Noen ganger er det ålreit å være treig

Jeg er vel ikke av den mest tålmodige typen, det skal erkjennes.
Noe av det jeg er dårligst på er å rusle. Rusle og plystre. Det med plystringa er i grunnen irrelevant i denne sammenhengen, men det at jeg er dårlig på å rusle gir muligens et bilde på mitt daglige tempo.

Ok, jeg kan være sabla god på å slite sofaen også, men når det først er fart, så er det fart. Jeg elsker følelsen av å være effektiv. Derfor hadde jeg som vane en gang i tida å løpe hjem fra trikkeholdeplassen framfor å gå. Å løpe går som kjent raskere, det er mer effektivt.

En gang for sånn tusen år sida, en periode jeg levde litt fra hånd til munn og tok strøjobber, fikk jeg en todagers jobb på lageret i en butikk. De venta inn en haug med varer som skulle pakkes ut, prises og klargjøres for utsending til flere butikker. Han som vanligvis hadde denne jobben var bortreist eller sjuk eller noe.

Så jeg troppa opp til denne todagers jobben og peisa på. Jeg pakka ut vare etter vare, ordna meg et effektiv samlebåndsystem (typisk meg), prisa varene, sorterte og pakka til butikkene.

Etter lunsj første dagen hadde jeg tatt unna de eskene som var satt fram så jeg gikk til sjefen og spurte hvor resten av eskene var. Han blei veldig paff. Det var ikke flere esker. De eskene jeg hadde tatt på en halv dag var alle varene, en jobb de hadde estimert skulle ta dager. Jeg tror jeg satte han jeg vikarierte for i et dårlig lys, gitt.

Noen ganger kan det imidlertid lønne seg å være litt treig. Hadde jeg for eksempel vært bittelitt raskere ute her om dagen, hadde jeg blitt truffet av den bilen som overså den røde lyset og peisa over gangfeltet sånn cirka tolv centimeter foran nestippen min.

Ved å være treig og ha beslutningsvegring, sparte jeg nylig jammen meg 500 kroner også.


Lørdag:
Madame og Mann er ute for å handle inn til den obligatoriske helge-tacoen når vi ramler over denne saken.

Hm, skulle vi slå til? Vi mente det var en god pris. Betjeningen kunne opplyse at de kun hadde noen få griller igjen, at dette var et kampanjetilbud og at prisen kunne være en helt annen allerede på mandag.

Det føltes ikke helt riktig å hoppe på "første og beste" tilbud uten å ha sjekka noen andre griller. Så vi dro hjem tomhendte. Vi tok sjansen på at 1) prisen ville være den samme mandag eller 2) det ville dukke opp andre gode tilbud.

Vel, vi fikk på en måte rett. Betjeningen fikk også rett. Rett i at prisen kunne være en helt annen allerede mandag.

Mandag:
Madame er på vei hjem fra optikeren etter å ha fått påvist aldersrelatert synsutvikling, men får likevel øye på denne.

Samme grill, samme butikkjede, 500 kroner rimeligere!

Fy fader, tenk om vi hadde slått til på det tilbudet på lørdage?. Da hadde jeg blitt en smule irritert om jeg så det bedre tilbudet mandag. Mer enn en smule irritert også, tror jeg.

Men ok, det finnes en moral i denne historien. Flere kanskje. Det kan lønne seg å være litt treig!

Det er notert.

Fin fredag, folkens! Her er planen å være veldig treig på sofaen.


Elisabeth, lønnsom treig