet.

Det er de utroligste ting man kan lære noe om. Tenk at jeg for kort tid siden var naivt uvitende om at det finnes noe som heter teigplog og noe som heter vendeplog. Sistnevnte revolusjonerte visst nok landbruket. Jada, jeg skal forklare forskjellen, jeg senser at du sitrer av nysgjerrighet og spenning nå.

En teigplog kaster jorda bare én vei og man må kjøre traktoren tilbake over jordet uvirksom. Med vendeplogen, som betegnende nok kan vendes og dermed kaste jorda både til høyre og venstre, kan du ploge nedover jordet, vende plogen og ploge tilbake igjen. Dobbelt så effektiv, med andre ord.

Nå vet jeg det. Og nå vet du det også. Var ikke det forfriskende kunnskap?

Unyttig, sier du? På ingen måte. På neste fest kan du holde samtalen i gang med å dele denne kunnskapen videre. En kunnskapsstafett!

Vendeplog - bilde lånt fra Lantmannensmaskin.no

Har du spesialkunnskap i noen nerdete emner?

Håper vi isåfall treffes på fest!


Elisabeth, smånerd og nerdemagnet

Noen ganger blir jeg veldig fornøyd

Noen ganger blir jeg veldig fornøyd med det jeg syr.

Som denne veska, gave til en venninne

Nesten helt uten småfeil og skjevheter, ingen som mottaker vil legge merke til i alle fall.

Vanligvis bruker jeg samme stoff på begge sider av skulderremmen, men denne gangen tok jeg jobben med to. Jeg tok meg også bryet med å skifte tråd mange ganger, brukte forskjellig over- og undertråd og våga meg på kontrastfarge i presisjonssømmen rundt stjerneapplikasjonen på fronten og på knappen. Kontrasttråd er som kjent ikke smart om sømmen ikke blir pen.

Det kule stoffet i innerlomma har jeg knuga på lenge, men nå turde jeg å sette saksa i det.

Ekstra gøy å gi bort noe som man har laga sjøl, som man egentlig  kunne tenkt seg å beholde og som bursdagsvenninne blir glad for.

Tror jeg skal sy noen flere gaver nå og finne noen å gi det til så jeg kan få den gleden flere ganger. Noen jeg kjenner fortjener vel en sommergave?


Elisabeth, med symaskina i høygir

Hett i heisen

Vanligvis er det en hjulbeint sak med mørke solbriller som henter posten på kontoret hver ettermiddag. De siste par ukene har vi imidlertid blitt oppgradert til å bli sørva av en ung kjekk fyr. Jeg har lagt merke til denne unge kjekke og bemerka overfor mine (kvinnelige) kolleger hvor søt en karamell som vikarierer for den mørke hjulbeinte.

I dag skulle jeg tilfeldigvis ned i kjelleren akkurat da den unge kjekke også skulle ned med heisen. (Ja, det var tilfeldig! Heng deg heller ikke opp i at jeg ikke tok trappa i stedet for heisen, akkurat det var ikke like tilfeldig....).

Så sto vi der da, vi to. Den unge kjekke og jeg. I hvert vårt hjørne i heisen. 

Bom! Der stoppa heisen, gitt. På et sted den ikke skulle stoppe. Heisstans, med andre ord.

Alarmknappen viste seg å ikke virke. Heldigvis og tilfeldigvis hadde jeg mobiltelefonen med meg og fikk ringt både alarmsentral og deretter en kollega:

-Hei, det er Elisabeth. Jeg sitter fast i heisen sammen med han unge, kjekke postmannen. Han har ikke skjønt ennå at det er jeg som med vilje har fått heisen til å stoppe.

Flir og rødme fra det andre hjørnet i heisen.

Så sto vi der da. Den unge, kjekke og meg. Oh, fanga i heisen med en ung og kjekk mann (ok, strengt tatt guttunge, sånn rundt tjue). Man vet å verdsette slike goder når man har runda førti.

Mens vi venta på vaktmester'n klekka vi (ok, jeg da) ut en plan B. -Du må åpne en luke i taket, klive opp på heistaket og deretter elegant trekke meg opp til samme sted, foreslo jeg. -Sånn gjør de det på film. 

Jada, den unge kjekke var helt med på den planen.

Minuttene gikk. Fem, ti, femten, tjue....

Det begynte å bli hett og jeg lekte med utformingen av en plan C i hodet.

-Huff, det er varmt her, sa den unge kjekke fra sitt hjørne.

-Ja, vi får begynne å kle av oss, foreslo jeg.

Da gikk heisdøra opp og det runde fjeset til vaktmesteren kom til syne.

Søren!

Elisabeth, som skjerper appetitten ute og spiser hjemme

Fjerna fra testamentet....

Familien er på tur med utvidet antall medlemmer i form av nevø på fem år. Fetter og kusine mater noen sauer.

-Bææææ, sier sauen

-Den der høres ut som tante Elisabeth! Utbryter Nevø (5).

Onkel skrattler.

Tante fnyser og tenker at om denne frekke nevøen hadde stått oppført i testamentet, så hadde han resolutt blitt strøket derfra.

Elisabeth, bææææææææææ