Nød lærer naken kattemor å sy, eller hvordan det var...?

Kattepusen vår er operert. For andre gang. Det som skulle være et enkelt inngrep, sterilisering, ble noe mer. For å gjøre en lang historie kort, det ble infeksjon i såret og det endte med re-operasjon en fredag kveld på veterinærvakta. Det var ikke billig, men enkelte ganger må man bare lukke øya og dra kortet.

Men siden halve feriebudsjettet gikk med på et tidspunkt da mange store, planlagte utgifter står foran oss, er det greit å være en smule kostnadsbevisst framover.

Men det var ikke det som først og fremst førte til at jeg satte meg ved symaskina, det å slippe å betale 150 kroner for enda en "body" til katta. Nei, det var vel først og fremst det at 1) jeg var lei av å vaske den blodtilsølte bodyen nok en gang og hårfønertørke saken mens Mannen overvåka dyret så hu ikke skulle bite av bandasjen, og 2) den bodyen var begynt å bli frynsete i kantene, pluss 3) det var raskere å sy en sjøl enn å fikse hår og ansikt og dra til den dyreklinikken vi ikke er så glade i for tida siden vi delvis bebreider dem for sårinfeksjonen som kosta katta smerte i kroppen og oss i lommeboka.

Her er den originale bodyen fra veterinæren. Inni den, en ikke helt fornøyd katt.

Så altså, jeg slang meg ned ved symaskina, raska fram noe jerseystoff som jeg sikkert hadde en plan med en gang i tida, og satte i gang.

Fort og gæli tråkla jeg sammen denne saken. Ikke brøy jeg meg om hvilken vei mønsteret havna. Ikke brøy jeg meg med å finne den svarte borrelåsen jeg har i en eller annen boks, når den oransje lå lettere tilgjengelig. Men hey, hvem bryr seg om mætsjing på sykehusklær? Resultatet blei jo ikke så umætsjende som jeg frykta. Det var jo bare å velge en oransje snor i halsen, så så jo det hele veldig planlagt ut.

Mannens første reaksjon var -Hadde du borrelås også, sånn liggende? Stakkar, han har visst ingen anelse om hva jeg har i skap og bokser på syloftet. Ja, noen ganger har jo ikke jeg det heller, så....

Den nye, fænsi bodyen ble selvfølgelig mottatt med stor glede av hu som skulle bruke den...

Men etter litt gymnastikk satt tvangstrøya på. ....

....og pusen kunne fortsette å se misfornøyd ut.

Matmora, syersken, var imidlertid veldig fornøyd med seg selv. Både med oppfinnsomhet, utførelse, bruk av tilgjengelig materiale og fordi hun slapp å fikse hår og ansikt for å dra til den upopulære dyreklinikken og betale 150 kroner for et simpelt tøystykke med borrelås.

Jepp.


Elisabeth