Frokostvaner

Huset på Planen har en spørreundersøkelse om frokostvaner på gang, i samarbeid med Quaker.

Det skal svares på to spørsmål:

1. Hvordan er frokostvanene hjemme hos deg? Spiser dere frokost hver dag?
2. Hva er ditt beste tips for en hyggelig hverdagsfrokost?

Innerst i veien spiser vi alle sammen frokost hver dag, men ingen av oss spiser samtidig. Jo, kanskje katta og jeg, forresten.

Vi har innarbeidet raske og effektive hverdagsmorgener. Jeg rekker akkurat en brødskive eller havregrøt og et glass melk mens førsteklassingen svinser litt og gjør alle sine "skal bare" + kler på seg yttertøyet, ofte med en eplebit eller lignende i hånda. Så går vi sammen mot skole og jobb.

Hun spiser frokost på SFO under litt roligere forhold. Da er det som regel yogurt og brødskiver.

Mannen spiser frokost hjemme, men han ligger i heatet etter meg og katta og smører sine skiver etter at jvi andre har forlatt åstedet.

Ingen samlet frokostgjeng hos oss, altså. Det er tilpasning til busstider, skolestart og lønnet arbeidstid som fører til denne uryddige strukturen, men det funker.

Tips til hyggelig hverdagsfrokost? Hm, jeg har det jo hyggelig jeg, selv om jeg bare har selskap av lokalavisa ved frokostbordet. Føler at fasitsvaret her er "å ha god tid om morgenen slik at hele familien kan nyte en sunn og god frokost sammen". Jeg tror heller svaret herfra må bli "få i seg noe som gir en energi til å starte dagen."

Hva er dine frokostvaner?

Elisabeth

Bildet er lånt av Huset på Planen

Min første leilighet

I lunsjen på torsdag snakket vi om interiør og valg av farger. Jeg fortalte om min første leilighet hvor jeg bodde fra 1992 til 1998. Der malte jeg nemlig i gult på soverommet, knall blått på kjøkkenet og knall grønt i gangen. Ingen som hadde hørt om hvit minimalisme på den tida.

Etter lunsjen fikk jeg en innskytelse og søkte på Finn om det var noen leiligheter av samme sort som min gamle eller noen leiligheter i nærheten som var til salgs.

Hva fant jeg? Jo, akkurat min leilighet var til salgs! Må ha vært min sjette sans eller noe som fikk meg til å sjekke Finn angående dette akkurat nå.

Ikke mye farger igjen her, nei. Se for deg 16 flere møbler i denne stua, blomstrete gardiner, furuhyller samt ølflasker og fylte askebegre på det luta salongbordet og en gjeng unge mennesker i heftig EU-diskusjon.

Badet skjønner jeg godt det ble gjort noe med for det var semmert. Vi arva etter tidligere eier turkisgrønne fliser og en spraglete, mørk tapet med "gullflekker". Radiatoren hadde de prøvd å gjøre stilig med gullmaling! Gulvet hadde lysegrønne mosaikkfliser. Rundt sluket var noen løse og kunne avsløre hvite og svarte fliser under mosaikken. Tapeten fikk et par strøk hvitmaling av oss, men resten forble som det var. Med andre ord passe shabby og veldig lite chic. Ingen hadde hørt om shabby chic på den tida heller forresten.

Kjøkkenet gjorde vi litt mer med. Der rev vi ned fliser og murveggen fulgte med, gitt. Bygget var fra rett før krigen og de hadde vært rause med sanda da de murte. Da var det bare å mure opp vegg og prøve å få det bra nok til at nye fliser ville sitte. Våre hvite kjøkkenfliser ser ut til å være det eneste som er igjen fra vår tid i denne leiligheten.

Under oppussing i 1993, legg merke til den tapeten og de mørkebrune skapdørene. Den gule kaffekanna man kan skimte øverst til høyre hadde vel vært retro-hot igjen nå.

Ferdig oppusset kjøkken. Vi var veldig fornøyde. Legg merke til det matchende blå silkebåndet som er trædd inn i blondekappa i vinduet - hey, hey, vi snakker gjennomført.

Anno 2010, flisene er de samme.

Denne leiligheten betalte jeg 135.000 for i 92. Ja, du leste riktig, etthundreogtrettifemtusen norske kroner cash kontant. Seks år senere solgte vi for 465' eller noe. Nå er prisen nesten 1,5 mill + fellesgjeld.

Jeg mener ikke å ødelegge for selgeren, men det med optimal planløsning.....Joda, man skriver vel helst ikke "gjort det beste ut av det"? I følge annonsen er det "romslig soverom" og det kan hende det om man kun ønsker å ha en liten dukkeseng der. Vi kunne akkurat gå rundt vår seng på to sider. Leiligheten har lagt på seg også, den var 39 m2 da vi bodde der, nå 40. Det er sikkert riktig. Og jeg som har skrytt på meg å bo to voksne og en katt "på noen og tredve kvadrat".

Men for all del. Dette var en kjempefin leilighet da vi var unge og hadde færre regninger enn nå. Vi trivdes veldig godt, det var sentralt og praktisk med kolonial i første etasje. Etter hvert ønsket vi oss større plass og det var himmelsk å flytte til 65m2 og en hageflekk.

Å, dette vekket minner. Det var den herlige tida i begynnelsen av tjueåra, uten så mange forpliktelser og bekymringer. Vi hadde arvemøbler i alle slags farger og materialer. Vi levde på spagetti og traff venner hver dag og kunne sove så lenge vi ville hver lørdag og søndag.


Hmmmm. ☺

Hele annonsen kan du se her.

♠ Elisabeth

Bilder fra finn.no og egne fra før digitalkamerats tid.

Ugh, ugh, uggly Uggs

Det er mye mellom himmel og jord jeg ikke forstår meg på. En ting jeg overhodet ikke skjønner er Uggs.
Beklager om jeg tråkker på noen semska tær nå, men Uggs storhetstid er muligens på hell i moteverdenen så jeg tar sjansen.

Bilde fra miniugg.com

Jeg vet det er et aldringstegn når man velger komfort fremfor utseende ved skovalg, og der er jeg. Likevel er det første som slår meg at Uggs er jo ikke pent! Om du har brede andeføtter er nok Uggs en befrielse, men for resten av oss er det da ikke nødvendig med så brede, runde skotupper? De kan kanskje være søte på småbarn, men ikke på voksne kvinner..Dessuten har jeg sett mange par på gata hvor de liksom har seget ut bak, som en liten bulk. Det hjelper ikke særlig på det estetiske inntrykket.

En annen ting er prisen. De er da ufattelig dyre! Over 2000 kroner, har jeg sett.

Bilde fra greatgreenshoes.com

Disse i strikket utgave er jammen meg de morsomste. De kan umulig være noe særlig på slapseføre eller under snøsmeltinga? Men så brukes disse uggsa gjennom hele året. Sommerkjole og Uggs, det er snodig, det. Jeg bryr meg fint lite om noen smekre berter i Hollywood tusler rundt med disse på solfylt shopping, forresten. 

Jeg roper ikke høyt, bare undrer litt. Selv har jeg to par Crocs, som vel er litt i samme kategori: Stygge, men komfortable.

Ja, ja..tilbake til gyngestolen og heklearbeidet - hvor er brillene mine? Å, ja, jeg hadde de på hodet. Nå skal det bli godt med kamferdrops, må bare finne tennene også. Knirk knirk.

☺ Elisabeth

Hva er størst?

Er det Erna som sier dette om Sivs attributter?

☺ Elisabeth

Kilde: Dagens VG

Skal gå og legge meg, men først skal jeg bare...

..titte innom bloggen. -Å, en hyggelig kommentar fra en hittil ukjent blogger. Ny blogg må sjekkes ut. -Oj, så nydelige bilder, det må kommenteres. Man blar videre og finner flere underholdende innlegg.

Hva ligger på bloggrollen her, da? Flere spennende, nye blogger, som igjen leder deg til nye blogger og flere kommentarer som skrives. Se her, ja. En som lager nydelige smykker og en som bygger hus og enda en til som pusser opp kjøkkenet - spennende!

Klikk, klikk, klikk. Oj, er klokka SÅ mye? Ok, bare innom egen blogg en siste gang før stengetid. -Næmmen, enda en ny kommentar, inn på ny blogg og titte rundt. -Det var jammen en flott sofa, har hun sydd de gardinene selv? Liste over bokanbefalinger, mye nyttig å ta innover seg. Hva ligger på denne bloggrollen da.....

Og så var vi i gang igjen og det ble nok en sen kveld.

Noen som kjenner seg igjen?

/Elisabeth

Grønn st.Patrick's day

I dag er det visst St.Patrick's day. Det betyr ingenting for meg egentlig, men jeg har fått med meg at dagen står i fargen GRØNN.

Det betyr en gylden anledning for meg å vise fram min herlige Stjerneteller-kjole designet av Ellen med bloggen EllenSand Design.

Amatørbilde tatt med selvutløser. Hopp og sprett i stua med hverdagsrotet vårt.

Da Ellen presenterte denne kjolen på bloggen sin for en stund siden følte jeg at denne kjolen, den måtte jeg ha. Jeg var på vei til fjells - uten bredbånd og måtte handle raskt. Jeg kunne ikke risikere at noen kom meg i forkjøpet og snappa godbiten foran nesa på meg.

Et bilde til i hopp og sprett amatørserien

Jeg kasta meg over tastaturen og sparte Ellen for arbeidet med å legge ut kjolen for salg på nettet.

Mer profft bilde tatt av Ellen, gjengitt med tillatelse

Nå i ettertid koser jeg meg med kommentarene Ellen fikk i dette innlegget. Det snakkes om miiiin kjole!

Happy St.Patrick's day - i grønt!

Elisabeth

Vanneksperiment

Da mor lurte seg til tre narsisser i lotteriet nylig, valgte altså seksåringen denne boka.

Akkurat den begivenheten ble kun raskt nevnt i forrige innlegg, mor var så nyforelska i sine narsisser (kulere navn enn påskeliljer, ihvertfall om en ikke lesper) og glemte helt å vise fram datteras bok. Med dette innlegget håper jeg å gjøre det litt godt igjen. For det er jo en artig bok og fortjener omtale.

Søndag holdt far og datter på med vann inne på kjøkkenet, inspirert av nevnte bok. Herlig å søle med vann, fylle og tømme - alt i eksperimentets tjeneste. De dro fram flasker av ulike størrelser og testa hvilken som inneholdt mest vann. Til og med mors Eva Solo fløtemugge ble involvert, hmfg.

Etter en stund mista den yngste litt interessen og tok noen turnøvelser på kjøkkengulvet i stedet, mens far fortsatte like ivrig med fylling og tømming. Klass og sprut.

Mor ble tilkalt for tidtaking så nå vet jeg at det tar like lang tid å tømme en plastflaske om den holdes på skrå eller rett opp og ned.....kjekt.

Resten av studien vet jeg lite om for jeg fant ingen skriftlig rapport.....

Etter at jeg begynte å blogge har det blitt helt naturlig for seksåringen at mor stikker fram kameraet både her og der, tar bilder av tegningene og skolearbeidet hennes. Mannen derimot rister på hodet, men lar meg holde på. Men det kommer noen syrlige kommentarer, som i går:

-Nå skal jeg inn på musikkbloggen min. (lystig stemme)
-Å, har du oppretta en egen musikkblogg!? (glad og overrasket stemme, musikk er tross alt Mannens store lidenskap)
-Ja, nå skal jeg spre noen sjeldne cd'er utover bordet og ta bilde av dem og så skal jeg blogge om det (sarkastisk stemme)

Ok, det ser kanskje litt snodig ut å dandere plastbokser på kjøkkenbordet for deretter å opptre som en pressefotograf - jeg tar den!

God tirsdagskveld, folkens. I morgen publiseres bilder av meg her - av nyere dato - i farger - i helfigur. ☺

♠ Elisabeth

Rask mat og noe å ha det i

Tenkte jeg skulle dele med de som måtte trenge det, et supertriks for enkel hverdagsmat.

Stuede rotgrønnsaker er lett og raskt å lage og passer dessuten til "alt". Jeg elsker sånn smakk smakk ferdig på en fei, særlig når det er passe sunt i tillegg. Så kan vi spare de selvdyrkede økologiske gulrøttene til lørdag...ehem.

1 pk. frossen lapskausblanding
2 ss margarin
2 ss hvetemel
1 bunt kruspersille (jeg bruker evt. tørka, blir ikke helt det samme, men pytt)
5 dl melk
1 ts salt

Smelt margarin i en kjele og ha i lapskausblandinga. Vend inn mel og persille og ha i melka. La det småkoke under omrøring i 10 minutter. Smak til med salt.

Sleng på tallerkenen ved siden av kjøttboller, fisk, pølser eller lignende.  Voila!

Når vi først er på kjøkkenet passer det å vise mine nye kjerringbokser, altså Tupperware. Jeg har faktisk samla en del de siste 18 åra (herregud, som tida flyr). Masse kjerringpoeng i skapet her, men etter alle disse årene med erfaring er jeg faktisk enig i at det er sant at Tupperware er uslåelig på kvalitet.

Svigermor har bokser som er eldre enn meg og de er fortsatt i bruk. Fargene endrer seg litt fra år til år og hennes oransje var håpløst 70-talls for 10 år sida. Nå er oransje igjen i Tupperwaresortimentet.

Jeg er veldig spent på hvordan den er i bruk den gule boksen bakerst på bildet. Den er nemlig sammenleggbar, som et trekkspill! Trenger minimalt med skapplass - genialt! Den blå er siste utgave av boksene for mikro. Har en som sikkert er nærmere 10 år gammel og den er superduper. Putter midagsrester i boksen og når man skal varme det opp, setter man hele stasen i mikroen etter å ha vippet opp en ventil. På denne nye blå trenger man ikke vippe opp ventilen en gang, den hvite silikonventilen ordner det automatisk.

Som ekstragave fikk jeg denne saken her.
Oppdatert: Ekstragave betyr atlså at jeg ikke har bedt om den, den var en overraskende gave!

Ser ut som en revesaks, men er en liten paibaker....Jeg fatter ikke hvordan jeg har klart meg uten.....

Man skal altså stikke ut deig og legge den nedi formen, fylle med godsaker og klappe sammen revesaksa. Ta-daaa en liten lukket pai eller pirog, vil jeg kalle det.

Dette hendige redskapet minnet meg om mitt aller første Tupperware-party for lenge lenge sida. Da var det en ung liten sak på rundt 20 som demonstrerte en rund plastdings. -Denne er veldig kjekk når jeg lager hamburgere, altså. Jaha, ungpiken, som fortsatt bodde hjemme hos mor og far, kokkelerte både titt og ofte og diska opp med selvlagde hamburgere - særlig! Vel hun fikk ikke solgt den kjekke plastsaken til denne jenta, like gammel, men kanskje med bedre selvinnsikt. Jeg kokkelerte ikke på det nivået, selv om jeg hadde mitt helt egent kjøkken allerede.

Nå må jeg rydde plass i skapet til Tupperwaren min, ha det så lenge!

♠Elisabeth

Rim-moro for 79 kroner

Nå føler jeg at jeg må komme med et mer kulturet innslag, ikke bare forplantning, bæsj og dovaner:

I kassakø på Ark falt mine øyne (spraglete brune, forresten) på denne boka her.

Tre ting fanget min interesse:

1. Pris. 79 kroner er rasende billig, men jeg blir alltid litt skeptisk til tilbudsbøker, at det sier noe om kvaliteten siden de ikke er blitt solgt til ordinær pris.
2. Illustrasjonen var spennende
3. Oversatt og gjendiktet av Erlend Loe, som kan være morsom

Den ble med hjem og vi har ikke angra et sekund. Morsomme rim og flotte illustrasjoner. Både liten og stor morer seg.

Her er vår favoritt:

Jeg har pusset nese nå

i godt og vel en uke

Jeg har en tønne full av snørr

den har jeg tenkt å bruke

Til å tømme ut i bakken

grønn og herlig gørr

Tenk, hvor fint, en sommerdag

å stå på ski i snørr

Flere enn oss som digger denne boka, flere leseranmeldelser finner du HER.


Ok, det ble visst ikke et høykulturelt innlegg likevel, mer gørr herfra.....hmm.
☺ Elisabeth

Mine kollegaers dovaner

Ja, jeg har ingen grunn til å mistenke at mine kollegaer ikke vasker seg, pusser tenna og steller neglene sine, men deres dovaner hadde jeg minimal kjennskap til.

Jeg mener å ha lest at vi har flere bakterier, ja kall det gjerne at vi er skitnere,  i munnen enn bak i stumpen. Nå har jeg ikke giddet å søke etter studier som støtter den teorien og dessuten er slike studier tungt lesestoff. Med mindre f.eks. Dagbladet presenterer saken på førstesida med overskrifter som inneholder minst ett pronomen i fete, store bokstaver. Med noen vekttall statistikk fra BI å lene seg på avslører man fort Dagbladet og deres like når de prøver å gjøre studier mer folkelig forståelig. De har en tendens til å trekke ut og utvide små deler av en større sammenheng.

Men nå skulle det ikke handle om tabloidjournalistikk, men om min egen studie i dovaner. Uten egentlig å ha en hypotese, hang jeg opp en lapp på kontorets jentedo med overskriften "BRUKERUNDERSØKELSE - Legger du papir på do-setet?"

Jeg valgte å begrense utvalget til kvinnelige ansatte (eller kanhende ansatte som går på jentedoen). Grunnen til at samme brukerundersøkelse ikke ble foretatt på guttedoen er to: 1) Antakelig måtte instruksene vært mer grundige. Jeg tenker på at det måtte forklares at man kun skulle svare på papirleggingen i de tilfellene der man faktisk satte seg på setet. Dette igjen kunne føre til, i denne sammenheng unødvendige, diskusjoner om menn faktisk bør sitte og tisse. Dette er vissnok spesielt gunstig for godt voksne menn, og de har vi en del av på jobben. 2) Jeg var mest interessert i vanene til mine kvinnelige kollegaer siden det er de jeg stort sett deler doring med. (Ja, i nødstilfeller bruker jeg guttedoen - men jeg trives ikke like godt der, bare så det er sagt.)

Vi hadde visst trengt litt klarere instrukser på jentesida også. Ett ja-svar er gitt med kommentaren "Kommer an på hvor". Jeg har derretter gitt tilleggsinformasjonen "HER!". Og jammen er det ikke respondert med et "OK!" senere. Herlig kommunikasjon.

For å få igang folk satte jeg like godt tre kryss med det samme, ett for "ja" og to for "nei", hi hi.

Jeg hadde forventa at noen ville kommentere oppslaget, diskutere det rundt lunsjbordet, spørre hvem som hadde hengt det opp og til slutt peke på meg. Det er i grunnen kun jeg som kunne finne på noe sånt. Men nei, oppslaget hang oppe i over en hel uke uten at jeg fanget opp noen diskusjon eller kommentar. Jeg konkluderer med at folk trodde dette faktisk var en seriøs undersøkelse fra HMS-ansvarlig. Oppslaget kom tilfeldigvis opp samtidig som vi fikk innkalling til årets bedriftshelsesjekk også..

Flere av mine kollegaer har helsefaglig bakgrunn og er over gjennomsnittet opptatt av hygiene. Vi er derfor alle indoktrinert med nødvendigheten av håndvask. En god ting har forresten denne svineinfluensapandemien ført med seg, fokuset på håndhygiene som den viktigste faktoren for å hindre smitte. Vet du forresten hvor på hendene vi vasker oss minst grundig, hvor vi glemmer å knukke? Simuler håndvask nå og gjett. Svaret kommer lenger ned.

Så, disse håndvaskfantastene, legger de papir på dosetet? Når man trekker fra mine tre juksekryss er resultatet 0-6 for "nei". Det er jeg faktisk litt overraska over. Statistikeren  konkluderer med at brukerne av kontordoen føler seg hjemme der og oppfører seg på samme måte som på sin hjemmedo, for der er det vel ingen som legger papir på dosetet? Kanskje har mine kollegaer hørt det samme som meg, at man er renere i stumpen enn andre steder på kroppen.

Bare for å ha nevnt det, det om at neste uke undersøker vi tørkevanene, er bare tull. Det er ikke alt vi trenger å vite om hverandre.

Svaret på håndvaskspørsmålet over er forresten høyre tommel (for høyrehendte). Er du enig?

God dotur og husk håndvask!

♠ Elisabeth

God samvittighet og påskestemning for 100 kroner

På vei inn i matbutikken i dag tok vi fem lodd hos noen ungdommer som skulle på tur til Polen, men vant ikke. Mannen følte vi hadde vinnerlykke i dag og mente vi burde ta flere lodd. -Bare vi tar mange nok lodd, vinner vi! Øh, ja, ganske logisk i grunnen.

Så på vei ut av butikken tok vi flere lodd - og vant!

Sekssåringen underholdt handlende folk med en gledesdans og løp til premiebordet. Mor etter, for hun er skikkelig skjip og ville ha et ord med i laget - det var jo tross alt hennes penger. Seksåringens innsats hadde begrenset seg til å trekke lodd og åpne dem. Ja, og så den gledesdansen da.

Der var det sjokoladeegg, kaker og annet godteri, men mor spottet med en gang hva hun ønsket seg: Tre nydelige, påskegule narsisser! Hun følte dette kunne gi beboerne litt god stemning innerst i veien, en oppmuntring mens de fortsatte å spa unna kattemøkk fra terrassen, en gul glede på spisebordet.

Seksåringen derimot hadde sett seg ut en bok om "Spennende eksperimenter". Si meg, får hun ikke nok læring på skolen? Mor prøvde å deale; -Om du velger blomstene, kan du få en annen bok av meg! (Hun hadde nemlig sett noen bøker om jordkloden og sånt til en veldig rimelig penge på bokhandelen.)

De turplanleggende ungdommene hadde med seg en voksen som bisto i denne alvorlige familiedisputten. Og hun visste råd. -Ta begge deler dere! Ohoi, for en løsningsorientert dame!

Så mor og datter gikk derfra, fornøyde begge to.

Narsissene har fått kurv og pynt av selvlaget pompong av påskeserviett.

God lørdagskveld!

☺Elisabeth

Vårmøkk

Mange har lengtet lenge etter våren og nå som snøsmeltinga har begynt, lurer jeg på om det er dette vi har ventet slik på.

Etter som snøen forsvinner mer og mer fra terrasssen innerst i veien, blir det klart at en eller annen katt har brukt stedet som do gjennom vinteren. Så madamen er ute med spade og graver og hakker fram etterlatenskapene. Mens andre hageentusiaster snakker om stiklinger og planlagte rosebed, driver jeg og hakker løs kattebæsj i min hage. Dette er ikke en særlig fornøyelig aktivitet uten at jeg skal gå i detaljer.

Jeg mistenkte den nærmeste naboens katt. En stilig fyr i oransjstripet pels. Dette er hans første vinter og han liker veldig godt å luske rundt hos oss, sitte på trappa vår, trone på gjerdet vårt og pile under trappa.

Vi har et godt forhold til naboen og jeg nærmet meg temaet forsiktig ved å spørre om herremannen har kattedo inne. Det hadde han. Så måtte jeg spørre om fortypen. For hvilket for en katt får vises godt på avføringen og kattepusen som hadde tatt i bruk terrassen vår så ut til å livnære seg på noe som ikke var bra for magen. Naboens katt får godt for. Naboen og jeg måtte le, for det er litt av et tema for naboer,  sånn helt naturlig snakk over hekken, konsistens, lukt og farge på katteavføring. ☺

Vår egen katt, Olme Beist, som ikke er mistenkt i saken, men kun brukes som illustrasjon i dette innlegget

Langs fortau og veier er det hundemøkka som dominerer. Møkk som hvit snø hittil har kamuflert. Nå kommer det til syne og gjør den korte veien mellom hjem, skole og bussholdeplass til en utfordring. Oh, odør! En ting er katter, der er det en vanskelig oppgave for eieren å holde koll på en eventuell tømming på et uegnet sted. Hunder derimot, ærlig talt, skjerpings hundeeiere. Om du ser at kjøteren din tømmer seg i veikanten, plukk det opp for svarte!

Da jeg henta seksåringen på SFO fredag, kunne hun opplyse at "vottene mine lukter tåfis". Og ja, det gjorde de. Det er noe råtten i skolegårdens snø.

Hundebæsj, tåfislukt og skitten snø - er det disse vårtegnene vi har lengtet slik etter? Jeg er veldig glad for at vi har skikkelige årstider i dette landet. Det er bare disse mellomperiodene som ofte er litt vanskelige å like. Så nå gleder jeg meg til dugnadene rundt i nærområdet er i gang og vi kan gå tørrskodd til skolen.

Mer om dovaner i et senere innlegg, menneskelige sådane. Men frykt ikke, det er ikke så ille som det høres ut som.

God fredag!

♠ Elisabeth