Jeg er en periodeleser. Begynte altså i påsken og leste vel da en 250 sider mellom alle skiturene kremt og påskekrimmen. Deretter lå boka lenge, ble noen få sider nå og da. Tok den med på Italiaferie i juni og kom et godt stykke lenger og så har jeg jevnt og trutt lest meg gjennom alle de 910 sidene. Ja, 910 sider!
Bok til høyre
Jeg kunne aldri vært bokanmelder. Ikke fordi jeg hadde vært fri for noe vettugt å si om en bok, men rett og slett for at jeg bruker for lang tid. Hadde missa deadline med en sånn cirka tre måneder. Det er ikke det at jeg leser saaakte, men det finnes så mye annet å ta seg til. Jeg blit avsporet. Har blitt mer skriving og drodling og blogging denne våren.
Men nå er altså prosjektet fullført. Boka har fått mye omtale og det er velfortjent. Det er en spennende historie fra værkligheta om jeg-personen som rømmer fra fengselet i Australia, havner i Bombays slum, jobber seg opp i mafian der, smugler våpen til Afghanistan og deltar i krigen mot Sovjet.
Det er et godt driv gjennom boka og forfatteren holder på spenninga. De mange filosofiske betraktningene kan jeg spare min begeistring for. Beklager, men det er historien jeg er interessert i. Hva skjer videre med Lin?
Det er en historie som gir et innblikk i en rå, naken og brutal verden. Detaljert beskrevet så man nesten føler lusene bite deg i nakken mens du leser.
Rundt side 750 eller deromkring, dalte min interesse. Da satte historien fart, liksom for å komme i mål og møter mellom mennesker som tidligere i boka ville ha blitt beskrevet langt mer inngående, ble hurtig skildret. På dette stadiet i boka må jeg innrømme at jeg gikk litt surr i de fremmede iranske, indiske og pakistanske navnene og hadde problemer med å holde koll på hvem som var hvem.
Gjennom hele boka var jeg spent på slutten. På coveret står det nemlig at forfatteren, Gregory David Roberts (Lin) tast til fange og soner i Tyskland. Jeg håpet at jeg som leser ville få svar på hvordan han til slutt ble tatt, etter rundt 15 år på rømmen. Og hvorfor i Tyskland?
Det fikk jeg ikke svar på. Boka slutter liksom bare. Ja, hovedpersonen får svar på et par viktige spørsmål på de siste sidene, men jeg som leser sitter igjen med mitt ene: Hva skjedde så? Jeg får prøve å finne svar på Youtube. Forfatteren har visst vært gjest hos Skavlan også, det må ha vært det ene programmet jeg gikk glipp av.
Anbefaler uansett boka, om det fortsatt finnes noen som ikke har lest den. Hvorfor er uthevet i rødt.
Elisabeth
Litt beskjemmet må jeg innrømme at jeg ikke engang har hørt om "Shantaram", men å lese ferdig hvilken som helst bok på 910 sider er en bragd.
SvarSlettHar noen bøker jeg aldri har klart å lese ferdig, deriblandt "Ringenes Herre" (før den ble film) og "I rosens navn". Vet ikke hva det er, får det bare ikke til.
Donald Duck leser jeg imidlertid hver uke! :)
God søndag!
Ja, hva skal jeg si..... BEUNDRINGSVERDIG!!!
SvarSlettNå skal jeg spørre om noe jeg har lurt litt på. De der husmorpoengene... hvordan får du de? Sneglemord skjønner jeg jo, men.... skulle gjerne hatt noen husmorpoeng! :)
SvarSlettHar lest den.
SvarSlettHaha, lo godt når jeg så bildet med undertekst. Vet ikke helt om jeg kommer til å satse på denne boka når bokanmelderen på påstår at "..forfatteren holder på spenningen" og samtidig forteller at hun har brukt tre måneder på å lese boka.. ;)
SvarSlettEn fargesprek nøkkelpung er ikke så dumt kan du skjønne. Men en i skinn holder nok formen bedre. Min pung er blitt såkalt sjarmerende skjev (sier man ikke det om håndlagde ting?) etter et halvt år med tunge nøkler som drar i den ene siden. Men nå har jeg forandret på de så de er litt sånn sjarmerende skjev fra begynnelsen av ;)
hehe, jeg er akkurat ferdig med en enda heftigere murstein - World without end av Ken Follett. Den var 1240 sider! Anbefales, men da må du først lese Pillars of the earth - som var litt kortere ;)
SvarSlett