torsdag 24. april 2014
Gjerrig på laiksa?
Jeg er ikke gjerrig på "laiksa".
Ser jeg noe som er enten morsomst, spennende, opplysende, utrolig, søtt, sjarmerende eller smart på facebook, så trykker jeg liker. Selvfølgelig gjør jeg det!
Alle liker å få respons. Bare tenk på noe så enkelt som når du trykker på en heis-knapp. Du ønsker at den skal lyse, at den skal gi deg respons. Da veit du at heisen har oppfatta at du ønsker å reise. Om knappen ikke lyser, så kan du bli stående der og undre på om heisen vil komme. Veldig frustrerende.
Så når noen poster noe jeg synes er morsomst, spennende, opplysende, utrolig, søtt, sjarmerende eller smart på facebook, så har jeg en mulighet til å gi denne personen respons.
Det er selvfølgelig helt lovlig å ikke synes noe er morsomst, spennende, opplysende, utrolig, søtt, sjarmerende eller smart. Da skal man heller ikke trykke liker. Å trykke liker på noe man ikke liker er kanskje hakket verre enn å ikke trykke liker på noe man faktisk finner interessant og underholdende.
Det er disse som liker uten å trykke liker som irriterer meg. Jeg kjenner flere av den typen.
Det koster deg sånn cirka en halv kalori å trykke på den liker-knappen. Kan du ikke spandere en halv kalori for å gi en venn en positiv respons? Er det for mye forlangt? Jeg synes ærlig talt ikke det!
For disse menneskene avslører seg. I samtaler avdekkes det at de har sett et innlegg, kanskje ditt, og funnet det interessant nok til å huske det og nevne det på et senere tidspunkt. Kanskje sier de noe sånt som "Ja,det så jeg ha ha, det var skikkelig gøyalt". Hvorfor trykka du ikke liker da, tenker jeg.
Jeg har sågar kommet over folk mens de har sittet humrende og sett på en artig video jeg har lagt ut, altså åpenbart likt, uten å trykke liker.
Jeg har prøvd å spørre disse gjerrige menneskene, men svarene er like gjerrige, altså korte og mangelfulle. Noen hevder de er kvalitets-likere, at om de for en gangs skyld trykker liker så vet man at det er snakk om et virkelig morsomt, virkelig spennende, virkelig opplysende, virkelig utrolig, virkelig søtt, virkelig sjarmerende eller virkelig smart innlegg.
Blæh, sier jeg.
Er det flaut å vise at du liker?
Er du etterlyst av politiet og unngår å legge igjen spor?
Vil du ikke at folk skal bli høye på pæra av for mange "laiks"?
Eller er du bare lat?
Nå prøvde jeg å legge inn en fiffig liker-knapp her, men det ble visst for fiffig. Ja ja. Du får like uten å like, da. Eller gjerne kommentere. Takk.
Elisabeth, ikke gjerrig på laiksa.
Etiketter:
betraktninger
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
jeg deler din raushet med laiks'er. Skulle ofte ønske det var laik-knapp på bloggen min også. Den føles litt ensom av og til. Som i kveld..
SvarSletteneste jeg ikke Laiker i vei uten videre er kommersielle FB sider. Der er jeg bevisst på hva jeg vil knytte navnet mitt til og ikke. Holder meg stort sett til ideelle formål og interessegrupper. De som skal tjene penger kan gjøre det uten meg :)
I like you! :)
Ja, kommersielle aktører er noe helt annet!
SlettNoen av dem er facebook-snikerne... det er dem som er der, men som ikke poster noe, men bare ser... og later som de ikke har sett, for det er ikke alle som syns det er tøft å være på facebook. Men så avslører de seg ved at de har lest ditt og lest datt... Jeg er heller ikke gjerrig på laiksa :)
SvarSlettJa, akkurat sånn er det!
SlettJeg er en laiker! :D
SvarSlettAlt etter dagsform, egentlig. Samme med kommentarer, det er ikke alltid jeg har tid til å legge igjen spor (smugleser fra jobb, eh...)
SvarSlettLaiks er gøy, jeg både gir og får.
SvarSlettOg jeg LIKER innlegget ditt og har delt det på FB-sida mi. :-)
SvarSlettLitt dumt når man kommer på jobb og en kollega eller to kommenterer at de har sett noe jeg har lagt ut på sida mi. De er liksom ikke "aktive" der, nok til å kommentere eller trykke LIKER. Hadde jo vært koselig med en tilbakemelding. Resultatet er at jeg har fjernet flere venner/kolleger fra forskjellige album jeg legger ut ting i - siden de aldri gir tilbakemelding. Da blir jeg enda kjedeligere å følge med på. *haha* Men VENNER vil de være med meg.
Hei Elisabeth, lenge siden sist!
SvarSlettDeilig frustrasjon du her gledelig utblåser.
Jeg er helt enig i problematikken.
Så lenge man kjenner en ørliten tendens til dragning i smilebåndet SKAL det "LAIKES"! Utfordringen er når det dukker opp en antigladsak på FB som man liker at noen deler. Man liker ikke saken, men liker delingen. Skal man da "laike"?
Bli venn med meg på Facen du så skal jeg "Laike" til jeg blir grønn i åsynet.
Sees,
Blomsterstjernen.
Liker
SvarSlettJeg har til og med liker-knapp på alle innlegg i bloggen min, hvor man anonymt kan trykke tommel opp eller ned, den blir glatt oversett. Mange som snikleser der inne også.... ;)
SvarSlettNår det gjelder facebook klikker jeg liker på det jeg liker og overser det jeg ikke liker. Jeg er pinlig enkel!
Kanskje man burde ha en sånn "om kontoen din ikke har hatt aktivitet i løpet av en måned så får du kun se reklame"? Dvs at alle må gjøre noe, like noe, poste noe eller kommentere? :D
Så pinlig enkel er jeg også! Å like ting man ikke liker, er misforstått høflighet.
SlettMåtte tenke litt på den, og erklærer meg delvis skyldig, kanskje jeg er en "periodeliker" eller "selektiv liker"
SvarSlettNår jeg IKKE trykker "like" selv om jeg liker:
- er jeg deppa og trist selv.
- har jeg egentlig ikke tid til FB i det hele tatt
- er jeg egentlig innom for å sjekke treningsgruppene for å se om jeg har noen å trene med og skroller nedover for å se hva som skjer ellers i forbifarten.
- sitter jeg på jobben og vil ikke signalisere at jeg er på FB, mens jeg er der...
- er det helt greit å ikke flagge mening eller synspunkt, og det har kanskje litt med jobben min å gjøre
- er det hun/han som alltid er så "inn i helvete velykket" og skal gni det inn gjerne, 2-3 ganger om dagen. (spes kombinert med punkt 1)
- er det en ting venner av gutta mine eller gutta selv som har lagt ut, "mamma - det er flaut at DU gjør det"
- har jeg fått kommentarer som "du liker ALLTID en vennines greier, men ALDRI mine" , og det kan jo selvsagt være sant, enten fordi jeg misser eller fordi jeg ikke liker, men det blir litt slitsomt å måtte være så bevisst.
- når noen sier "lik hvis du er..." eller "del hvis du er..."
- tenker jeg rett og slett ikke over at jeg burde like..., distre serru
- reflekterer jeg over at jeg synes det blir litt rart og kanskje litt teit med et par venninner som liker virkelig ALT.
Noen ganger er jeg forresten mer tilbøyelig til å LIKE det som har få likes enn de som har fått mange - i god sosialdemokratisk ånd, og ikke fordi jeg er redd for at folk skal bli høye på pære, men for å gi bekreftelse på de som får få likes.
Jeg får piggene ute, og blir barnslig trassig når noen sier at jeg SKAL like,
og når jeg leser gjennom det jeg skriver, heller jeg til at jeg er en BEVISST liker. Ikke super kvalitetsbevisst, ikke flau (jo kanskje noen ganger, så ærlig skal jeg være), ikke etterlyst eller lat.
Mvh Kari Anne
PS! Jeg LIKER bloggen din :)
Tusen takk for et særdeles godt innlegg i debatten.
SlettEnig med deg! Fryktelig mange sitter på sidelinja og gløtter og liker, men legger ikke igjen et spor..og tillegg har de samme veldig mange meninger om hva folk skriver eller legger ut på fb...
SvarSlettJeg har sagt til disse, at hvis alle var like anonyme som dem, så hadde ikke fb eksistert, og de ville ikke hatt denne underholdningsarenaen..det koster så lite å fortelle at du har sett/lest noe du "likte" :)
Enig med Kari Anne her oppe i samtlige punkt. Jeg liker når det er noe jeg virkelig liker, og trykker ikke liker hvis det er helt ok eller jeg faktisk ikke liker det. Kall det gjerne gjerrig, jeg velger å kalle det bevisst...:) de som likrr alt og poster noe hele tiden, merker jeg fort at jeg lett blar over..mer spennende med de som har en tanke bak det de velger å poste!
SvarSlettUansett, vi er alle forskjellige, og liker forskjellig. Men tenkt at i samfunnet vårt er dette faktisk et tema - om man trykker liker eller ikke..! Nesten skremmende...mest forundret er jeg nok over at jeg lot meg engasjere såpass at jeg faktisk skrev en kommentar..;-)
Ha en fin dag;-)
Jeg LIKER at du lot deg engasjere.
SlettJeg synes jeg er ganske så raus med likinga. Men er veldig enig med Kari Anne over her.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg har ikke FB og liker dermed ingenting:) ikke får jeg dermed smuglest noe som helst heller...men jeg kan nok være innom å kikke litt på blogger uten å kommentere alltid og nå følte jeg meg litt skyldig så da legger jeg igjen en kommentar:) liker bloggen din:)
SvarSlettAlltid stas med kommentarer, tusen takk. Å kommentere et blogginnlegg krever litt mer innsats enn å putte fingeren på liker-knappen, så du trenger ikke føle deg truffet.
SlettJeg er ikke aktiv på FB ( som i mine øyne egentlig er Fredriksstad Blad :-) ), men når man liker noe skal man alltid fortelle det! Man skal også ti stille hvis man ikke liker noe, med mindre det går på prinsippene løs, eller noen ber om din absolutte mening. Jeg er ikke flink til å gi tilbakemeldinger på blogger, oftest fordi det er pause-lesing. Jeg liker bloggen din Elisabeth. Dette innlegget får en ekstra laiks av meg. Hilsen Anne som er ferdig med pausen og skal ut og rake hyttetomta i solskinnet igjen.
SvarSlettTusen takk!!!
SlettGått skrevet!
SvarSlettSelv må jeg innrømme at jeg ikke trykker liker på delte innlegg - som jeg ikke vet hvor stammer fra. Selv om de er aldri så søte og morsomme. Men har noen lagt ut noe de selv har fotografert, skrevet m.m. Da liker jeg.
Så bra skrevet , jeg er raus med likes :-) synes det er brukelig å gi en tilbakemelding til dine *venner' på FB. Hvorfor være venner om man bare ignorerer det som blir skrevet, uansett om man liker det eller ikke. Kom tilfeldigvis innom bloggen din og har stor kost meg med å lese gjennom her, mye tatt rett på kornet :-) gleder meg til å følge deg videre :-)
SvarSlett