Geografi og samfunnskunnskap

Trollet og jeg småløper i retning Akerselva, hutrende en forblåst høstdag.

-Hva heter det her, undrer Trollet.
-Grønland, svarer jeg kjapt
-Ja, mormor har fortalt at det er kaldt på Grønland.
-Nja, det var nok landet Grønland mormor tenkte på. Grønland er både en bydel i Oslo og et land. Et is-land.
-Yeah, is! Utbryter Trollet.
-Nei, nei, is og snø og kaldt.

Ikke så greit når steder har samme navn. Veldig ugreit egentlig det der. Frogner har for meg alltid vært et pent strøk i Oslo, men jammen meg er det ikke et sted på Øvre Romerike også. Ikke rart folk havner feil. Nuvel.

Turen gikk videre langs idylliske Akerselva, med de ikke fullt så idylliske innslagene av tiggere, uteliggere og narkomane.

Og som den samfunnsorienterte mamma jeg er, ble det naturlig å snakke om disse elementene. Om hvordan noen ikke har jobb og dermed ikke noe hus og må overnatte i kulda under Vaterlandsbrua.

Og Trollet er jo godhjerta og løsningsorientert og mente bestemt at noen måtte gi bort et hotell til disse stakkarne. -De trenger jo bare ett hotell, det kan de vel få?

Og så var det de narkomane, da. Et naturlig tema etter at jeg prøvde å forklare hvorfor mange ikke tør å gå akkurat her når det er mørkt. At de er redde for å bli rana av desperate narkomane som trenger penger til "medisinen" sin. Og mens vi gikk der, passerte vi et eksemplar med knekk i knærne og ustø gange. Men Trollet var så opptatt av samtalen, den høye vannstanden, endene og sperringen som jeg antar politiet har satt opp for å hindre campinggjester under brua, at hun ikke la merke til "knekk-i-knærne-mannen".

Da jeg senere fortalte at vi hadde passert en narkoman, ble hun veldig opptatt av å vite hvordan jeg kunne vite at han var narkoman og speida etter flere av arten.

Men det var nokså folketomt langs elva akkurat på dette tispunktet. Kun et par-tre selgere spotta jeg. Og siden jeg var så godt i gang med å belyse denne dystre virkeligheten, så nikka jeg mot en og sa: -Han der selger narkotika, tror jeg. Og se, der kommer det en for å handle av ham. Og vips hadde vi overvært et salg og kjøp også gitt.

Ja, ja, dette er også en del av den verdenen vi lever i. Over alt finnes det mennesker som ikke har det like bra som oss. Både på Afrikas Horn og i Oslo. Og sånt mener jeg barna bør få høre om også. Verden er urettferig på mange plan. Ikke bare når sjuåringen blir nekta dagens tredje is.

Hva synes du, er det ok å snakke om livets mer dystre sider med barna? Kjør debatt!

Elisabeth